Rt-1974-455
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1974-04-20 |
| Publisert: | Rt-1974-455 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 35B/1974 |
| Parter: | Statsadvokat Magnar Flornes, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans A. Hegje). |
| Forfatter: | Bølviken, Mellbye, Roll-Matthiesen, Elstad, Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §166, §167, §52, §62 |
Dommer Bølviken: Romsdal forhørsrett avsa den 25. januar 1974 dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1948, dømmes for forbrytelse mot straffelovens §166 første ledd til en straff av fengsel i 21 - tjueen - dager.»
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til domsgrunnene.
Grunnlaget for domfellelsen var siktelse etter straffelovens §166 første ledd for:
a) fredag den 16. november 1973 overfor lensmannsbetjent Håkon Søraas å ha gitt uriktig forklaring som vitne under etterforskning av tyverisak mot B,
b) lørdag den 24. november 1973 under rettslig avhør for Romsdal forhørsrett å ha gitt samme uriktige forklaring.
Det fremgår av domspremissene at A ble funnet straffskyldig etter begge siktelsens poster. At han ble dømt for to overtredelser av straffelovens §166 er dog ikke kommet til uttrykk i domsslutningen, likesom fastsettelsen av straffen til 21 dagers fengsel ikke er i samsvar med straffelovens §62.
Statsadvokaten i Møre og Romsdal har til gunst for domfelte påanket dommen på grunn av uriktig lovanvendelse for så vidt angår domfellelsen etter siktelsens post b.
Jeg finner at anken må tas til følge.
A kunne, etter at han hadde gitt den uriktige forklaring til lensmannsbetjent Søraas den 16. november 1973, ikke i forhørsretten den 24. november 1973 forklare seg riktig uten derved å utsette seg selv for straff. Etter straffelovens §167 annet ledd kommer da straff etter §166 ikke til anvendelse, jfr. i denne forbindelse blant annet Høyesteretts kjennelse inntatt i Rt-1968-391. Da A uriktig er dømt for sin forklaring i forhørsretten den 24. november 1973, antar jeg at dommen for så vidt må bli å oppheve.
For den uriktige forklaring som er omhandlet i siktelsens post a), mener jeg straffen bør settes til 21 dagers fengsel. Jeg mener videre at denne straff bør kunne gjøres betinget. Generalpreventive hensyn tilsier riktignok at det anvendes ubetinget fengselsstraff for uriktig vitneforklaring med mindre særlige grunner foreligger. Jeg finner imidlertid at omstendighetene i dette tilfellet er så vidt spesielle at betinget straff kan forsvares. Jeg viser til det som i dommen er nevnt om bakgrunnen for at A forklarte seg uriktig, men legger særlig vekt på at han, etter
Side:456
at han lørdag den 24. november hadde gjentatt den uriktige forklaring i forhørsretten, mandag den 26. november selv henvendte seg til politiet og avgav en riktig forklaring. Jeg peker ellers på at det dreier seg om en tidligere ustraffet ung mann.
Jeg stemmer for denne
dom:
A, født xx.xx.1948, dømmes for forbrytelse mot straffelovens §166 første ledd til en straff av fengsel i 21 - tjueen - dager. Fullbyrdelsen av straffen utstår i medhold av straffelovens §52 flg. med en prøvetid av 2 - to - år.
Forhørsrettens dom oppheves for så vidt A er dømt etter straffelovens §166 første ledd for uriktig forklaring i Romsdal forhørsrett den 24. november 1973.
Dommer Mellbye: Med hensyn til lovanvendelsen vedrørende domfeltes rettslige forklaring 24. november 1973 er jeg enig med førstvoterende.
Derimot finner jeg at straffen for det gjenværende forhold, hans forklaring for politiet 16. november 1973, bør forbli ubetinget. Hensynet til den alminnelige lovlydighet krever etter mitt skjønn at hvis det ikke foreligger ganske særlige omstendigheter, bør det anvendes ubetinget fengselsstraff overfor den som aktivt motvirker etterforskningen av straffbare handlinger ved å avgi falsk forklaring. At domfelte i nærværende sak har ergret seg over at et tilsynelatende diskresjonsbrudd har brakt ham inn i etterforskningen og også av andre grunner følte motvilje mot å forklare seg, kan jeg ikke se har noen naturlig relevans til en forgåelse av denne karakter. Jeg kan heller ikke legge synderlig vekt På at domfelte selv tok initiativet til å korrigere sine forklaringer. Politiets opptreden da viste at hans tidligere forklaringer ble antatt ikke å være riktige, dels hadde han allerede skapt atskillige vanskeligheter for etterforskningen og den fortsatte straffesak om det tyveri domfeltes forklaringer gjaldt.
Dommer Roll-Matthiesen: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Bølviken.
Dommerne Elstad og justitiarius Ryssdal: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overenastemmende med førstvoterendes konklusjon.
Side:457