Rt-1978-816
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1978-06-30 |
| Publisert: | Rt-1978-816 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 109B/1978 |
| Parter: | Kst. statsadvokat Lasse Qvigstad aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Arne Meltvedt). |
| Forfatter: | Holmøy, Egil Endresen, Løchen, Schweigaard Selmer, Stabel |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §333, Veitrafikkloven (1965) §17, §5, §52, §63, §31 |
Dommer Holmøy: Drammen byrett avsa den 6. april 1978 dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1958, dømmes for forseelse mot vegtrafikkloven av 18.6.1965 §31 jfr. §17 annet ledd og §5 første ledd samt straffelovens §333, alt sammenholdt med straffelovens §63 annet ledd til betinget fengsel i 27 - tjuesju - dager med 2 - to - års prøvetid uten tilsyn samt en ubetinget bot til statskassen stor kr. 1 000 - ettusen - kroner - eller hvis boten ikke betales, fengsel i 15 - femten - dager jfr. straffelovens §52 flg.
A dømmes til å betale sakens omkostninger med kr. 500 - femhundrekroner.»
Politimesteren i Drammen har anket over straffutmålingen. Det gjøres gjeldende at overtredelsen av vegtrafikklovens §17 annet ledd alene burde medført ubetinget fengselsstraff.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til domsgrunnene.
Jeg finner at anken må tas til følge.
Hva angår overtredelsen av vegtrafikklovens §17 annet ledd, legger jeg til grunn at straffutmålingen, herunder spørsmålet om fengselsstraffen bør gjøres betinget eller ubetinget, må bero på en vurdering av de konkrete forhold i saken og på den vekt som retten finner å burde legge på de almenpreventive hensyn som gjør seg gjeldende. Jeg viser til førstvoterendes uttalelse i dom inntatt i Rt-1974-778.
Den person som i dette tilfelle ble overlatt kjøringen, var bare 16 år og var dessuten alkoholpåvirket under kjøringen. Etter byrettens
Side:817
bevisvurdering finner jeg at domfelte har vist en så graverende uaktsomhet når det gjelder vurderingen av bilførerens forutsetninger for lovlig å kjøre bilen, at det må reageres med ubetinget fengsel.
Jeg legger i denne forbindelse særlig vekt på bilførerens alkoholpåvirkning. Blodprøve tatt den 19. august kl. 0420 ca. 8 timer etter kjøringen startet viste en middelverdi på 0,77 promille (0,63 promille etter fradrag av sikkerhetsmargin). Byretten legger til grunn at han enten må ha drukket under kjøringen, eller så har han drukket før kjøringen, og da må han ha vært betydelig beruset da han ble overlatt kjøringen. Enten man bygger på den ene eller den annen forutsetning, må domfeltes forhold iallfall anses som grovt uaktsomt.
I likhet med byretten finner jeg at domfelte heller ikke har gjort tilstrekkelig for å bringe klarbet i om den han lot kjøre bilen, var gammel nok til å ha førerkort.
Overtredelsene av straffelovens §333 og vegtrafikklovens §5 første ledd må her tillegges vekt som skjerpende omstendigheter. Størst vekt i denne forbindelse må det etter min mening legges på overtredelsen av straffelovens §333.
Jeg mener i motsetning til byretten at domfeltes alder ikke kan anses som en formildende omstendighet. Han var da kjøringen fant sted, nylig fylt 19 år. Etter min mening er det grunn til å markere en streng reaksjon overfor ungdom som bruker bil på denne måte.
I likhet med byretten finner jeg at straffen passende kan settes til fengsel i 27 dager. Når fengselsstraffen gjøres ubetinget, bør boten falle bort.
Jeg stemmer for denne
dom:
I byrettens dom gjøres disse endringer:
1. Bestemmelsen om å utsette fullbyrdelsen av straffen går ut.
2. Boten faller bort.
Dommer Egil Endresen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Løchen, Schweigaard Selmer og Stabel: Likeså.
Av byrettens dom (byrettsdommer Birger Lassen med domsmenn):
Tiltalte A er født xx.xx.1958. Han bor på - - - og er sjåfør med inntekt siste år ca. kr. 50 000, uformuende. Han er ikke tidligere straffet, men botlagt 1 gang. - - -
Ad tiltalebeslutningens pkt. 1.
Vegtrafikklovens §17 annet ledd sier at den som lar en annen bruke sin motorvogn plikter å forvisse seg om at den annen fyller vilkårene for å føre den. Hva som skal til for at man kan sies å ha forvisset seg, vil avhenge av forholdene og hvilke vilkår det gjelder. I dette tilfellet er det spørsmålet om førerkort og alkoholpåvirkning.
Når det gjelder førerkortet er det ikke nok at vedkommende har det, han må også ha det med seg under kjøring. Både tiltalte og den som førte bilen har forklart at de ikke var personlig kjente. X var den gang bare 16 år. Som vitne i retten har han ikke virket spesielt voksen for sin alder. Det burde
Side:818
derfor ha slått tiltalte at X kanskje ikke var gammel nok til å ha førerkort. I et slikt tilfelle må det være nærliggende å be om å få se den annens førerkort. Dette har tiltalte ikke gjort. Heller har han ikke på annen betryggende måte forvisset seg om at den han overlot bilen til hadde førerkort.
Når det gjelder kravet om at den man overlater bilen til må være edru, vil det i enda større grad bero på forholdene hva man plikter å gjøre for å forvisse seg. I dette tilfellet skjer kontakten mellom tiltalte og X, som ikke kjenner hverandre fra tidligere, på et torg hvor ungdomsgrupper pleier å samles. Tiltalte ser at X er i en slik gruppe før han kommer bort til tiltaltes bil. Det er på denne bakgrunn naturlig at tiltalte ikke overlater bilkjøringen til X før han har spurt om X har drukket. Slikt spørsmål blir da også stillet, og tiltalte får et benektende svar. Andre opplysninger eller forhold har ikke tiltalte støttet seg til før han overlot rattet til X. Spørsmålet blir derfor om tiltalte på dette tidspunkt og senere under kjøringen har forvisset seg på forsvarlig vis om X' tilstand. De politifolk som stoppet bilen ca. kl. 03.15 dagen etter mente at X var påvirket. Den samme konklusjon kom lege Per Aasand til under de kliniske prøver tatt kl. 04.20 samme dag. Blodprøve tatt samme tid viste en middelverdi på 0,77 (0,63 etter fratrekk av feilmargin). Blodprøver tatt av tiltalte kl. 04.03 den 19.8. viste en promille på 0,68 etter fratrekk av feilmargin. X har som vitne forklart at han mellom kl. 16.00 og kl. 17.00 den 18.8. drakk 4 eller 5 halve pils. Senere på dagen og natten drakk han etter sin egen forklaring ikke alkohol. Tiltalte har forklart at han ikke har sett at X drakk under kjøreturen. De har begge forklart at de var sammen hele kvelden, som de tilbragte i tiltaltes bil, bortsett fra de få gangene X var ute og kjøpte solo til eget bruk.
Resultatet av blodprøvene viser etter rettens syn at X's forklaring om sitt alkoholkonsum ikke kan være riktig. - - -
Retten finner etter dette at tiltalte ikke har oppfylt de krav en bileier etter vegtrafikklovens §17 annet ledd, har til å forvisse seg om at den han overlater sin bil til, har sertifikat og er edru i lovens forstand. - - -