Rt-1981-1084
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1981-09-25 |
| Publisert: | Rt-1981-1084 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 143/1981 |
| Parter: | Statsadvokat Stein Husby, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Endresen, Michelsen, Christiansen, Rynning, Bølviken |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §147, §196, §260, Veitrafikkloven (1965) §22, §24, Straffeprosessloven (1887) §275, §332, §366, §52, §53, §62, §63, §31 |
Dommer Endresen: Eidsvoll herredsrett avsa den 18. juni 1981 dom med slik domsslutning:
«A født xx.xx.1962 dømmes for overtredelse av straffelovens §147, §260 1. ledd, jfr fjerde ledd, vegtrafikklovens §31 jfr. §22 første ledd og §24 første ledd, og for de forhold han ble dømt for ved Eidsvoll forhørsrett 30.11.1979 til en samlet straff av fengsel i 60 - seksti - dager. Straffens ffillbyrdelse utsettes i medhold av strl. §53 nr. 2 c med en prøvetid på tre år uten tilsyn, jfr. strl. §53 flg.
Han frifinnes for straff etter strl. §196.
Saksomkostninger ilegges ikke.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dom.
Statsadvokatene i Eidsivating har påanket herredsrettens dom til Høyesterett. Anken retter seg dels mot den omstendighet at herredsretten under henvisning til straffelovens §196 tredje ledd har frifunnet domfelte for straff etter §196. Herredsretten har her lagt til grunn en uriktig lovforståelse av en til straffutmålingen hørende bestemmelse. Dels retter anken seg mot straffutmålingen generelt, idet det i anken anføres at det her burde vært anvendt ubetinget fengselsstraff.
Jeg er kommet til at anken delvis må tas til følge.
Når herredsretten har frifunnet domfelte for straff etter strafflelovens §196, er det som anført i anken fordi herredsretten har funnet at de to parter var omtrent jevnbyrdige både i alder og utvikling. Det er imidlertid en aldersforskjell på tre år og en måned mellom dem. Mens domfelte var 17 år og 9 måneder, var piken 14 år og 8 måneder.
Lovens forarbeider viser at en slik aldersforskjell ligger utenfor hva som var ment at bestemmelsen i §196 tredje ledd skulle omfatte. Slik har det da også vært forholdt i rettspraksis. Jeg viser til Høyesteretts dommer i Rt-1974-746 og Rt-1977-895.
En aldersforskjell som her er til stede utelukker etter mitt syn anvendelse av straffelovens §196 tredje ledd.
Det fremgår av domspremissene at retten har funnet domfelte skyldig i overtredelse av §196 første ledd, men latt straffen falle bort etter bestemmelsens tredje ledd. Høyesterett kan da, når de ellers nødvendige forutsetninger er til stede, avsi ny dom hvor domfelte dømmes etter §196. I denne sak er forutsetningene til stede. Når domfelte nå dømmes for overtredelse av dette straffebud, antar jeg at fengselsstraffen også bør forhøyes noe.
Hva straffutmålingen ellers angår, viser jeg til at domfelte ved Eidsvoll forhørsretts dom av 30. november 1979 ble gitt en betinget dom for promillekjøring med motorsykkel. Ved den nå påankede dom ble han funnet skyldig i nok et tilfelle av promillekjøring og for delaktighet i et innbrudd og bilbrukstyveri.
Han var ikke fylt 17 år da den første kjøring fant sted, og var ennå ikke 18 ved det siste tilfelle, som fant sted over en kort strekning.
Selv om det kan pekes på visse formildende trekk, kan det på denne
Side:1086
bakgrunn synes vanskelig å komme frem til en ny betinget reaksjon. Når jeg allikevel er blitt stående ved det, skyldes det opplysningene om de alvorlige påkjenninger domfelte ble utsatt for ved en anmeldelse for voldtekt som han mente var uriktig og som heller ikke ledet til tiltale. Som følge av dette fikk domfelte alvorlige psykiske problemer, som blant annet førte til to suicidalforsøk. Han var i den tid sykmeldt i lang tid og måtte slutte i sitt arbeid. Han var sykmeldt inntil han, før tiden, søkte seg ut i det militære hvor han nå tjenestegjør, og hvor det ikke har vært noe å utsette på ham. Han vil bli dimittert i april 1982. Særlig på bakgrunn av de alvorlige psykiske belastninger jeg har nevnt, finner jeg det ikke rimelig at han da skal settes inn til soning. Han bør derfor som nevnt få en ny sjanse ved at straffen, som jeg finner passende kan settes til fengsel i 75 dager, gjøres betinget med en prøvetid på to år.
Jeg nevner for ordens skyld at herredsretten har misforstått lovens bestemmelser om avhør av en mindreårig fornærmet for den dømmende rett, se straffeprosesslovens §332 siste ledd, jfr. §366.
Jeg stemmer for denne
dom:
A, født xx.xx.1962, dømmes for overtredelse av straffelovens §196, §147 og §260 første ledd jfr. fjerde ledd, og for overtredelse av vegtrafikklovens §31 jfr. §22 første ledd og §24 første ledd.
I samsvar med straffelovens §62 og §63 settes straffen til fengsel i 75 - syttifem - dager, som også omfatter Eidsvoll forhørsretts dom av 30. november 1979.
I medhold av straffelovens §53 nr. 2 c utsettes fullbyrdelsen av straffen etter reglene i straffelovens §52 med en prøvetid på 2 - to - år.
Dommer Michelsen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommer Christiansen, kst. dommer Rynning og dommer Bølviken: Likeså.
Av herreasrettens dom (sorenskriver Bjørn Unneberg med domsmenn):
A er født xx.xx.1962 og flyttet med sine foreldre inn på et byggefelt i - - - for 5 år siden. Han tok eksamen fra ungdomsskolen i - - -i 1979 og fullførte 1980 X videregående skole, rørleggerlinjen. Han var i rørleggerlære til september 1980, gikk så sykmeldt til april 1981 da han påbegynte avtjeningen av sin militærtjeneste på - - -moen, der han for tiden tjenestegjør. Familien har i mellomtiden flyttet til Y. Han tjente i 1980 ca. kr. 15.000,- og har for tiden soldatlønn med kr. 28,70 pr. dag. Han har ingen formue og ingen å forsørge.
I Eidsvoll forhørsrett ble han 30.11.1979 dømt til 30 dagers betinget fengsel for å ha kjørt liten motorsykkel i beruset tilstand og uten førerkort. Han er ikke tidligere bøtelagt.
Ved beslutning av statsadvokatene i Eidsivating av 5. februar 1981 er han satt under tiltale ved Eidsvoll herredsrett til fellelse etter
I. straffelovens §196, - - -
ved natt til lørdag 20. september 1980 i - - -ved bussholdeplassenved - - - sykehjem, å ha hatt samleie med B, født xx.xx.1966, til tross for at han visste at piken var under 16 år.
Side:1087
II. straffelovens §147, for å ha banet seg eller en annen uberettiget adgang til hus, eller til noe rom i hus, ved å beskadige gjenstand som er egnet til beskyttelse mot inntrengen, eller å ha medvirket hertil,
ved at han natt til fredag 15. august 1980 sammen med C, banet seg adgang til verkstedhallen ved - - -, ved å knuse en vindusrute, eller å ha medvirket hertil,
III. straffelovens §260 første ledd, jfr fjerde ledd, - - -
ved at han til tid og på sted som nevnt i post II, sammen med C, tok personbil DA-43199, tilhørende D, og kjørte med bilen bl.a. ved Thorshovparken i Oslo, hvor bilen ble forlatt, eller å ha medvirket hertil,
IV. vegtrafikklovens §31, jfr. §22 første ledd, - - -
ved at han til tid og sted som nevnt i post III, førte den der nevnte personbil mens han var påvirket av alkohol (ikke edru),
V. vegtrafikklovens §31, jfr. §24 første ledd, - - -
ved at han til tid og på sted som nevnt under III, førte den der nevnte personbil, til tross for at han ikke hadde gyldig førerkort. - - -
Retten legger etter dette til grunn for sin avgjørelse at tiltalte torsdag 14. august 1980 var dratt til byen sammen med moren for å overnatte hos slektninger. Sammen med fettere og kusiner og deres venner gikk han om kvelden på restaurant og drakk ca. S halvlitere pils. Blant slektningenes bekjente var C som arbeidet i et firma som het - - - anlegg. Han foreslo for tiltalte at de skulle bryte seg inn på dette verkstedet og tyvlåne en sportsmodell som sto der. Dette ble tiltalte med på. De brøt seg inn, tok bilen og C kjørte den. Plutselig stoppet C og forsvant. Tiltalte satte seg da bak rattet og kjørte ca. 200 meter til han fant en høvelig parkeringsplass. Der satte han bilen fra seg. I parken traff han det øvrige selskap fra restauranten igjen, og her ble han også gjenkjent som fører av den stjålne bilen og innbragt til blodprøve og avhør.
Tiltalte har avgitt uforbeholden tilståelse på disse punkter og retten legger denne tilståelse til grunn. Han blir således å straff-felle i samsvar med tiltalens poster II-V.
19. september 1980 var han med noen venner på Flyterminalen på Gardermoen. De traff to jenter fra Z, deriblant fornærmede B. Alle ble enige om å ta en drosje sammen og dra på en fest, men underveis ble han og B enige om å dra hjem til ham i stedet. Han trodde han var alene hjemme og hans hensikt med å be B med hjem var å ha seksuell samkvem med henne. Han oppfattet det som om hun var innforstått med dette. De gikk opp på hans rom og «satte i gang» som han uttrykker det. Det viste seg imidlertid at faren var kommet hjem tidligere enn beregnet fra en jakttur, og etter kort tid kom faren inn på hans rom og kastet dem ut. De lå da på en divan, tett omslynget og kyssende hverandre. Etter å være kastet ut gikk de hundre meter til en bussholdeplass og derfra inn i skogen bak denne. Der gjennomførte de et fullbyrdet samleie som etter hans oppfatning var helt frivillig fra hennes side. Etterpå bestilte han en drosje til henne. De avtalte å møtes senere.
Dagen etter ble han avhørt av politiet, anmeldt for voldtekt. Dette gjorde et voldsomt inntrykk på ham. Han ble utsatt for endel folkesnakk både hjemme og på jobben. Dette resulterte i at han sluttet på jobben og ble sykmeldt. Han har siden forsøkt å ta livet av seg.
I april bestemte han seg for å ta militærtjenesten før tiden, og for tiden trives han godt på - - -moen.
Side:1088
Retten legger på dette punkt til grunn at tiltalte har forholdt seg som i tiltalen beskrevet, idet han erkjenner å ha visst at B var under 16 år.
Retten finner imidlertid i medhold av strl. §196 tredje ledd å måtte frita ham for straff da de to partnere etter rettens oppfatning må sies å være omtrent jevnbyrdige. Retten finner avgjørelsen litt vanskelig og beklager at loven sier at vitner under 16 år i slike tilfelle ikke bør avhøres påny når de er avhørt under etterforskningen (strprl. §275 siste ledd). Det blir da unektelig vanskelig for retten å foreta den sammenligning som straffelovens §196 tredje ledd forutsetter. Retten må her bygge på administrators inntrykk, som han har meddelt i rettsmøtet gående ut på at fornærmede virker moden for sin alder. Det er rettens inntrykk at tiltalte på den annen side må sies å være noe umoden. Retten peker her på hans vakling i yrkesvalg og hans hang til å la seg lede av kamerater. Etter dette finner retten - da den fysiske aldersforskjell er bare tre år - å måtte legge til grunn at de to må sies å være omtrent jevnbyrdige. Tiltalte må derfor bli å frifinne på dette punkt.
Når det gjelder straffutmålingen har retten vært i noen tvil.
De nye straffbare forhold som han i dag dømmes for er alle begått i prøvetiden for den betingede dom av 30.11.1979. Spørsmålet blir om det kan sies å foreligge slike særlige grunner at straffelovens §53 nr. 2 c kan komme til anvendelse.
Retten har kommet til at slike særlige grunner foreligger.
Retten legger da for det første til grunn at anmeldelsen for voldtekt har satt tiltalte i en vanskelig situasjon både i hjemmemiljøet og på arbeidsplassen. Det er dokumentert en legeerklæring fra distriktslegen i - - -som tyder på uvanlig store problemer. Dertil kommer at han nå synes vel etablert i militærtjeneste. Soning av fengselsstraff må da antas å virke uheldig. Retten finner å måtte bemerke at den synes det var en klok beslutning av ham nå å prøve å gå ut i militærtjeneste. Dette synes også å skulle få betydning for hans yrkesvalg, idet han nå etter utdannelse som sanitetssoldat synes å ha fått lyst på et yrke innen saniteten.
Den nye betingede straff finnes passende å kunne settes til fengsel i 60 dager. I skjerpende retning har retten da lagt vekt på at det dreier seg om gjentatt kjøring i beruset tilstand samt på at bilbrukstyveriet fant sted etter et relativt stygt innbrudd. I formildende retning har retten lagt vekt på at tiltalte tross alt bare avsluttet toktet og at hans kjøring bare hadde til hensikt å parkere bilen etter endt ferd.
Prøvetiden finnes etter omstendighetene å burde settes så lang som til 3 år. Tilsyn ansees ikke nødvendig.
Den idømte straff er en fellesstraff for de handlinger han her er dømt for og for de han ble dømt for 30.11.1979. - - -
Side:1089