Rt-1975-43
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1975-01-23 |
| Publisert: | Rt-1975-43 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 11B/1975 |
| Parter: | Statsadvokat Ragnar Roaldset, aktor mot B (forsvarer høyesterettsadvokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Blom, Leivestad, Mellbye, Bendiksby |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §17, Straffeloven (1902) §52, §22, §31 |
Dommer Schweigaard Selmer: Oslo forhørsrett avsa 11. november 1974 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1956, dømmes for forseelse mot vegtrafikklovens §31, jfr. §22 første ledd, til en straff av fengsel i 21 - tjueen - dager.
Straffens fullbyrdelse for A utstår med hjemmel av strl. §52, ff. og med en prøvetid på 2 - to - år.
B, født xx.xx.1951, dømmes for forseelse mot vegtraffikklovens §31, jfr. §17 annet ledd, til å betale statskassen en bot stor kr.500,- - fem hundre kroner - subsidiært 10 - ti - dagers fengel.»
Politimesteren i Oslo har anket til skerpelse av straffen for så vidt angår B, idet det hevdes at det her «burde vært anvendt ubetinget fengelsestraff i samsvar med alminnelig praksis i parallelle saker»
saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av forhøsrettens domsgrunner.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
Innledningsvis bemerkes at jeg er uening med forhørsretten når den omtaler bøtestraff som den «prinsipale» straff for overtredelse av veitrafikklovens §17 annet ledd, jfr. §31. Høyesteretts syn er overfor den samme forhørsrettsdommer allerede tidligere kommet til uttrykk i Rt-1974-778, der det fremholdes at den straff som skal anvendes, «må bero på en bedømmelse av de konkrete forhold i saken og på den vekt som retten finner å burde tillegge de almenpreventive hensyn som gjør seg gjeldende»
I nærværende sak hadde så vel bilens eier, B, som den han overlot bilkjøringen til, A, begge deltatt i et ungdomslag der det ble nytt alkohol. Begge var beruset da kjøringen fant sted. Bilføreren, A, hadde en akoholkonsentrasjon i blodet på 1,45%.. Til tross for at B var klar over at A hadde drukket brennevin og øl, overlot han ratten til A og tillot at denne kjørte en lengre strekning fra Stovner til de ble stoppet av politiet i Oslo sentrum. Nevnes bør det jo også at A var bare forventes å være den mest ansvarsbevisste av de to.
Jeg finner at Bs forhold kvalifiserer til en ubetinget fengelsestraff. Enhver kjøring med beruset bilfører representerer en fare, og det bør derfor legges et strengt ansvar på en bileier som lar en beruset person kjøre sin bil.
Fra forsvarets side er fremholdt at det vil virke urimelig
Side:44
om B får en ubetinget fengselsstraff når straffen for bilføreren er satt til betinget fengsel. Hertil bemerkes at det ikke er anket over straffutmålingen for så vidt angår A, og dernest at B på grunn av sin alder må forutsettes å være den mest modne av de to.
Straffen finnes passende å kunne settes til fengsel i 21 dager. Boten faller bort.
Jeg stemmer for denne
dom:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at straffen for så vidt angår B settes til fengsel i 21 - tjueen - dager.
Dommer Blom: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Leivestad, Mellbye og Bendiksby: Likeså.