Rt-1974-464
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1974-04-27 |
| Publisert: | Rt-1974-464 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 42B/1974 |
| Parter: | Statsadvokat Ole Haugstad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Elstad, Lorentzen, Blom, Schweigaard Selmer, Leivestad |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §166, Løsgjengerloven (1900) §17, §228, §257, §52 |
Dommer Elstad: Nedre Telemark herredsrett avsa 4. februar 1974 dom med slik domsslutning:
«A født xx.xx.1947, dømmes for forbrytelse mot straffelovens §166 første ledd, til betinget fengsel i 30 - tretti - dager uten tilsyn og med en prøvetid på 2 - to - år.
Saksomkostninger ilegges ikke.»
Dommen ble avsagt under dissens. Rettens formann stemte for en straff på ubetinget fengsel i 21 dager.
Statsadvokaten i Vestfold, Telemark og Aust-Agder har påanket dommen på grunn av straffutmålingen. Det anføres at ubetinget fengselsstraff burde vært anvendt. I den forbindelse er vist til dom gjengitt i Rt-1971-1128.
Side:465
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens domsgrunner.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge. Etter Høyesteretts praksis i saker av den aktuelle typen skal det anvendes ubetinget fengselsstraff hvis det ikke foreligger særlige omstendigheter. Jeg kan ikke se at det er tilfellet her. Domfelte gav avvikende forklaringer for politiet 5. mars 1973 og overfor retten 5. juni s. å. En av disse forklaringer må være usann. De ble avgitt i forbindelse med strafforfølgning mot en som var siktet og senere tiltalt for bilkjøring i beruset tilstand, og som også ble dømt for forholdet. For så vidt kan det synes mest sannsynlig at den rettslige forklaringen av 5. juni 1973 var den uriktige. For utmålingen av straffen spiller dette imidlertid ingen praktisk rolle, jfr. i denne forbindelse uttalelsene i dommen som er gjengitt i Rt-1971-1128.
Jeg stemmer for denne
dom:
I herredsrettens dom gjøres den endring at bestemmelsen om at fullbyrdelsen av straffen utsettes, går ut.
Dommer Lorentzen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Blom, Schweigaard Selmer og Leivestad: Likeså.
Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Hans Cappelen med domsmenn):
A er født xx.xx.47. Han bor på - - - og er løsarbeider. Han oppgir inntekten siste år til å være 34000 kr. og han er ugift.
Strafferegistret viser at han 22.05.70 er dømt for overtredelse av vegtrl. §31, jfr. §22 første ledd, med utsatt straffeutmåling, samt har en påtaleunnlatelse for overtredelse av strl. §257 fra 23.06.66.
Bøtefortegnelsen fra Notodden politikammer av 12.11.73, viser at han har disse forelegg: 1) 01.12.67, Alkoholl. av 05.04.27 §54, bot kr. 100,- 2) 02.02.73, Strl. §228 første ledd, drukkenskapsl. §17, bot kr. 300,-. - - -
Følgende saksforhold er bevist:
Om ettermiddagen søndag 04.03.73 traff tiltalte B ved Bøens kiosk, Gvarv. B hadde med seg en Volkswagen varebil og en venn til å kjøre denne for seg. Denne vennen og B kjørte tiltalte til Bø for å taue fra Bø til Gvarv tiltaltes bil, som hadde fått motorstopp. Tauingen ble foretatt med tiltalte ved rattet i Bs bil. Etter tauingen kjørte tiltalte Bs bil nok en gang til Bø og tiltalte satte av Børheims venn, for etterpå å kjøre tilbake til Gvarv. Der forlot han B og bilen ved Texaco-bensinstasj nen ca. kl 18.
Samme kveld oppsøkte lensmannsbetjentene Øverland og Prestholdt tiltalte på bopel og spurte etter B. Neste dag Kl. 09.30 oppsøkte Øverland igjen tiltalte på bopel og spurte om tiltalte var villig til å avgi forklaring. - - -
Side:466
I denne forklaring inngår følgende: «I den tiden V. var sammen med B var han en del alkoholpåvirket, slik at han var åpenbart beruset. V. så ikke at han drakk noe og han hadde heller ikke drikkevarer med seg i bilen.» Tiltalte viser til at ordbruken ikke var direkte valgt av ham, og at ordene har et visst juridisk-teknisk preg. Men retten finner det bevist at tiltalte forsto den sentrale meningen til ordene og at han var klar over den styrken som karakteristikken hadde. Retten finner det også bevist at tiltalte var klar over at hans forklaring ville bli brukt som bevis både ved spørsmål om tiltalebeslutning og under en senere avgjørelse av skyldspørsmålet i saken mot B.
05.06.73 under hovedforhandlingen i Nedre Telemark herredsrett var tiltalte vitne i straffesaken mot B og endret da sin forklaring til: «at tiltalte/B ikke var påvirket av alkohol under kjøringen den 4. mars 1973 om ettermiddagen», ifølge den protokollerte vitneforklaring. Retten finner det ikke bevist at tiltalte var under press fra B som satt i varetektsfengsel 52 dager før domsavsigelsen av 08.06.73.
Retten finner det ikke bevist hvilken av disse to forklaringer som er falsk, men behøver ikke ta stilling til dette ved avgjørelsen av skyldspørsmålet. Tiltalte hevder at det bare må anses å være nyanseforskjell mellom forklaringene, men retten finner at de to forklaringene er i motstrid med hverandre, og at enten den ene eller den andre kan være riktig. I ethvert fall er såvel de objektive som de subjektive straffbarhetsvilkår oppfylt for tiltaltes vedkommende. Retten finner det bevist at tiltalte har forholdt seg som i tiltalebeslutningen. Han er dermed skyldig i overtredelse av den lovbestemmelse som er nevnt der.
Ved straffutmålingen har retten delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet - de to domsmennene - finner at straffen passende kan settes til betinget fengsel i 30 dager uten tilsyn og med en prøvetid på 2 år. Det anføres i formildende retning at handlingen ikke ga noen personlig vinning for tiltalte, samt at den falske forklaring kan være gitt for lensmannsbetjenten og ikke for retten. Straffullbyrding anses ikke påkrevd verken av hensynet til tiltalte selv eller av allmennpreventive hensyn, jfr. strl. §52.
Mindretallet - rettens formann - finner at straffen passende kan settes til ubetinget fengsel i 21 dager.
Ved straffutmålingen er i skjerpende retning tatt i betraktning tiltaltes tidligere straffbare forhold og den særlige betydning det har for rettshåndhevelsen at vitneforklaringer er sannferdige. Det var ingen særlige omstendigheter å anføre i formildende retning, etter mindre tallets syn. - - -