Rt-1979-1507

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1979-11-30
Publisert:	Rt-1979-1507
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 161/1979
Parter:	Statsadvokat Anstein Gjengedal aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman).
Forfatter:	Hellesylt, Schweigaard Selmer, Løchen, Tønseth, justitiarius Ryssdal
Lovhenvisninger:	Merverdiavgiftsloven (1969) §72, Straffeprosessloven (1887) §392, LOV-1902-05-22-§77, Straffeloven (1902) §52, §62, §34

Dommer Hellesylt: Sunnfjord herredsrett avsa den 21. juni 1979 dom med denne domsslutning:

«A, født xx.xx.1932, dømmes for overtredelse av lov om merverdiavgift §72 annet ledd. 1. pkt, samme lovs §72 første ledd 1. pkt. jvf. §34 alt sammenholdt med strl. §62 første ledd til en straff av fengsel i fem måneder.

Soningen av fengselsstraffen utstår i medhold av strl. §52 nr. 1 med prøvetid på to år uten tilsyn.

A dømmes i medhold av strl. §52 nr. 4 til å betale en bot til statskassen stor kr. 2000, - totusenkroner - sub. 15 dagers fengsel.

Sakskostnader ilegges ikke.»

Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til herredsrettens domsgrunner.

Påtalemyndigheten har anket dommen på grunn av for mild straffutmåling. Det skulle ha vært ilagt en ubetinget fengselsstraff.

Under ankeforhandlingen for Høyesterett har forsvareren, under henvisning til straffeprosesslovens §392 annet ledd, anført at dommen må oppheves for så vidt domfelte er dømt etter merverdiavgiftslovens

Side:1508

§72 annet ledd, idet det ikke går tilstrekkelig klart fram av domsgrunnene at overtredelsen av denne bestemmelse er gjort med forsett.

Jeg finner ikke å kunne ta forsvarerens anførsel på dette punkt til følge. Domsgrunnene lest i sammenheng gir etter min oppfatning ikke rimelig grunn for tvil om at retten har overveid og funnet bevist at domfelte var klar over at det var av mottatt vederlag han ved forfallstid stod til rest med de beløp domfellelsen etter §72 annet ledd gjelder.

Når det gjelder domfellelsen etter §72 første ledd, går det fram av domsgrunnene at domfelte er kjent skyldig i overtredelse med kr. 201.687. Det går imidlertid også fram av dommen - og om dette er det enighet mellom aktor og forsvarer - at det i beløpet feilaktig er kommet med kr. 24.083 som gjelder ikke innbetalt investeringsavgift. Det beløp som domfellelsen etter §72 første ledd gjelder, skal derfor være kr. 177.604.

Jeg er kommet til at anken over straffutmålingen må tas til følge. Jeg finner det ikke forenlig med den konsekvente praksis Høyesterett har fulgt i saker av den karakter det her er tale om, å gi betinget dom i et tilfelle som det foreliggende. Til sammenlikning viser jeg til Høyesteretts kjennelse av 23. november 1979 (L.nr. 152/1979. Se Rt-1979-1458) og den rettspraksis fra den seneste tid som der er nevnt. Overtredelsen i dette tilfelle gjelder så vidt store avgiftsbeløp at de formildende omstendigheter som er nevnt av herredsretten etter min mening ikke gir grunnlag for en betinget reaksjon, selv om de må veie tungt ved utmålingen av fengselsstraffen.

Jeg finner etter dette at straffen passende kan settes til ubetinget fengsel i tretti dager, og at det da ikke er grunn til å ilegge noen bot.

Jeg stemmer for denne

dom:

I herredsrettens dom giøres den endring at straffen settes til 30 - tretti - dagers ubetinget fengsel.

Dommer Schweigaard Selmer: Jeg er kommet til at anken bør forkastes.

Domfelte, som driver et mindre transportfirma med lastebiler og selv arbeider som sjåfør, hadde før tiltalen ble tatt ut, innbetalt de skyldige avgiftsbeløp, bortsett fra avgiften for 1. termin 1978, kr. 36.459, som ble betalt et par uker senere, den 20. september 1978. Han har også betalt morarenter med kr. 21.955. Firmaets regnskaper var riktig ført og innberetningsplikten oppfylt. Herredsretten uttaler at domfelte har ytet «en arbeidsinnsats langt over det normale for å få firmaets økonomi på fote igjen». Fra og med 2. termin 1978 har domfelte vært punktlig med sine innbetalinger, ifølge brev av 16. oktober 1979 fra skattefogden i Sogn og Fjordane.

Etter saksforholdet finner jeg ikke grunn til å fravike herredsrettens straffutmåling, og stemmer for at anken forkastes. For øvrig er jeg enig med førstvoterende.

Side:1509

Dommer Løchen: Jeg er enig med annenvoterende, dommer Schweigaard Selmer.

Dommer Tønseth: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Hellesylt.

Justitiarius Ryssdal: Likeså.

Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med førstvoterendes konklusjon.

Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Nils Simonsen med domsmenn):

A er født xx.xx.1932- - -. Han arbeider som selvstendig næringsdrivende, (lastebileier), oppgir årlig inntekt til omlag kr. 50.000,-. Han er gift og forsørger hustru og to barn.

Han har vært bøtelagt to ganger tidligere, første gang i 1955 for overtredelse av mvl. §29 jfr. §15 og i 1974 for overtredelse av forskr. om kilometeravg.

Ved beslutning av 4.09.1978 fra statsadv. i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal er han satt under tiltale ved Sunnfjord Herredsrett for overtredelse av

I

Lov om meirverdiavgift av 19.06.1969 §72 annet ledd, 1. setn.

for forsettlig å ha unnlatt å betale til statskassen avgift som pliktes av mottatt vederlag, eller å ha medvirket hertil, ved i 1976, 1977 og 1978 i - - -i virksomheten som avgiftspliktig næringsdrivende og innehaver av egen lastebilforretning ikke å ha innbetalt merverdiavgift til statskassen for 5. termin 1976 kr. 7.845,-, 6. termin 1976 kr. 55.896,-, 1. termin 1977 kr. 14.724,-, 2. termin 1977 kr. 40.694,-, 3. termin 1977 kr. 25.666,-, 6. termin 1977 (rest) kr. 137.644,- og 1. termin 1978 kr. 36.459,-, tilsammen kr. 318.887,- minus utestående krav for 5. termin 1976 - 3. termin 1977 kr. 13.501,-, rest kr. 295.386,- som var beregnet i mottatt vederlag ved avgiftspliktig omsetning, eller å ha medvirket hertil,

II

Lov om merverdiavgift av 19.06.1969 §72 første ledd, jfr. §33, jfr. §34, jfr. §35,

for forsettlig (uaktsomt) å ha unnlatt å betale forfallen avgift til skattefogden innen 1 måned og 20 dager fra utløpet av avgiftsterminen, eller å ha medvirket hertil,

ved i 1976 og 1977 i - - -i virksomheten som avgiftspliktig næringsdrivende og innehaver av egen lastebilforretning ikke å ha betalt forfallen avgift til skattefogden i Sogn og Fjordane for 5. og 6. termin 1976 og 1.-3. termin 1977 tilsammen kr. 37.548,- eller å ha medvirket hertil. - - -

Sakens bakgrunn er som følger:

Tiltalte A er innehaver av firmaet A Transport i - - -. Han har drevet som lastebileier siden 1960. Av utdannelse ut over folkeskole har han framhaldsskole og 1 årig yrkesskole, mekanikerlinje.

På den tida tiltalen omfatter hadde han 4 eller 5 lastebiler, 3 til 4 sjåfører samt en kontormann i sin tjeneste.

Side:1510

Regnskapene i denne tida ble ført av B. Tiltalte oppfylte sine forpliktelser mht. merverdiavgift fram til 1976. Som følge av at omkostningsnivået i bransjen steg raskere enn fraktene, og dels fordi han etter hvert fikk et økende alkoholproblem ble firmaets økonomi dårlig og greide ikke å oppfylle sine økonomiske forpliktelser etter hvert som de forfalt.

Tiltalte har forklart at han fulgte lite med i den økonomiske siden av firmaets drift i den tida tiltalen omfatter.

Han overlot alt til B, som hadde fullmakt til å benytte firmaets bankkonto slik han ville. Det var B som skrev under omsetningsoppgavene, og sørget for at disse ble sendt inn i rett tid.

All omsetning firmaet drev i denne tida var belagt med merverdiavgift. Som følge av firmaets dårlige økonomiske situasjon ble de også hengende etter med innbetaling av skyldig merverdiavgift. Tiltalte har forklart at han første gang mottok purreskriv vedr. skyldig merverdiavgift fra skattefuten i Sogn og Fjordane i 1974, og at han senere mottok en rekke andre. Det var B som tok seg av alle utbetalinger og tiltalte lot purreskrivene gå videre til ham, uten å gjøre noe med dem.

Han var klar over at firmaets økonomiske stilling var dårlig, og at de bare så vidt greide å dekke de forpliktelsene som var nødvendig for å holde bilene igang.

De var flere ganger truet med avskilting, f.eks. som følge av at kilometeravgiften ikke var betalt.

Tiltalte var kjent med at virksomheten han drev var belagt merverdiavgift, men nevner at han hverken hadde tid eller forutsetning for å sette seg skikkelig inn i ordningen.

Han var og klar over at de i alle fall for en del terminers vedkommende lå etter med innbetaling av merverdiavgift. Han kjente ikke til hvor store beløp dette gjaldt.

Han var ikke klar over at det var straffbart å unnlate å betale skyldig merverdiavgift i tide. Han trodde for sen innbetaling bare førte til at kravet for vedk. termin ble tillagt renter.

Sammen med B gikk han av og til gjennom firmaets økonomiske status, og fikk bekreftet at den var dårlig. Han er imidlertid ikke sikker på om merverdiavgiftrestansene ble spesifisert på disse oppstillingene.

Det ble holdt bokettersyn av firmaet v/skatterevisor C i tida 26. til 30. sept. 1977. Regnskapene var formellt sett i orden, og riktig ført.

Avgiftspliktig omsetning i 5. termin 1976 til og med 3. termin 1977 var iflg. regnskapene:

5. termin 1976 kr. 127.461,-

6. » 1976 » 402.067,-

1. » 1977 » 145.420,-

2. » 1977 » 236.599,-

3. » 1977 » 186.660,-

Sum kr. 1.098.207,-

Ved å sammenlikne mappen hvor alle fakturakopier vedr. perioden var samlet etter nummer, og tilsvarende mappe hvor alle ubetalte fakturaer vedr. samme periode var samlet kom C fram til at utestående krav ved forfall av 3. termin 1977 (20.08.1977) utgjorde:

Side:1511

3. termin som vedkjem perioden

5. termin 1976-3 termin 1977 kr. 81.000,-

-: 1/6 m.v.a. » 13.501,- 67.507,-

Grunnlag kr. 1.030.700,-

Utgående merverdiavgift av oppebåret vederlag ved avgiftspliktig omsetning i perioden ble etter dette

20% utgående m.v.a. kr. 206. 140,-

Inngående merverdiavgift for perioden ble, på grunnlag av regnskapene beregnet til: -: inngående m.v.a. 5. termin 1976 kr. 17.647,-

6. » 1976 » 24.517,-

1. » 1977 » 14.360,-

2. » 1977 » 6.626,-

3. » 1977 » 11.666,- kr. 74.816,-

Skyldig merverdiavgift av mottatt vederlag for perioden 5. termin 1976 til og med 3. termin 1977 blir etter dette kr. 131.324,-. Beløpet var ikke betalt født xx.xx.1977.

De beløpene som er oppgitt i tiltalens post I for skyldig merverdiavgift vedr. 6. termin 1977 og 1. termin 1978 henholdsvis kr. 127.644,- og kr. 36.459,-, er tatt rett ut av tallene i omsetningsoppgavene for disse terminer. Det er ikke lagt fram noe materiale, som kan gi grunnlag for å beregne hvor meget av dette som er skyldig merverdiavgift av mottatt vederlag.

Post II i tiltalen gjelder unnlatt innbetalt investeringsavgift for 5. termin 1976 til 3. termin 1977 med kr. 24.047,- og skyldig merverdiavgift av omsetning han ikke hadde mottatt vederlag for vedr. de samme terminer med kr. 13.501,-.

Også disse summene er hentet fra tiltaltes eget regnskap, og er ikke betalt i tide.

Bortsett fra de beløp som er oppgitt for 6. termin 1977 og 1. termin 1978 har tiltalte ikke bestridt beløpene som er oppgitt i tiltalen. Innvendingene mot beløpene for 6. termin 1977 og 1. termin 1978 retter seg mot at det ikke er godtgjort at dette utgjør skyldig avgift av mottatt vederlag for disse terminene. Retten anser som bevist at fakturert omsetning for disse terminer utgjorde h.h.v. kr. 127.644,- og kr. 36.459,-. De skyldige beløpene er nå innbetalt i sin helhet, men innbetalingen skjedde for alle beløps vedkommende lenge etter forfallstid.

Retten finner etter dette at det er ført bevis for at tiltalte, i tida 5. termin 1976 til 3. termin 1977 drev avgiftspliktig omsetning som lastebileier, og at han i denne tida unnlot å betale skyldig merverdiavgift av mottatt vederlag med i alt kr. 131.324,- innen den for hver termin fastsatte forfallstid. Retten finner og at det er ført bevis for at tiltalte var klar over at virksomheten han drev var avgiftspliktig, og klar over at skyldig avgift ikke ble betalt i rett tid.

At han ikke til enhver tid var klar over omfanget av avgiftsrestansen er etter rettens mening uten betydning.

Han må etter dette kjennes skyldig etter post I i tiltalen forsåvidt angår 5. termin 1976 til 3. termin 1977.

At brevet fra Finansdepartementet, som gir skattefuten i Sogn og Fjordane

Side:1512

fullmakt til å anmelde tiltalte for overtredelse av merverdiavgiftsloven ikke omfatter senere terminer enn 2. termin 1976 må være uten betydning, idet retten antar at overtredelse av merverdiavgiftsloven er undergitt offentlig påtale, jfr. strl. §77.

Retten finner derimot at det ikke er ført bevis for at beløpene som er oppgitt for 6. termin 1977 og 1. termin 1978, h.h.v. kr. 127.644,- og kr. 36.459,- er skyldig avgift av mottatt vederlag.

Retten har ikke grunnlagsmateriale for å vurdere hva avgiften av mottatt vederlag for disse terminer beløper seg til. Disse beløp vil i sin helhet bli ansett som fakturert, men ikke mottatt vederlag, og henført under merverdiavgl. §72 første ledd jfr. §34 idet retten anser for bevist at tiltalte var klar over at han hadde plikt til å betale avgiften til skattefuten, og klar over at avgiften ikke ble betalt i rett tid.

Retten anser videre som bevist at tiltalte ikke i rett tid betalte merverdiavgift han pliktet av fakturert, men ikke mottatt vederlag for 5. termin 1976 til 3. termin 1977 med kr. 13.501,- og skyldig investeringsavgift for samme periode med kr. 24.083,- til tross for at han var klar over at han hadde plikt til å betale avgiften og klar over at avgiften ikke ble betalt i rett tid.

Retten har etter dette funnet at tiltalte er skyldig i overtredelse av merverdiavgl. §72 annet ledd med et beløp stort kr. 131.324,- og i overtredelse av merverdiavgl. §72 første ledd 1. pkt. med kr. 201.687,-.

Straffen vil bli satt til fengsel i fem måneder. Retten antar imidlertid at hverken individuelle eller almenpreventive hensyn gjør det nødvendig at straffen fullbyrdes. Den vil derfor i medhold av strl. §52 nr. 1 i sin helhet bli gjort betinget med prøvetid på to år uten tilsyn.

Retten har ved sin vurdering på dette punkt lagt avgjørende vekt på at avgiftsbeløpene nå er betalt i sin helhet, og at saken er blitt relativt gammel uten at tiltalte kan lastes for det. Retten har videre lagt vekt på at tiltalte, etter det som er opplyst i saken, yter en arbeidsinnsats langt over det normale for å få firmaets økonomi på fote igjen. Retten har og lagt vekt på at beløpene som skulle vært betalt i avgift ble brukt i firmaet for å holde lastebilene gående. Tiltaltes personlige forbruk har, etter det som er opplyst i saken hele tiden ligget på et svært beskjedent nivå.

Det må videre anses godtgjort at tiltaltes stadige tilstedeværelse er nødvendig for at den gunstige økonomiske utvikling som har vært i firmaet de seneste år skal fortsette.

Soningen av en ubetinget fengselstraff vil derfor kunne få svært uheldige konsekvenser for firmaet.

Retten har lagt vekt på at tiltalte, bortsett fra et par ubetydelige forhold, ikke har vært straffet tidligere.

I forbindelse med den betingede dom antar retten at tiltalte bør betale en bot til statskassen, jfr. strl. §52 nr. 4.

På grunnlag av tiltaltes inntektsforhold og utvist skyld antas boten passende å kunne settes til kr. 2.000,-, sub. 15 dagers fengsel. - - -

Side:1513