Rt-1979-1086
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1979-09-22 |
| Publisert: | Rt-1979-1086 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 125B/1979 |
| Parter: | Riksadvokatfullmektig Lars Frønsdal aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Holmøy, Blom, Elstad, Aasland, Mellbye |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §127, §250, §326, Straffeprosessloven (1887) §377, §228 |
Dommer Holmøy: Politimesteren i Halden utferdiget den 20 april 1979 forelegg mot A for overtredelse av straffelovens §326 første ledd nr. 2. Forelegget ble nektet vedtatt, og saken ble fremmet for Halden byrett etter straffeprosesslovens §377 fjerde ledd. Halden byrett avsa den 12. juni 1979 dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1955, frifinnes.»
Dommen er avsagt under dissens, idet rettens formann stemte for fellelse.
Om saksforholdet og tiltaltes personlige forhold vises til domsgrunnene.
Politimesteren i Halden har anket over saksbehandlingen og lovanvendelsen. Jeg finner at anken over saksbehandlingen må tas til følge.
Ankeerklæringen for så vidt angår saksbehandlingen er noe uklart utformet. Jeg forstår imidlertid ankeerklæringen på dette punkt slik at det hevdes at domsgrunnene ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å ta standpunkt til om straffelovens §127 annet ledd får anvendelse.
Selv om det ikke er uttalt i flertallets begrunnelse, legger jeg til grunn at flertallet har bygd frifinnelsen på prinsippet i straffelovens §127 annet ledd, eventuelt også i straffelovens §250. Jeg er enig i at prinsippet i disse bestemmelser også kan får anvendelse i forhold til straffelovens §326 første ledd nr. 2.
For så vidt angår det faktiske hendelsesforløp, fremgår det av rettens fellesbemerkninger og flertallets premisser blant annet at tiltalte, som var beruset, oppsøkte politikammeret for å få rede på om en kamerat av ham var innsatt. Det oppstod da en diskusjon mellom tiltalte og vakthavende politibetjent hvorunder politibetjenten kom med noen bemerkninger om «førskolestudenter», og tiltalte brukte skjellsord overfor politibetjenten. Hvilke skjellsord som ble brukt ved denne anledning, er ikke presisert fra flertallets side, heller ikke hvem av partene som begynte. Politibetjenten «geleidet» så tiltalte ut. Han kom imidlertid inn igjen og brukte da slike skjellsord som er nevnt i forelegget: «jævla purk», «gris» m. fl. Tiltalte har forklart at han deretter ble «geleidet» ut på ny, mens politibetjenten har forklart at han reiste seg, og «tiltalte forsvant deretter ut i gården». Ifølge domsgrunnene er det også på idre punkter divergerende forklaringer fra politibetjentens og tiltaltes side.
Side:1087
Flertallet sier i sin begrunnelse at «vakthavende politibetjents oppførsel ved å komme med bemerkninger om førskolestudenter som flertallet finner nedsettende og videre den noe ublide behandling av tiltalte er av en slik art at den må anses som utilbørlig». Etter dette finner flertallet at «tiltaltes opptreden i den utstrekning kan rettferdiggjøres at den bør lates straffefri».
Etter min mening gir ikke hendelsesforløpet slik det er beskrevet av flertallet, tilstrekkelig grunnlag for å ta standpunkt til om tiltaltes bruk av skjellsord kan anses fremkalt ved en opptreden fra politiets side som må anses utilbørlig. For å kunne vurdere dette forhold, kreves nærmere opplysninger blant annet om hva politibetjenten uttalte om «førskolestudenter», hvilke skjellsord tiltalte brukte før han ble brakt ut første gang, hvordan partene for øvrig opptrådte, samt om hvordan kontroversene begynte. Jeg finner derfor at dommen må oppheves på grunn av mangelfulle domsgrunner.
Det blir etter dette ikke spørsmål om for meg å ta standpunkt til lovanvendelsen. Men jeg vil tilføye at selv om man supplerer flertallets premisser med tiltaltes egen forklaring slik den er gjengitt i domsgrunnene, vil det etter min mening likevel ikke være grunnlag for å la straffen bortfalle på grunn av politibetjentens opptreden.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Byrettens dom med hovedforhandling oppheves.
Dommer Blom: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Elstad, Aasland og Mellbye: Likeså.
Av byrettens dom (dommerfullmektig Arvid Lilletvedt med domsmenn):
A er født xx.xx.1955. Han er lærerskoleelev, har ingen fast inntekt og ingen formue. Han er ugift og har ingen forsørgelsesbyrde. Tiltalte er tidligere hverken straffedømt eller botlagt. - - -
Retten skal bemerke:
Onsdag den 14. februar 1979 var tiltalte på samme fest som B i - - - Arbeidersamfund. B ble sterkt beruset og fikk delirium. Tiltalte følte seg beruset, men ikke overstadig beruset. Han var til stede da B gikk ut, og B virket rolig da han forlot Arbeidersamfundet. Plutselig virket det som om han nærmest fikk anfall og sprang av gårde i retning Storgaten. A hørte at det smalt og singlet i glass da B passerte Domus, men han så ikke hva som foregikk. Han befant seg da ca. 150 meter fra Domus. A bor like i nærheten av B og gikk hjem for å se om han var kommet hjem. Da B ikke var hjemme, gikk tiltalte sammen med vitnet C og en pike til Halden politikammer for å vite om B var havnet der. A utga seg for talsmann for de tre og spurte vakthavende politibetjent om han hadde «noen i kjelleren». Vakthavende politibetjent fant ikke å kunne opplyse om dette og spurte tiltalte hvorfor han måtte vite dette. Til dette uttalte tiltalte at han hadde rett til å vite dette, og at han visste at B var satt inn. Hva som senere er skjedd, er det kommet divergerende uttalelser om.
Tiltalte har i retten anført at han etter å ha uttalt at han visste at B var
Side:1088
satt inn, fikk bekreftende svar på dette. Videre fikk han opplyst at årsaken til dette var at B var mistenkt for innbrudd. Dette reagerte tiltalte på og sa til vakthavende politibetjent at han mente vel fyll og ikke innbrudd. Det oppsto da endel diskusjon om dette, og ifølge tiltalte kom vakthavende politibetjent blant annet med nedsettende bemerkninger om studenter ved førskolen, idet han bl.a. uttalte at det var uheldig at den kommende generasjon skulle undervises av slike som vedkommende som var innbrakt. Det hele endte med at A av vakthavende ble geleidet til døren og ut på trappen, etterat tiltalte blant annet var beskyldt for å være med på innbruddet. Han anførte for øvrig at til da hadde han ikke kommet med skjellsord til vakthavende. Tiltaltes uttalelser når det gjelder ovennevnte hendelsesforløp blir i det vesentligste bekreftet av vitnet C. Vitnet uttalte dog at tiltalte nok hadde kommet med noen skjellsord allerede på dette tidspunkt. Videre uttalte han at mens tiltalte var ute kom vakthavende med flere nedsettende bemerkninger om førskolestudenter, herunder også om tiltalte. Tiltalte på sin side hevdet at han etter en stund gikk inn på politikammeret igjen i den hensikt å snakke med vakthavende for å komme til en enighet. Mens han gikk inn, gikk vitnet C og piken ut. Han ble avvist og geleidet ut påny. Tiltalte kom da med uttrykkene: «jævla purk», «gris» og «nazisvin», «torturist», hvorpå han forlot politikammeret.
Vakthavende politibetjent har på sin side ved bevisopptak av 25.5.1979 for Halden forhørsrett blant annet ikke anført noe om at han har kommet med nedsettende bemerkninger når det gjelder førskolestudenter. Han anførte for øvrig at tiltalte allerede første gangen han var inne på politikammeret før han ble geleidet ut hadde kalt ham for blant annet «purkdjævel» og «gris». Videre at tiltalte hadde uttalt at han kjente til andre som var blitt dårlig behandlet av «purkdjævlene». Vakthavende uttalte for øvrig at vitnet C og piken hadde forlatt politikammeret før tiltalte ble geleidet ut første gangen. Han anførte videre at A kort tid etter kom inn og ville diskutere politiets berettigelse av å holde på B. Tiltalte forklarte også herunder at han hadde vært med B da ruten ble knust. Han sjikanerte vakthavende med skjellsord, som nevnt i forelegget. Vakthavende reiste seg da, og tiltalte forsvant deretter ut i gården. Domsmann Asbjørn Lervik vil i denne forbindelse bemerke at det var uheldig at det kun forelå bevisopptak av vakthavende politibetjent, og at han ikke møtte i retten slik at man kunne stillet ham spørsmål. Retten finner det bevist at første gang tiltalte var inne på politikammeret, oppsto det en diskusjon hvor vakthavende politibetjent kom med bemerkninger når det gjelder førskolestudenter. Videre finnes bevist at tiltalte kom med skjellsord mot vakthavende før han ble geleidet ut første gang. Dertil finnes bevist at tiltalte kom med skjellsord som nevnt i forelegget før han forlot politikammeret annen gang etter å ha blitt avvist.
Rettens flertall - domsmennene er kommet til at tiltaltes opptreden rammes av det objektive gjerningsinnhold i straffelovens §326 nr. 2. De har dog kommet til at vakthavende politibetjents oppførsel ved å komme med bemerkninger om førskolestudenter som flertallet finner nedsettende og videre den noe ublide behandlingen av tiltalte er av en slik art at den må anses som utilbørlig. Flertallet er etter dette kommet til at tiltaltes opptreden i den utstrekning kan rettferdiggjøres at den bør lates straffefri. Man er således kommet til at han bør frifinnes.
Rettens mindretall - dommeffullmektig Arvid Lilletvedt - er kommet til et
Side:1089
annet resultat. I overensstemmelse med rettens flertall er mindretallet kommet til at tiltaltes opptreden rammes av det objektive gjerningsinnhold i straffelovens §326 nr. 2. Når det gjelder vakthavende politibetjents oppførsel i denne sak, vil mindretallet bemerke at det i denne sak ikke er grunnlag for å ta opp spørsmålet om provokasjon. De regler som omhandler provokasjon når det gjelder kontroverser mellom enkeltpersoner, jfr. strl. §228, §250, kan ikke uten videre benyttes hvor en offentlig tjenestemann under utøvelse av sin myndighet kommer i konflikt med en privatperson. jfr. i denne forbindelse Rt-1974-799 flg. Videre finner mindretallet ikke at vakthavende politibetjents oppførsel i denne sak kan sies utilbørlig slik at det blir nødvendig å ta stilling til hvorvidt prinsippet i strl. §127 kan komme til anvendelse, jfr. ovennevnte høyesterettsdom. Man antar således at hans bemerkninger om førskolestudenter og behandlingen av tiltalte skyldes at han er blitt noe irritert etterat tiltalte i beruset tilstand har inngitt seg på en diskusjon med ham vedrørende berettigelsen av å innbringe B, noe som det selvsagt er opp til politiet å vurdere. Mindretallet finner at tiltalte etter at han hadde fått de opplysninger han spurte om burde slått seg til ro med dette. Det var ikke noe grunnlag for ham til å ta opp diskusjon med vakthavende politibetjent. At tiltalte var beruset, kan ikke tillegges vekt i denne sak da det må sies å være selvforskyldt rus. Mindretallet finner videre at tiltalte var klar over innholdet av de skjellsordene han kom med overfor vakthavende politibetjent, og at han var klar over at han ved dette viste fornærmelig adferd overfor vakthavende. Mindretallet er således kommet til at tiltaltes forhold må betraktes som forsettlig, og det rammes av straffelovens §326 nr. 2.