Rt-1980-679
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1980-05-08 |
| Publisert: | Rt-1980-679 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 64B/1980 |
| Parter: | Statsadvokat Lasse Frønsdal, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Hellesylt, Christiansen, Løchen, justitiarius Ryssdal. Mindretall: Endresen |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §3, Straffeprosessloven (1887) §377, §31 |
Dommer Hellesylt: Politimesteren i Fredrikstad utferdiget 24. september 1979 forelegg med en bot på 100 kroner mot A for overtredelse av «vegtrafkkloven av 18.6.1965 §31, jfr. §3 - om at enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke voldes skade eller oppstår fare og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret, ved mandag 20. august 1979 ca. kl. 16.10 i vegkrysset Nabbetorpveien/Michelsensvei, Fredrikstad, å ha kjørt personbil AR 18727 uten å utvise tilbørlig aktpågivenhet, idet han kom kjørende Nabbetorpveien i retning østover, og på stedet der Michelsensvei krysser Nabbetorpveien, ikke var oppmerksom på 5 år gamle Mads Johansen som i stor fart kom syklende fra høyre og nordover i Michelsensvei og ut i Nabbetorpveien for å krysse denne, og som han således hadde vikeplikt for, slik at han ikke klarte å stanse for Mads Johansen, men kjørte inn i hans sykkel med høyre front, alt med den følge at Mads Johansen pådro seg hjernerystelse, og sykkelen og motorvognen ble påført skader».
Forelegget ble ikke vedtatt, og saken ble fremmet for retten på grunnlag av forelegget i medhold av straffeprosesslovens §377 fjerde ledd.
Ved Fredrikstad byretts dom av 29. februar 1980 ble A frifunnet.
Dommen er avsagt under dissens fra rettsformannen.
Om saksforholdet og tiltaltes personlige forhold vises til byrettens dom. Jeg nevner at det i byrettens dom uriktig angis at det var et forenklet forelegg som dannet grunnlag for tiltalen.
Politimesteren i Fredrikstad har anket dommen på grunn av feil lovanvendelse. Han hevder at flertallet har stilt for små krav til den aktsomhet som må kreves av en bilfører for at han skal kunne overholde sin vikeplikt for trafikk fra høyre ved kjøring inn i et så uoversiktlig kryss som det er tale om her.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
Tiltalte har kjørt i 30-40 kilometers fart østover Nabbetorpveien hvor han var godt kjent. Han har ikke - slik jeg forstår byrettens domsgrunner - foretatt noen reduksjon i denne fart idet han kjørte inn i krysset Nabbetorpveien/Michelsensvei. På dette sted må man ifølge byrettens bevisvurdering «helt inn i krysset før man har oversikt over eventuell trafikk fra Michelsens vet». På bakgrunn av at Nabbetorpveien er sterkt beferdet i forhold til Michelsens vei - som nesten ikke har biltrafikk i det hele tatt - uttales i dommen at
Side:680
«Trafikkanter på Nabbetorpvn. har således grunn til å vente at trafikkanter fra «utstikkeren» Michelsensvei utviser varsomhet før de kjører/sykler/går ut i krysset, selv om de altså vet at venstre trafikk fra Nabbetorpveien har vikeplikt». Videre uttaler byrettens flertall at dersom tiltalte skulle ha overholdt sin vikeplikt, måtte han «sannsynligvis ha stanset så godt som helt opp foran krysset», og dette synes å være «å stille litt for strenge krav til aktsom kjøring på en «hovedvei» som Nabbetorpvn».
Jeg er ikke enig i de synspunkter som her er kommet til uttrykk. Tiltalte kunne ikke rettmessig innrette sin kjøring på at trafikanter fra Michelsensvei ville nedsette hastigheten slik at tiltalte - som etter trafikkreglenes §16 hadde vikeplikt - kunne fortsette med uforandret fart uten fare for kollisjon eller påkjørsel. Han pliktet å redusere farten så meget at ulykker kunne unngås - om nødvendig å foreta en fullstendig oppbremsing, jfr. i denne sammenheng trafikkreglenes §22 nr. 2 c og f. Dette gjelder også om han kjenner til at trafikken fra den kryssende vei er meget liten; han kan ikke basere sin kjøring på at det ikke vil kunne dukke opp en trafikant som han har vikeplikt for. Jeg viser i denne sammenheng til avgjørelser inntatt i Rt-1969-193 og 1972 230. Byrettens flertall har således etter min mening stilt for små krav til den aktsomhet som må kreves etter vegtrafikklovens §3.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Byrettens dom med hovedforhandling oppheves.
Dommer Endresen: Jeg er for min del kommet til at byrettens flertall ved sin bedømmelse av forholdet ikke har anvendt en for mild aktsomhetsnorm. Rettens formann som dissenterte, har også gitt uttrykk for tvil om tiltalte kan overføres uaktsomhet ved anledningen, og uttalt at tiltalte generelt har avpasset hastigheten etter forholdene. Tiltalte var kjent på strekningen, og av den fotomontasje som er fremlagt for Høyesterett, mener jeg det fremgår at kjørende som måtte komme Michelsens vei i den retning den lille syklist kom, med den manglende sikt til begge sider, nødvendigvis vil måtte kjøre langsomt og ytterst forsiktig ut i den vesentlig mer trafikkerte vei tiltalte kom. Slik kjøring måtte tiltalte som var kjent på stedet, ha grunn til å regne med. Under slik forsvarlig kjøring inn i denne hovedvei ville tiltalte med den beskjedne fart han holdt, etter mitt syn også ha kunnet overholde sin vikeplikt.
Når derimot en liten gutt i stor fart og uten å se seg for kjører ut i hovedveien, må dette anses som upåregnelig. Jeg tror ikke det vil være realistisk å kreve av en fører av motorvogn at han må stoppe nesten helt opp foran det kryss det her er tale om. Skulle uhellet kunne vært avverget, måtte tiltalte slik jeg bedømmer forholdene, nærmest ha stoppet helt opp, og jeg kan ikke finne at det er grunnlag for å fravike den vurdering byretten har foretatt når den har funnet at tiltalte har utvist tilstrekkelig aktsomhet. Jeg stemmer etter dette for at anken forkastes.
Side:681
Dommer Christiansen: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Hellesylt.
Dommer Løchen og justitiarius Ryssdal: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett kjennelse overensstemmende med førstvoterendes konklusjon.
Av by rettens dom (dommerfullmektig Helge Horn med domsmenn): - - -
Retten legger til grunn at A på tid og sted som nærmere beskrevet i forelegget kjørte sin personbil i Nabbetorpvn., retning østover, i en fart av ca. 30-40 km/t. Retten finner det videre bevist at 5 år gamle B kom syklende i stor fart nedover Michelsensvei og ut i Nabbetorpveien uten å se seg nærmere for, med den følge at han ble påkjørt av A som nærmere beskrevet i forelegget.
Videre legger retten til grunn at A hadde vikeplikt for trafikk fra Michelsensvei som kom fra høyre. Nabbetorpveien kan imidlertid som en sterkt beferdet vei karakteriseres som hovedvei i forhold til Michelsensvei som har svært liten trafikk og som nærmest må ses på som en «utstikker». For øvrig var A godt kjent i strøket og visste om det aktuelle krysset.
Retten skal bemerke:
Det retten må ta standpunkt til i dette tilfelle er om A's kjøring etter vegtrafikklovens §3 må anses for å ha vært tilstrekkelig forsvarlig og aktsom. Retten har funnet at A generelt avpasset hastigheten etter forholdene. A selv har forklart at han holdt 40 km/t, og et vitne som fulgte A's bil anslo hastigheten som meget lav, toppen 30 km/t. Det det kan være tvil om er, hvorvidt A i forbindelse med krysset Nabbetorpvn/Michelsensvei burde ha foretatt en viss oppbremsning slik at han ville ha hatt bedre muligheter for å overholde sin vikeplikt. På bakgrunn av vitneforklaringene legger retten til grunn at ovennevnte kryss er svært uoversiktelig idet et hus og en stolpe stenger utsikten. Man må således helt inn i krysset før man har oversikt over eventuell trafikk fra Michelsens vei. Dette taler for at trafikanter på Nabbetorpvn. er svært forsiktig før man kjører inn i ovennevnte kryss. På den annen side er som nevnt ovenfor Nabbetorpveien en sterkt beferdet vei i forhold til Michelsens vei som nesten ikke har biltrafikk i det hele tatt. Trafikanter på Nabbetorpvn. har således grunn til å vente at trafikanter fra «utstikkeren» Michelsensvei utviser varsomhet før de kjører/sykler/går ut i krysset, selv om de altså vet at venstre trafikk fra Nabbetorpveien har vikeplikt. Det er heller ikke oppmerket fotgjengerovergang eller skiltet på annen måte i krysset. På bakgrunn av forholdene på stedet har rettens flertall, de 2 domsmennene, funnet at A har utvist den tilstrekkelige aktsomhet. Dersom A skulle ha hatt muligheten til å overholde sin vikeplikt i et tilfelle som dette måtte han sannsynligvis ha stanset så godt som helt opp foran krysset. Dette synes etter domsmennenes mening å være å stille litt for strenge krav til aktsom kjøring på en «hovedvei» som Nabbetorpvn. Rettens mindretall, fagdommeren, har under tvil kommet til at det må kunne lastes A som en uaktsomhet at han ikke sakket farten ytterligere rett foran krysset. A har selv forklart at han holdt en jevn fart av ca. 40 km/t hele veien, og at han ikke foretok noen form for oppbremsing foran krysset. Rettens formann linner i den anledning å ville bemerke at det for så vidt ikke kan være avgjørende hvordan andre trafikanter kjører til vanlig på stedet. Det avgjørende må være en konkret vurdering av den kjøring det her gjelder. Vegtrafikkloven
Side:682
stiller strenge krav til aktsomhet ved kjøring i tettbebygd strøk, og det bør påpekes at selv kjøring som de aller fleste vil karakterisere som tilstrekkelig aktsom ikke nødvendigvis er aktsom nok. Rettens formann er derfor kommet til at selv om A utvilsomt generelt avpasset hastigheten etter forholdene og på ingen måte foretok noen hensynsløs og direkte uforsvarlig kjøring, burde han ha vært noe mer oppmerksom på det ovennevnte kryss og senket farten ytterligere. Avslutningsvis skal bemerkes at selv om A hadde sakket farten v/krysset er det svært tvilsomt om ulykken likevel kunne vært ungått. Dette er imidlertid selvfølgelig ikke avgjørende for den konkrete vurdering av A's kjøring. - - -