Rt-1976-154

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1976-02-14
Publisert:	Rt-1976-154
Stikkord:	Odelsrett
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 14B/1976
Parter:	Steinar Schinnes (høyesterettsadvokat Trond Buttingsrud) mot 1. Svein Myhre, 2. Hans Jørgen Schinnes (høyesterettsadvokat Georg Lous).
Forfatter:	Stabel, Schweigaard Selmer, Mellbye, Leivestad, Bendiksby
Lovhenvisninger:	Skifteloven (1930) §62, Odelsloven (1821), Tvistemålsloven (1915) §176, §180, §65, Skjønnsprosessloven (1917) §76

Dommer Stabel: Saken gjelder krav fra Steinar Schinnes om løsning på odel av eiendommen Haug Nordre, gnr. 256 bnr. 1 i Ringerike. Kravet er rettet mot hans dattersønn Svein Myhre, som i juni 1974 fikk skjøte på eiendommen fra en av Steinar Schinnes's brorsønner, Hans Jørgen Schinnes. Kravet er videre rettet mot Hans Jørgen Schinnes selv, idet denne fikk eiendommen tilbakeskjøtet til seg fra Svein Myhre etter at forliksklage i saken var reist.

Odelskravet ble bestridt av de to saksøkte, dels med den begrunnelse at det dreide seg om odelssvik - misbruk av odelsretten - dels på det grunnlag at Steinar Schinnes som medarving til eiendommen tidligere hadde underskrevet skifteskjøte på den til Hans Jørgen Schinnes slik at han i kraft av «hjemmelsansvar» var avskåret fra å gå til odelsløsning overfor skjøtemottakeren og dennes rettsetterfølgere.

Ingen av innsigelsene ble tatt til følge av Ringerike byrett, som den 18. oktober 1974 avsa dom med denne domsslutning:

«1. Svein Myhre og Hans Jørgen Schinnes dømmes til sammen å utstede skjøte på Haug Nordre gnr. 256 bnr. 1 i Ringerike til Steinar Schinnes mot betaling av kr. 875.000 - åttehundreogsyttifemtusenkroner - med fradrag av de heftelser som hvilte på eiendommen ved forliksklagens forkynnelse.

2. Hans Jørgen Schinnes fraviker eiendommen 14. april 1975.

3. Svein Myhre og Hans Jørgen Schinnes betaler in solium saksomkostninger til Steinar Schinnes med kr. 6.600.- sekstusensekshundrekroner - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.»

Svein Myhre og Hans Jørgen Schinnes anket over dommen til Eidsivating lagmannsrett. Lagmannsretten var enig med byretten i at anførselen om odelssvik ikke kunne føre frem, men den fant i motsetning til byretten at Steinar Schinnes's løsningsrett

Side:155

var falt bort som følge av hans medunderskrift på skifteskjøtet.

Lagmannsrettens dom har denne domsslutning:

«De ankende parter Svein Myhre og Hans Jørgen Schinnes frifinnes.

Saksomkostninger oppheves for begge retter.»

Sakens faktiske bagrunn og hva som fra hver side ble gjort gjeldende for byretten og lagmannsretten, fremgår av de to retters domsgrunner.

Steinar Schinnes har anket til Høyesterett over lagmannsrettens dom. Tvistepunktene for Høyesterett er de samme to som for byretten og lagmannsretten. Også Partenes nærmere anførsler er i alt vesentlig de samme som tidligere.

Steinar Schinnes har nedlagt slik påstand:

« 1. Svein Myhre og Hans Jørgen Schinnes dømmes til sammen å utstede skjøte på Haug nordre, gnr. 256, bnr. 1 i Ringerike til Steinar Schinnes mot betaling av kr. 875.000,- åttehundreogsyttifemtusenkroner - med fradrag av de heftelser som hvilte på eiendommen ved forliksklagens forkynnelse.

2. Hans Jørgen Schinnes dømmes til å fravike eiendommen den 14. april 1976.

3. Svein Myhre og Hans Jørgen Schinnes dømmes til in solidum å betale saksomkostninger for alle retter.»

Svein Myhre og Hans Jørgen Schinnes har nedlagt slik påstand:

« 1. Svein Myhre og Hans Jørgen Schinnes frifinnes.

2. Svein Myhre og Hans Jørgen Schinnes tilkjennes saksomkostninger for alle retter.»

Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten og tar da utgangspunkt i spørsmålet om hvorvidt Steinar Schinnes's løsningsrett er falt bort som følge av hans medvirkning til skjøteutstedelsen i 1972. Min begrunnelse ligger på et noe annet plan enn lagmannsrettens, idet jeg i større utstrekning bygger på den konkrete bakgrunn for det som hendte. Avgjørende er for meg følgende:

Steinar Schinnes var sammen med blant andre Hans Jørgen Schinnes, arving i boet etter sin bror Mads Schinnes, som døde i 1971. Skiftet, som fant sted Privat, var basert på at Hans Jørgen Schinnes ifølge testament fra avdøde hadde rett til å overta den faste eiendom for en kjøpesum stor kr. 300.000 mot å overta pantegjeld kr. 100.000, og mot for restbeløpet å utstede et i 20 år avdragsfritt gjeldsbrev til boet. I brev til sine medarvinger av 31. desember 1971 tilbød Hans Jørgen Schinnes å utløse dem kontant mot å få skjøte på eiendommen og mot at Steinar Schinnes sammen med en søster av avdøde og en søsterdatter sørget for odelsfraskrivelse for seg selv, barn, barnebarn og barnebarnsbam, det vil si - så vidt jeg har forstått - fra alle som hadde odelsrett til eiendommen, hva enten de var arvinger i boet eller ikke. Jeg må etter det opplyste gå ut fra at Steinar

Side:156

Schinnes til å begynne med var negativt innstilt til tanken om å arbeide for en alminnelig odelsfraskrivmng. Men hans holdning synes å være blitt endret senere. let nytt brev fra Hans Jørgen Schinnes til samtlige medarvinger av 7. april 1972 heter det i tilknytning til hans tidligere fremsatte oppgjørsforslag:

Forslaget gikk i korthet ut på at kr. 133.000,- ville bli utbetalt straks hvis arvingene fraskrev seg sin odelsrett. Så vidt man kunne forstå var alle enige om, bortsett fra onkel Steinar, å godta dette fremsatte forslag. Onkel Steinar ville imidlertid tenke over saken og etter en samtale med ham tirsdag den 4. ds. sa han seg villig til å forsøke en slik ordning som nevnt. Han presiserte at forutsetningen måtte være at kr. 133.000,- ble utbetalt så snart all odelsfravikelse var ordnet.

På denne bakgrunn tillater jeg meg å medsende et papir, en erklæring, som bes undertegnet av samtlige odelsberettigede i de respektive familier. Når det gjelder fravikelse for umyndige må dette godkjennes av overformynderiet. Når dette er ordnet, vil jeg foreslå at det blir sammenkalt et møte hvor overdragelse og oppgjør blir foretatt.»

Det lyktes imidlertid ikke å få odelsfraskrivelse fra alle de odelsberettigede. Hans Jørgen Schinnes's tilbud falt derfor bort, og boet ble gjort opp ved skjøte til Hans Jørgen Schinnes på testamentets vilkår. Skifteskjøtet ble den 26. mai 1972 uten forbehold underskrevet av alle arvingene i boet, herunder Steinar Schinnes.

Det er riktignok så at Hans Jørgen Schinnes ifølge testamentet hadde krav på å overta eiendommen, og at hans overtakelse således kunne fremtvinges uten medvirkning av arvingene. På bakgrunn av de forhandlinger jeg nettopp har nevnt, og hvor odelsretten og fraskrivelse av den hadde vært sterkt fremme, er det likevel min oppfatning at når Steinar Schinnes uten forbehold underskrev skifteskjøtet, må han derved anses for å ha avskåret seg fra adgangen til å løse eiendommen fra skjøtemottakeren og fra noen som denne frivillig måtte overdra eiendommen til. Han var den best odelsberettigede og må utvilsomt ha vært klart over dette. Og han hadde mulighet for å gjøre odelsretten gjeldende på skiftet uten hensyn til testamentet, jfr. skiftelovens §62. Når han ikke gjorde dette og i den foreliggende situasjon heller ikke tok noe forbehold om å gjøre odelsretten gjeldende senere, måtte Hans Jørgen Schinnes etter min mening kunne innrette seg etter at Steinar Schinnes nå var ute av bildet som odelspretendent i forhold til ham. Dette så meget mer som Steinar Schinnes var 78 år gammel og hadde trukket seg tilbake fra aktivt jordbruk.

Etter mitt syn på dette spørsmål blir det ikke nødvendig for meg å ta standpunkt til spørsmålet om hvor vidt søksmålet er utslag av odelssvik eller misbruk av odelsretten.

Det blir mitt resultat at lagmannsrettens dom må stadfestes.

Jeg er enig i lagmannsrettens avgjørelse av spørsmålet om saksomkostninger, men antar at Steinar Schinnes bør betale saksomkostninger for Høyesterett i medhold av tvistemålslovens

Side:157

§180 første ledd. Ankemotpartene har levert omkostningsoppgave i medhold av tvistemålslovens §176 annet ledd. Saksomkostningene settes til kr. 8.000.

Jeg stemmer for denne

dom:

Lagmannsrettens dom stadfestes.

I saksomkostninger for Høyesterett betaler Steinar Schinnes til Svein Myhre og Hans Jørgen Schinnes i fellesskap 8.000 - åtte tusen - kroner.

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.

Dommer Schweigaard Selmer: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Mellbye, Leivestad og Bendiksby: Likeså.

Av byrettens dom (byfogd Per Kaas):

Eiendommen Haug Nordre gnr. 256 bnr. 1 i Ringerike har vært i Schinnes-slektens eie i flere generasjoner. I 1923 overdro Hans Jørgen Schinnes gården til sin nest eldste sønn Mads Schinnes, f. 1892, som satt med den til 1968. Mads Schinnes var ugift og hadde ingen barn. I 1968 overdro han gården til Hans Jørgen Schinnes, f. 1926, som er eldste sønn av Mads Schinnes eldste bror Hans, f. 1890. Ved overdragelsen forbeholdt Mads seg å kjøpe gården tilbake hvis det ble reist odelssak mot nevøen.

Den yngste bror av Mads, Steinar Schinnes, f. 1894, har tre døtre, Liv, f. 1922, Inga, f. 1925 og Kristi, f. 1931. Liv har to sønner, Svein Myhre og Sigmund Myhre. Inga er gift med Gunnar Tangerud. Kristi er gift med Rolf Tangerud.

Inga Tangerud reiste odelssak mot Hans Jørgen Schinnes i 1969. Etter at det var holdt odelstakst og overtakst, overdro Hans Jørgen Schinnes eiendommen til sin onkel Mads. Inga Tangeruds odelsøksmål falt bort, og Mads Schinnes satt med eiendommen til sin død i 1971. Mads Schinnes hadde i 1969 opprettet testamente som bestemte at nevøen Hans Jørgen Schinnes skulle ha rett til å overta Haug Nordre for kr. 300.000,-. I henhold til dette testamente utstedte Mads Schinnes slektsarvinger, hans gjenlevende søsken og de avdøde søskens barn, skjøte på eiendommen til Hans Jørgen Schinnes den 26.5 1972. Skjøtet er tinglyst 30.5 1972. Samme år innledet Inga Tangerud påny odelssak mot sin fetter. Det ble holdt odelstakst og overtakst i 1973, og løsningssak ble reist ved stevning av 27.12 1973. I saksforberedelsesmøte den 16.1 1974 fremla Hans Jørgen Schinnes skjøte av 10.1 1974 hvorved han overdro eiendommen til Liv Schinnes Myhres sønn, Svein Myhre for kr. 820.000,-, som var det beløp overtaksten lød på. Skjøtet ble tinglyst samme dag. Svein Myhre overtok pantegjelden, og for det overskytende utstedte han en pantobligasjon til Hans Jørgen Schinnes på kr. 421.527,03 med 696 rente og 6 % måneders oppsigelse. I en kjøpekontrakt mellom Schinnes og Myhre var det bl.a. bestemt: «Selgeren

Side:158

forbeholder seg rett til livsvarig og vederlagsfritt bruk av eiendommens sidebygning, mot selv å bekoste de med bruken forbundne utgifter, herunder et forsvarlig utvendig og innvendig vedlikehold. Selgeren har rett til for egne midler å foreta istandsettelse av bygningens 2. etasje. Til denne bruksrett hører også garasjeplass for en bil i uthusbygningen».

Kjøpekontrakten ble ikke tinglyst, men den siterte bestemmelse ble inntatt i en erklæring fra Svein Myhre av 23.2 1974, som ble tinglyst 25.2 1974. Her er bruksrettens fem-årlige verdi satt til kr. 25.000,-.

Steinar Schinnes reiste odelssak mot Svein Myhre. 0delstakst ble holdt 5. og 6. juni og avhjemlet 9. juni 1974, hvorved eiendommens verdi ble satt til kr. 875.000,-.

Den 7. juni 1974 utstedte Svein Myhre skjøte på eiendommen til Hans Jørgen Schinnes. Skjøtet er tinglyst 25.6 1974.

Ved stevning av 24.6 1974 reiste Steinar Schinnes odelsløsningssak mot Svein Myhre. Ved prosesskrift av 9.8 1974 inndro Steinar Schinnes Hans Jørgen Schinnes i saken i medhold av tvistemålslovens §65. Rettsmøte til saksforberedelse ble holdt 6. september. Steinar Schinnes fremsatte lovlig løsningstilbud. De saksøkte nektet å motta løsningssummen og å avstå eiendommen. - - -

Det er på det rene, og det er erkjent av begge parter, at Steinar Schinnes har best odelsrett til eiendommen. Svein Myhre har bedre odelsrett enn Inga Tangerud. Hans Jørgen Schinnes har ingen odelsrett, fordi hans far undlot å bruke odelsretten da Mads Schinnes satt med eiendommen. Tvisten mellom partene gjelder to spørsmål. De saksøkte hevder for det første at Steinar Schinnes' søksmål er misbruk av odelsrett og derfor ikke kan føre til løsning av eiendommen. Dernest hevder Hans Jørgen Schinnes at saksøkeren ikke kan løse eiendommen fra ham, fordi saksøkeren var en av skjøteutstederne, da eiendommen ble overdratt til ham av Mads Schinnes' arvinger i 1972. - - -

Retten bemerker:

Steinar Schinnes vil bruke sin odelsrett til Haug Nordre og selv erverve eiendommen for å hjelpe sin datter Inga Tangerud, som i løpet av de siste fem år to ganger har søkt å løse eiendommen fra dens nåværende eier Hans Jørgen Schinnes. Steinar Schinnes har erklært at han akter å etterkomme de bestemmelser som er satt i skjønnslovens §76. Han vil drive eiendommen, med leiet hjelp i den utstrekning det er nødvendig, og etter 3 år vil han overlate den til Inga Tangerud. Det er intet grunnlag for å konstatere på forhånd at han ikke vil forholde seg slik. Og det er intet misbruk av odelsrett overfor Hans Jørgen Schinnes i dette. Vel er det så at Mads Schinnes ønsket det annerledes og ville at nevøen skulle ha eiendommen. Men det er på det rene at Inga Tangerud har odelsrett, mens Hans Jørgen Schinnes ikke har odelsrett, og det er således på ingen måte for å hjelpe noen utenforstående Steinar Schinnes opptrer. Han hjelper sin odelsberettigede datter, som har vist en sterk og vedvarende interesse for å overta eiendommen.

Heller ikke overfor Svein Myhre betegner aksjonen misbruk av odelsrett. Nest etter sin mor og sin morfar er Svein Myhre den best odelsberettigede til Haug Nordre. Han er utdannet skipsmaskinist og har aldri vist noen interesse for å overta jord og skog. Han har kjent

Side:159

til Inga Tangeruds forsøk på å løse Haug, men har selv ikke hatt noen tanke på det. Overdragelsen fra Hans Jørgen Schinnes til Svein Myhre skjedde utelukkende for å hindre Inga Tangeruds løsning av eiendommen. Det er ikke nødvendig å ta standpunkt til om overdragelsen var proforma. Etter tilbakeskjøtningen til den tidligere eier er det iallfall på det rene at Myhre ikke har hatt noen slik interesse av eiendommen at det overhodet kunne være tale om å anse Steinar Schinnes' aksjon som misbruk av odelsrett overfor ham.

Steinar Schinnes' løsningskrav står ikke i noen dårligere stilling overfor påstanden om odelsmisbruk enn det løsningskrav som er behandlet i Rt-1959-406. Retten finner ikke at løsningskravet betegner misbruk av odelsrett.

Om det annet tvistepunkt, som er kalt hjemmelsansvaret, bemerkes: Det er ikke nødvendig å ta standpunkt til saksøkerens anførsel om at han forbeholdt seg å kunne gjøre odelsrett gjeldende, da skjøtet til Hans Jørgen Schinnes fra Mads Schinnes' arvinger ble utstedt i 1972. Selvom det var så at denne skjøteutstedelsen hindret Steinar Schinnes å reise odelssak mot Hans Jørgen Schinnes som mottager av skjøtet, er situasjonen nå en annen. Hans Jørgen Schinnes har nå sin hjemmel fra Svein Myhre, og han kan ikke lenger påberope seg noen særskilt beskyttelse på grunnlag av skjøtet av 1972. Han har nå den samme stilling som enhver etterfølger av Myhre ville ha, også i forholdet til Steinar Schinnes. Og Steinar Schinnes kan fremme sitt løsningskrav også overfor Hans Jørgen Schinnes.

Saksøkeren får således medhold i sitt krav om å få utstedt skjøte på eiendommen. Retten er enig med saksøkeren i at kravet kan rettes mot begge de saksøkte. Det bør imidlertid av praktiske grunner gis den form at de saksøkte sammen utsteder skjøtet. - - -

Av lagmannsrettens dom (lagmann T. Brun Fretheim, lagdommer Trygve Lange-Nielsen og ekstraord. dommer, førstelagmann G. Sverdrup-Thygeson): - - -

Gården Haug Nordre, gnr. 256, bnr. 1 på Tyristrand er på 330 mål dyrket jord og med 1900 mål produktiv skog.

Gården er bebygget med et stort våningshus og en rommelig sidebygning samt nødvendige driftsbygninger.

Gården er gammel slektsgård for familien Schinnes og ble i 1923 overdradd av Hans Jørgen Schinnes (d. e.) til hans nest eldste sønn Mads som var født i 1892, med forbigåelse av eldste sønn Hans, som var født i 1890, og som dengang i 1923, ikke ønsket å overta odelsgodset, da han drev forretning i Oslo (Kristiania). Hans Schinnes er far av ankeparten Hans Jørgen Schinnes, som er født i 1926. Det er enighet i saken om at Hans Schinnes tapte odelsretten til gården for seg og sin gren da broren Mads hadde sittet med gården i odelspreskripsjonstid. Mads forble ugift hele sitt liv og hadde ingen barn. Den tredje av gamle Hans Jørgen Schinnes' sønner er ankemotparten i nærværende sak, Steinar Schinnes, som er født i 1894. Brødrene hadde 3 eldre søstre som ikke interesserer i denne sak. Steinar Schinnes har 3 døtre, Liv Myhre, f. 1922, som er mor av den ankende part Svein Myhre, Inga Tangerud,

Side:160

f. 1925 (gift med Gunnar Tangerud), som er mor til tre barn, og endelig Kristi Tangerud, som er født i 1931 og mor til to barn (gift med Rolf Tangerud). Gunnar og Rolf Tangerud er brødre.

Hans Schinnes (f. 1890) flyttet med sin familie fra Oslo tilbake til slektsgården og ble boende i sidebygningen. Den ankende part Hans Jørgen Schinnes (f. 1926) er således vokset opp på gården. Som voksen lar han vært og er fremdeles forretningsdrivende i Oslo, men han har ominnredet og satt sidebygningen på gården i meget god stand, og denne bygningen har vært og er hans annet hjem hvor han oppholder seg en stor del av året.

Mads Schinnes skjøtet den 12. desember 1968 gården til Hans Jørgen Schinnes. Begge parter ga erklæring den 23. desember 1968, tinglyst samme dag, om at Mads skulle ha rett til å kjøpe eiendommen tilbake dersom noe odelsberettiget medlem av slekten ønsket å ta eiendommen på odel. Da Inga Tangerud reiste løsningssak, etter at hun hadde latt avholde odelstakst og overtakst over eiendommen, ble denne av Hans Jørgen Schinnes skjøtet tilbake til Mads Schinnes, som satt med eiendommen til sin død den 16. november 1971. Mads Schinnes hadde den 20. november 1969 - samme dag som han ble enig med Hans Jørgen om å la gårdhandelen gå om igjen - opprettet testament, hvoretter Hans Jørgen Schinnes skulle ha rett til å overta eiendommen Haug Nordre etter hans død for en kjøpesum stor kr. 300.000,-, som skulle avgjøres ved overtagelse av pantegjeld på kr. 100.000,- og utstedelse av gjeldsbrev til boet på kr. 200.000,- som skulle løpe avdragsfritt i 20 år og forrentes med 3 prosent p. a.

På grunnlag av en oppsatt status som viste et underskudd i boet etter Mads Schinnes på ca. kr. 82.000,-, tilbød Hans Jørgen Schinnes seg straks å betale kr. 133.000,- til boet mot å få seg tilskjøtet eiendommen, og at det ble ordnet med odelsfraskrivelse fra arvingene og deres avkom. Dette tilbud ble ikke godtatt av medarvingene, men disse arvingene - hvoriblant Steinar Schinnes (ankemotparten) - skjøtet den 26. mai 1972 eiendommen Haug Nordre i medhold av testamentet' til medarvingen Hans Jørgen Schinnes for kr. 300.000,-. Hans Jørgen Schinnes overtok således gården, idet han betalte ut boets gjeld.

Fru Inga Gudrun Tangerud gikk til odelssak ved stevning av 27. desember 1973, etter at løsningssummen var fastsatt ved odelsovertakst den 3. september 1973 til kr. 820.000,-, hvorav for skogen kr. 400.000,-, en takst som ble endelig ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 10. desember 1973, idet fru Tangeruds anke over taksten ble nektet fremmet.

I saksforberedelsesmøte den 16. januar 1974 la Hans Jørgen Schinnes frem skjøte på gården, tinglyst samme dag, til sin kusine Liv Myhres eldste sønn Svein Myhre, som var bedre odelsberettiget enn Inga Tangerud. Kjøpesummen var kr. 820.000,-, og selgeren forbeholdt seg videre livsvarig rett til vederlagsfri bruk av eiendommens sidebygning og garasjeplass i uthuset. Inga Tangerud lot da sin odelssak falle.

Imidlertid påbegynte nå i februar 1974 Steinar Schinnes - Inga Tangeruds far - odelsløsning mot sin eldste dattersønn Svein Myhre. Odelstakst ble holdt den 9. juni 1974, og verdien av Haug Nordre 256/1 ble satt til kr. 875.000,-, hvorav for skogen kr. 475.000,-. Svein Myhre

Side:161

skjøtet eiendommen tilbake til Hans Jørgen Schinnes den 9. juni 1974, og skjøtet er tinglyst. - - -

Lagmannsretten er enig med byretten i at det ikke kan betegnes som odelsmisbruk at Steinar Schinnes bruker sin odelsrett til å føre odelseiendommen tilbake til sin odelsberettigede gren av slekten fra sin eldre brors sønn, hvis odel til eiendommen forlengst er falt bort. Lagmannsretten behøver etter dette ikke å gå inn på spørsmålet om Steinar Schinnes' løsning av eiendommen eventuelt hadde betegnet en forrykning av odelsrekkefølgen etter odelsloven av 1821 dersom den hadde vært gjennomført overfor Svein Myhre, som sto foran Steinar Schinnes' nest eldste datter Inga Tangerud i odelsrekken.

Lagmannsretten antar imidlertid at Steinar Schinnes har tapt sin løsningsrett overfor Hans Jørgen Schinnes ved deltagelsen i den frivillige skjøting av odelseiendommen til ham, og hans hjemmelsansvar overfor ham kan ikke antas å falle bort selv om gården en kort tid var tilskjøtet den odelsberettigede Svein Myhre, for deretter å bli skjøtet tilbake til Hans Jørgen Schinnes. Lagmannsretten viser i denne sammenheng til det som er sagt av Valentin Voss på side 44 i hans bok om Odelsretten (utg. 1966) hvor det sies: «Selgeren kan ikke ta gården igjen fra kjøperen eller den som denne frivillig har overdradd den til...» Lagmannsretten finner ikke noe grunnlag for å likestille Sveln Myhres kjøp av odelsgodset med en odelsløsning, og antar også til overflod at selv en odelsløsning ikke ville ha ført til bortfall av Steinar Schinnes' hjemmelsansvar overfor Hans Jørgen Schinnes dersom løsningen ble oppgitt, slik som her ved opphevelse av overdragelsen ved skjøtingen tilbake til Hans Jørgen Scbinnes. Det spiller i denne sammenheng ingen rolle om overdragelsen til Svein Myhre var motivert ved ønsket om å hindre Inga Tangerud fra å gjennomføre sin odelsløsning.

Det er i denne sammenheng vist til HRD av 4. desember 1817. Valentin Voss sier om denne dom (l.c. side 44): «Dommen stemmer ikke med nåtidens rettsoppfatning». Lagmannsretten antar at man i praksis har lagt denne siste rettsoppfatning til grunn, hvorfor det ikke er kommet til rettsavgjørelser om dette forhold. Det vises også til Scheie Odelsretten 1950, 116, IV. - - -