Rt-1977-1000
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1977-10-08 |
| Publisert: | Rt-1977-1000 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 135B/1977 |
| Parter: | Statsadvokat Rolf Harto, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans A. Hegje). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Michelsen, Lorentzen, Christiansen, Stabel |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, §31, §4 |
Dommer Sinding-Larsen: Politimesteren i Lofoten og Vesterålen utferdiget den 28. mars 1977 tiltalebeslutning mot A for overtredelser av vegtrafikklovens §31 jfr. §22 første ledd, alternativt §22 annet ledd, og vegtrafikklovens §31 jfr. §4 jfr. trafikkreglenes §22 nr. 1 annet ledd og nr. 2 litra i. Ved Lofoten herredsretts dom av 18. august 1977 ble A frifunnet. Herredsrettens formann dissenterte når det gjaldt frifinnelsen for overtredelse av vegtrafikklovens §31 jfr. §22 annet ledd. For øvrig var dommen enstemmig.
Når det gjelder saksforholdet, viser jeg til herredsrettens dom.
Politimesteren i Lofoten og Vesterålen har anket over saksbehandlingen og lovanvendelsen for så vidt angår frifinnelsen for overtredelse av vegtrafikklovens §31 jfr. §22 annet ledd. Domsgrunnene hevdes å være for knappe til at det kan vurderes om den foreliggende utforkjøring og omstendighetene omkring denne var av en slik art at tiltalte måtte forstå at det kunne bli politietterforskning. Det hevdes videre at herredsrettens flertall har lagt en for mild aktsomhetsnorm til grunn.
Side:1001
For øvrig vises det til den begrunnelse herredsrettens mindretall har gitt.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
Herredsrettens flertall, domsmennene, har i sin begrunnelse for frifinnelsen utelukkende sett på kjøreuhellet og på hvordan bilen var blitt stående etter dette. Også på dette punkter domsgrunnene meget knappe. Det er således ikke angitt nærmere hvordan bilen stod, og heller ikke sagt noe om hvor beferdet veien var.
Det vesentlige er imidlertid at flertallet helt har unnlatt å vurdere om tiltalte av andre grunner måtte forstå at det kunne bli politietterforskning. Forbudet i vegtrafikklovens §22 annet ledd mot å nyte alkohol gjelder ikke bare hvor kjøringen har gitt seg ytre utslag som kan føre til politietterforskning, men også hvor selve den omstendighet at tiltalte har kjørt, kan føre til etterforskning, særlig da på grunnlag av mistanke om alkoholpåvirkning under kjøringen, jfr. Rt-1965-14. Det fremgår av herredsrettens domsgrunner at tiltalte hadde vært gjest i et bryllup hvor det ble servert alkohol, og hvor han selv, etter hva retten har funnet bevist, hadde tatt tre drinker, og at han i et forsøk på å kjøre hjem havnet i grøften etter å ha kjørt ca. 400 meter. Retten burde da også ha vurdert om tiltalte av andre grunner enn trafikkuhellet og bilens plassering etter dette måtte forstå at det kunne bli politietterforskning. Herredsrettens mindretall, formannen, har pekt på omstendigheter som etter hans mening måtte gjøre det nærliggende for tiltalte å regne med at spørsmålet om promillekjøring kunne komme opp. Han har også pekt på at tiltalte etter kjøreuhellet overfor en drosjesjåfør søkte å legge skjul på at det var hans bil som stod i grøften, og bemerket at dette kunne tyde på at tiltalte selv regnet med muligheten av etterforskning. Jeg anser det som en mangel ved domsgrunnene at rettens flertall ikke har tatt standpunkt til om disse omstendigheter forelå, og deretter foretatt en samlet vurdering av situasjonen, og på dette grunnlag tatt standpunkt til hvor nærliggende en politietterforskning måtte fortone seg for tiltalte
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt A er frifunnet for overtredelse av vegtrafikklovens §31 jfr. §22 annet ledd.
Dommer Michelsen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Lorentzen, Christiansen og Stabel: Likeså.
Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Arve Rosvold Alver med domsmenn):
- - -
Det er alternativt til promillekjøring reist tiltale for overtredelse av Vegtrafikklovens §31, jfr. §22 annet ledd, etterfølgende alkoholnytelse innen 6 timers fristen.
Retten finner det godtgjort gjennom tiltaltes egen og vitnet B's forklaring at
Side:1002
A drakk flere drinker med vodka og brus i tidsrommet fra han kom hjem til 0600-tiden om morgenen, altså innen 6-timers fristen. Spørsmålet er så om tiltalte forsto eller måtte forstå at det kunne bli politietterforskning på grunn av kjøringen.
På dette punkt har retten delt seg. Rettens flertall, domsmennene, er kommet til at tiltalte ikke ut fra situasjonen kan bebreides For at han ikke forsto at det kunne bli etterforskning. Det legges da vekt på at bilens plassering i veigrøften ikke var noe særsyn vinters tider på det glatte føret, og den var bare ubetydelig skadet. Det var ikke personskade av noen art, så det forelå ingen oppfordring til å melde fra til politiet. Domsmennene legger dertil stor vekt på at lensmannsbetjent Solem passerte den havarerte bil neste morgen, og at det ikke førte til noen spesiell reaksjon fra hans side. Rettens flertall er altså kommet til at tiltalte ikke forutså eller måtte forutse at det kunne bli politietterforskning, og at han dermed blir å frifinne også på dette punkt.
Rettens formann er av en annen oppfatning. Tiltalte hadde vært i bryllup og det var meningen at han skulle ta bussen hjem. Bussen sto endog en tid og ventet nettopp på tiltalte. For alle de menneskene som satt og ventet på ham var det jo en nærliggende tanke at han skulle følge med bussen nettopp fordi han ikke var sikker på om at han var edru. Når de så siden får høre at han har kjørt bilen allikevel og kjørt ut av veien 300-400 m fra gjestgiveriet, synes det for rettens formannganske nærliggende at en eller annen kunne komme på den tanke at det eventuelt forelå promillekjøring og anmelde dette. Det dreier seg her om et mindre samfunn hvor forholdene er gjennomsiktige. Dertil kommer at tiltalte overfor drosjesjåføren søkte å skjule at det var hans bil som hadde havnet i grøften. Dette tyder på at han selv øynet muligheten for etterforskning om kjøringen.
Det må også legges vekt på at det faktisk ble etterforskning, etter at drosjesjåføren hadde varslet politiet. Mindretallets konklusjon er at tiltalte forsto eller ihvertfall måtte forstå at det kunne bli politietterforskning. - - -