Rt-1978-350
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1978-03-31 |
| Publisert: | Rt-1978-350 |
| Stikkord: | Forhørsrettsdom opphevet |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 50/1978 |
| Parter: | Statsadvokat Magnar Flornes, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman). |
| Forfatter: | Lorentzen, Egil Endresen, Christiansen, Tønseth, Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, Straffeprosessloven (1887) §283, §31 |
Dommer Lorentzen: Ofoten forhørsrett avsa 13. september 1977 dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1945, - - - dømmes for overtredelse av vegtr.l. §31, 1. ledd, jfr. vegtr. 1. §22, 2. ledd til en straff av fengsel i 24 - tjuefire - dager.»
Domfelte har fremsatt begjæring om fornyet behandling ved lagmannsrett. Han hevder at utforkjøringen var et hendelig uhell som ikke gav grunn til å varsle politiet eller til å vente politietterforskning. Begjæringen om fornyet behandling er stilt i bero, fordi politimesteren i Narvik etter anmodning fra riksadvokaten har anket til gunst for domfelte på grunn av feil ved saksbehandlingen.
Aktor har under hovedforhandlingen fremholdt at det foreligger tre vesentlige feil:
1. Rettsmøte ble holdt og dom avsagt 13. september 1977 uten at domfelte var lovlig stevnet eller på annen måte varslet om dette rettsmøte. Den 8. september ble han uformelt varslet om et rettsmøte 14. september. Han sa da til lensmannsbetjenten at han godtok sin tidligere forklaring som endelig, men han sa ikke at han ikke ville møte for retten. Det forelå en ny siktelse, og det var da ikke adgang til å unnlate å stevne domfelte til rettsmøtet 13. september. I denne forbindelse vises det til Rt-1961-888 flg.
2. Den endelige siktelse ble ikke foreholdt domfelte i et rettsmøte. Den forklaring som domfelte gav i rettsmøtet 14. juli 1977 om forhold
Side:351 som han den gang ikke var siktet for, kan ikke tillegges den samme betydning. Etter at det forelå ny siktelse, ble domfelte gjennom lensmannskontoret muntlig spurt om han var villig til å motta dom i forhørsrett på bakgrunn av forklaringen 14 juli. Denne fremgangsmåte gir ikke tilstrekkelig sikkerhet for at det ble gjort klart for domfelte hva som skulle til for at hans alkoholforbruk i forbindelse med kjøringen 25. juni 1977 skulle være straffbar etter vegtrafikklovens §22 annet ledd.
3. Det er tvilsomt om den forklaring som ble protokollert 14. juli 1977, kan anses som en uforbeholden tilståelse om overtredelse av vegtrafikklovens §22 annet ledd. Tilståelsen er løst og summarisk formulert. Den sier ikke noe om hva domfelte mente eller kunne vite om mulighetene for at hans kjøring ville føre til politietterforskning.
Dersom ikke en enkelt av disse feil skulle være tilstrekkelig til at forhørsrettens dom må oppheves, mener aktor at de samlet har ført til en så lite betryggende behandling av saken at dommen bør oppheves.
Forsvareren for Høyesterett har erklært seg enig med aktor, og særlig fremholdt at den protokollerte forklaring ikke inneholder en uforbeholden tilståelse av overtredelse av vegtrafikklovens §22 annet ledd.
Jeg er kommet til at forhørsrettens dom må oppheves.
Dommen bygger på en forklaring som ble opptatt i et rettsmøte som ikke hadde til formål å behandle straffe spørsmålet. Domfelte hadde på dette tidspunkt ikke gitt samtykke til pådømmelse av saken etter straffeprosesslovens §283, og det fremgår ikke at han hadde fått beskjed om at det var meningen å bruke forklaringen som grunnlag for slik pådømming. Etter at forklaringen var opptatt, har påtalemyndigheten foretatt en endring av siktelsen som ikke bare var en delvis frafalling eller en endret subsumpsjon, men innebar en ny siktelse. Under disse omstendigheter ville den riktige fremgangsmåte vært at forhørsretten - i samsvar med politimesterens anmodning - hadde foretatt nytt rettslig avhør som grunnlag for en eventuell summarisk pådømmelse i medhold av straffeprosesslovens §283.
Jeg er enig med aktor og forsvarer i at den foretatte innhenting gjennom lensmannskontoret av domfeltes muntlige erklæring om at han var villig til å motta dom i forhørsrett på grunnlag av forklaringen av 14. juli 1977, under de foreliggende omstendigheter ikke var en tilstrekkelig betryggende fremgangsmåte. Jeg finner ikke grunn til å gå nærmere inn på dette spørsmål, fordi jeg ikke kan se at den protokollerte forklaring inneholder en tilstrekkelig erkjennelse av at vilkårene for straff etter vegtrafikklovens §22 annet ledd forelå. Etter denne bestemmelse kan alkoholbruk etter bilkjøring bare straffes dersom bilføreren forstod eller måtte forstå at det kunne bli politietterforskning på grunn av kjøringen. Dette meget vesentlige vilkår er ikke omtalt i domfeltes rettslige forklaring. I betraktning av at domfelte verken ved siktelse eller ved juridisk bistand hadde fått forklart vilkårene for straff etter vegtrafikklovens §22 annet ledd, kan jeg ikke se hans uttalelse om at han var klar over at han ikke burde drukket etter ulykken, som en uforbeholden tilståelse.
Side:352
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Forhørsrettens dom oppheves.
Dommer Egil Endresen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Christiansen, Tønseth og justitiarius Ryssdal: Likeså.