Rt-1977-713
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1977-06-16 |
| Publisert: | Rt-1977-713 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 623/1977. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Stabel, Schweigaard Selmer, Løchen |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §25, Straffeloven (1902) §267, §268, §21 |
Dommerne Stabel, Schweigaard Selmer og Løchen.
Tiltalen gjaldt straffelovens §267, jfr. §268 første ledd. Saken var bragt inn for byretten fordi tiltalte hadde avgitt en uforbeholden tilståelse i retten, jfr. straffeprosesslovens §21.
Side:714
Da tiltalte under hovedforhandlingen fragikk tilståelsen, og retten fant at saken måtte utsettes for nødvendig bevisførsel, avsa byretten kjennelse med slik slutning: «Saken avvises fra byretten som hørende under lagmannsretten». Tiltalte påkjærte byrettens kjennelse til lagmannsretten som forkastet kjæremålet. Tiltalte påkjærte videre til Høyesteretts kjæremålsutvalg, idet det ble gjort gjeldende at lagmannsrettens lovforståelse var uriktig.
Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte:
«Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at kjæremålet må forkastes.
Utvalget kan ikke se at lagmannsretten har tolket straffeprosesslovens §25, annet ledd, uriktig.
Utvalget ser regelen i straffeprosesslovens §25, annet ledd, som et utslag av prosessøkonomiske hensyn. Når byretten finner at en sak må utsettes, foreligger ikke de samme reelle hensyn for å fremme saken. Utsettelse var ikke aktuelt i det tilfellet som er omhandlet i Rt-1975-1018. Avgjørelsen er derfor ikke avgjørende for denne sak.»