Rt-1977-980
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1977-10-01 |
| Publisert: | Rt-1977-980 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 154/1977 |
| Parter: | Statsadvokat Hans Holen, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Lorentzen, Sinding-Larsen, Løchen, Blom, Stabel |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §3, Straffeloven (1902) §52, §31 |
Dommer Lorentzen: Nordre Sunnmøre herredsrett avsa 4. juli 1977 dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1957, dømmes for overtredelse av vegtrafikklovens §31, jfr. §3 til en bot til statskassen, stor kr. 500,- - femhundrekroner - Dersom boten ikke betales til en subsidiær fengselsstraff i 10 - ti - dager.
Saksomkostninger er ikke påstått og ilegges ikke.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Politimesteren i Sunnmøre har anket over straffutmålingen, og aktor for Høyesterett har nedlagt påstand om en betinget fengselsstraff på 24 dager i tillegg til den idømte bot.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge. Domfelte kjørte i mørke og tett yr med om lag 65-70 km/t på en rett, asfaltert og oppmerket vegstrekning. Han ble blendet av en møtende bil og ble ikke oppmerksom på to fotgjengere som gikk på høyre side av vegen. Han kjørte på den ene, som gikk i kjørebanen like innenfor kantstreken. Herredsretten er enstemmig kommet til at farten var for stor i betraktning av kjøreforholdene og sikten. Jeg er enig i det. Under de særlig vanskelige forhold var farten vesentlig høyere enn forsvarlig. En bilfører plikter å innrette kjøringen under hensyn til at det kan være fotgjengere langs vegen, og det er ikke noe usedvanlig at fotgjengere er mørkkledde og uten refleks. At fotgjengerne i det foreliggende tilfelle ikke gikk på den side av vegen som er foreskrevet i trafikkreglenes §27 nr. 1, kan ikke tillegges avgjørende betydning for bedømmelsen av domfeltes uaktsomhet. På samme måte som herredsrettens formann mener jeg at domfeltes kjøring var så klart uaktsom at det bør idømmes en kort betinget fengselsstraff ved siden av den idømte bot. Jeg antar at fengselsstraffen passende kan settes til 24 dager som foreslått av aktor.
Jeg stemmer for denne
dom:
I herredsrettens dom giøres den endring at straffen settes til fengsel i 24 - tjuefire - dager ved siden av den idømte bot. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utstår i medhold av straffelovens §52 flg. med en prøvetid på 2 - to - år.
Dommer Sinding-Larsen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Løchen, Blom og Stabel: Likeså.
Side:981
Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Arne M. Prestrud med domsmenn):
A, født xx.xx.1957, - - -,han er skoleelev, uten inntekt, uformuende, er ikke tidligere straffet eller bøtlagt. - - -
Retten legger følgende omstendigheter til grunn:
Den 10. oktober 1976 kjørte tilltalte sin egen bil med registreringsnummer KT-21738 fra Brattvåg med 4 passasjerer i. Alle i bilen var ungdommer og de hadde tenkt seg til Ålesund denne kvelden. I bilen satt de og snakket om dagligdagse ting og spilte musikk på en kassettspiller. På Rv. 659 like vest for krysset med Rv. 661 hvor det er en rett oversiktlig vegstrekning, holdt tiltalte en hastighet av omlag 65-75 km/t. På denne strekning er den maksimalt tillatte hastighet 80 km/t. Tiltalte kjørte sin egen bil, som etter alderen var i god stand. Kjøringen foregikk litt før kl. 19.00 om kvelden og det var mørkt og meget tett yr som nedsatte sikten vesentlig. Asfalten var våt på grunn av nedbøren. Vindusviskerne på bilen hadde vanskelig for å holde ruten klar på grunn av nedbøren. Enkelte vitner har karakterisert sikten som spesielt dårlig, og det kunne til tider være vanskelig å se vegen. Tiltalte kjørte i østlig retning på Rv. 659 og det var en del møtende trafikk på denne strekningen.
Like ved krysset ned til Eidsvik møtte tiltalte en bil med noe sjenerende lys som virket blendende på ham. På grunn av at tiltalte skulle svinge av et stykke lengre fram og delvis på grunn av det sjenerende lys fra den møtende bil, slapp tiltalte foten fra gassen, dog uten å bremse med fotbremsen. I denne forbindelse kjører så tiltalte på en fotgjenger som går på høgre side av vegen, antakelig noe innenfor den hvite kantlinjen. Fotgjengeren ble hardt skadet og avgikk ved døden umiddelbart etterpå. Retten legger til grunn at den forulykkede fotgjenger har gått østover på Rv. 659 i samme retning som tiltalte kjørte og på tiltaltes høgre vegside, trolig noe innenfor den hvite kantstripen. Den forulykkede var i følge med en venninne som gikk ved siden av henne, men noe lengre mot vegkanten. Begge de to fotgjengerne var mørkkledde og gikk uten refleks.
Det har ikke vært mulig for retten å fastslå med sikkerhet om påkjørselen skjedde umiddelbart før møtet med den nevnte bil, samtidig eller umiddelbart etterpå.
Påtalemyndigheten har i retten hevdet at tiltalte holdt en for stor fart etter forholdene, da det var så liten sikt. Forsvaret har hevdet at dette var et hendelig uhell som ville ha inntrådt selvom farten hadde vært vesentlig mindre. Forsvaret påberopte seg tre dommer, inntatt i Rt. for 1969, 689, 1970 s.495 og 1969 837. Aktor påberopte seg dommer inntatt i Rt-1971-108 og Rt-1977-108. Aktor hevdet videre at Høyesterett har holdt en streng linje i saker som dette.
Tiltalte har selv i retten hevdet at han i det hele tatt ikke så noe til fotgjengerne før sammenstøtet skjedde, og det er heller ikke funnet bremsespor på stedet som kan tyde på dette.
Retten har enstemmig kommet til at tiltaltes hastighet på ulykkesstedet har vært for stor, sett i relasjon til kjøreforholdene og sikten, og således må han dømmes i samsvar med tiltalebeslutningen. I denne forbindelse vil en nevne at de av forsvaret påberopte dommer dreier seg om forhold hvor hastigheten har vært vesentlig lavere.
Retten mener at den dårlige sikten på grunn av mørke og meget tett yr alene skulle medføre at hastigheten burde reduseres. Videre burde tiltalte vært forberedt på å bli blendet av den møtende bilen, et forhold som ytterligere skulle føre til større aktsomhet og lavere hastighet. En hastighet på omlag 65-75 km/t på en
Side:982
strekning hvor maksimalt tillatt hastighet er 80km/ter under disse forhold etter rettens mening vesentlig for stor.
Med hensyn til straffitmålingen har rettens flertall, de to dommsmennene, hevdet at uaktsomheten ikke har vært til de grader stor slik at en ubetinget bot vil være en tilstrekkelig reaksjon. Rettens formann mener imidlertid at en på grunn av den foreliggende rettspraksis bør idømme en kortere betinget fengselsstraff i tillegg til en ubetinget bot. - - -