Rt-1977-230
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1977-03-04 |
| Publisert: | Rt-1977-230 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 21B/1977 |
| Parter: | Statsadvokat Rolf Harto, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman). |
| Forfatter: | Heiberg, Blom, Løchen, Elstad, Bendiksby |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §127, §257, §258, §260, §317, §318, Straffeprosessloven (1887) §342, §228, §326, §53, §62 |
Dommer Heiberg: Larvik byrett - dommerfullmektigen med domsmenn, avsa 23. desember 1976 dom med domsslutning:
«A, f. xx.xx.1956, dømmes for overtredelse av straffelovens §258 jfr. §257, §260, 1. og fjerde ledd, §317 jfr. §318, alt sammenlloldt med straffelovens §62 første ledd §53 nr. 1, til en straff av fengsel i 75 - femogsytti - dager, som felles straff med Larvik forhørsretts betingede dom av 30. oktober 1975.
Fullbyrdelsen av straffen utstår i medhold av §53 nr. 2 c i straffeloven med en prøvetid på 2 - to - år.
A, f. xx.xx.1956, frifinnes for overtredelse av straffelovens §228, første og annet ledd og §127, jfr. tiltalens poster IV og V.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens domsgrunner.
Statsadvokaten i Vestfold og Telemark har påanket dommen til Høyesterett. I ankeerklæringen er anført:
«Dommen påankes herved på grunn av lovanvendelsen og saksbehandlingen.
Side:231
Retten har funnet bevist at tiltalte forsøkte å slå politibetjent Farstad men uten å treffe. Det fremgår også tydelig av domspremissene at tiltalte gjorde dette for å hindre at han ble arrestert. Retten antas å ha tatt feil når den har funnet at det beskrevne faktum ikke rammes av straffelovens §127. Det kan i denne forbindelse vises til Høyesteretts kjennelse inntatt i Retstidende for 1952 719.
Retten har videre funnet bevist at tiltalte satte seg aktivt til motverge overfor politibetjent Simonsen da denne forsøkte å få ham inn i politibilen. Det antas også å være feil når retten heller ikke har funnet at dette forhold rammes av straffelovens §127.
Subsidiært hevdes at frifinnelsen for forbrytelse mot straffelovens §127 må oppheves fordi domsgrunnene når det gjelder beskrivelsen av de handlinger retten har funnet bevist, er for utilstrekkelige til å bedømme om handlingene går inn under straffelovens §127 eller eventuelt et annet straffebud. Det er således ikke anført i domspremissene om det var i ansiktet (hodet) eller på kroppen tiltalte forsøkte å slå politibetjent Farstad. Det er heller ikke forsøkt nærmere beskrevet hva tiltaltes aktive motstand (motverge) overfor politibetjent Simonsen besto i.
Det er også en saksbehandlingsfeil når retten ikke har drøftet om de handlinger den har funnet bevist eventuelt rammes av straffelovens §326. Etter det resultat retten kom til, burde den i henhold til straffeprosesslovens §342 ha gitt partene anledning til å uttale seg om dette spørsmål, og eventuelt satt rett på ny før domsavsigelsen. Det kan ikke være riktig som nevnt i domspremissene at retten er avskåret fra å vurdere spørsmålet om å henføre forholdet under en annen straffebestemmelse, fordi dette spørsmål angivelig ikke ble tatt opp av aktor under hovedforhandlingen.
Videre ankes over straffutmålingen, som ansees for å være for mild. Det burde i ethvert tilfelle ha vært idømt en ubetinget bot i tillegg til den betingede fengselsstraff.»
Om frifinnelsen for tiltalen etter straffelovens §127 skal jeg bemerke:
Gjemingsbeskrivelsen for dette punkt i tiltalen lyder:
«at han natt til den 25. januar 1976 i Storgaten i Larvik, etter å ha nektet å etterkomme politiets anmodning om å fjerne seg fra en sammenstimling av ungdommer utenfor Duo grill, hvor ruten i inngangsdøren var knust, satte seg aktivt og voldsomt til motverge da han ble pågrepet av politiet og skulle anbringes i politibilen, ved å sparke og slå rundt seg slik at han måtte legges ned på gulvet i bilen, og herunder traff politikonstabel Thor Simonsen med et spark i leggen.»
Om denne tiltalepost uttaler byretten:
«Tiltalte blir også å frifinne for tiltalens post V, idet retten ikke har funnet det bevist at han har sparket politibetjent Simonsen i leggen. Etter rettens oppfatning har tiltalte da ikke øvet slik «vold» som er et vilkår for straffellelse etter straffelovens §127. Spørsmålet om å subsumere forholdet under en annen straffebestemmelse ble ikke tatt opp av aktor under hovedforhandlingen. Retten er derfor avskåret fra å vurdere spørsmålet om subsumpsjonsendring.»
Det som her er anført, er ikke tilstrekkelig til å begrunne frifinnelse.
Side:232
Etter Høyesteretts avgjørelser i Rt-1932-224 og 1952 719 er det ikke et vilkår for straff etter straffelovens §127 at det er lykkes å ramme vedkommende tjenestemann, forutsatt at det foreligger fysisk maktanvendelse rettet mot tjenestemannen. Hvorvidt dette her er tilfellet, fremgår ikke med tilstrekkelig tydelighet av byrettens beskrivelse av det saksforhold den har lagt til grunn. Jeg finner dertor at frifinnelsesdommen på dette punkt må oppheves.
Det er for øvrig ikke riktig som anført i dommen, at retten var avskåret fra selv å ta opp spørsmålet om en eventuell endring av subsumpsjonen når spørsmålet ikke ble tatt opp av aktor. Jeg viser til straffeprosesslovens §342.
Når det gjelder anken over straffutmålingen, er jeg under tvil blitt stående ved at den bør forkastes. Jeg legger da vekt på at domfelte bare var ca. 19 år gammel da de straffbare forhold ble begått, at det dreier seg om relativt beskjedne verdier, at saken er blitt meget gammel, uten at dette kan legges domfelte til last, og ikke minst at domfelte er i fast arbeid.
Jeg stemmer for denne
Kjennelse:
Byrettens dom med hovedforliandling oppheves for så vidt A er frifunnet for tiltale etter straffelovens §127.
For øvrig forkastes anken.
Dommer Blom: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Løchen, Elstad og Bendiksby: Likeså.