Rt-1981-1129
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1981-10-09 |
| Publisert: | Rt-1981-1129 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 146/1981 |
| Parter: | Statsadvokat Lars Frønsdal, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Hellesylt, Aasland, Schweigaard Selmer, Michelsen, justitiarius Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §252, Straffeloven (1902) §329, §353, Straffeprosessloven (1981) §391, §393, §377, §391, §393, §35, §37d, §63 |
Dommer Hellesylt: Tromsø byrett avsa den 16. juni 1981 dom som for A's vedkommende hadde denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1952, dømmes for en forseelse mot straffelovens §329, 1. ledd og en forseelse mot §353. I medhold av §63 første ledd fastsettes en
Side:1130
fellesstraff av bot til statskassen stor kr. 4.500,- - kronerfiretusenfemhundrede 00/100-. Blir boten ikke betalt trer i dens sted 27 - tjuesju - dagers fengsel.
I medhold av straffelovens §35 annet ledd jfr. §37d dømmes A til å tåle inndragning av det beslaglagte par ski med staver.
A dømmes til å betale til statskassen kr. 500,- - kronerfemhundrede 00/100 - i saksomkostninger.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold framgår av domsgrunnene.
Domfelte anket dommen på grunn av saksbehandlingen og straffutmålingen. I tilknytning til inndragningen anket han også over feil lovanvendelse. Under forhandlingen for Høyesterett har domfelte ved sin forsvarer frafalt anken over straffutmålingen og lovanvendelsen.
Domfelte er dømt for to forskjellige lovbrudd i Stilla i Alta. Det ene ble begått 14. januar 1981 og gjelder overtredelse av straffelovens §329 første ledd. Det andre er en overtredelse av straffelovens §353 som fant sted en uke senere. For hver av overtredelsene ble det utferdiget forelegg. Disse ble ikke vedtatt, og ble sendt retten til pådømmelse etter straffeprosesslovens §377 fjerde ledd.
Anken over saksbehandlingen er begrunnet med at domfelte før hovedforhandlingen ikke ble varslet om at det forhold som knyttet seg til straffelovens §353, skulle opp til avgjørelse. I stevningen var bare angitt siktelse for overtredelse av straffelovens §329. Dette er i strid med straffeprosesslovens §252, det bevirket at domfelte ikke fikk forberede sitt forsvar, og det må lede til at dommen må oppheves.
Jeg er kommet til at anken må forkastes.
Det var en feil at straffelovens §353 ikke var nevnt i stevningen. Byretten har uttalt at domfelte under en henvendelse til rettens kontor et par dager før hovedforhandlingen «hadde fått opplyst at både strl. §329 første ledd og §353 var inne i bildet». I ankeerklæringen har imidlertid domfelte anført at han - ved sitt besøk på rettens kontor - ikke oppfattet at han fikk en slik opplysning. Jeg finner etter dette ikke å kunne legge til grunn at domfelte forut for hovedforhandlingen har forstått at også siktelsen etter §353 skulle opp til pådømmelse. Varsel om dette på den måte straffeprosesslovens §252 foreskriver, er det uomtvistet at han ikke har fått. Den feil som er begått, er ikke av den karakter at den etter straffeprosesslovens §393 skal tillegges ubetinget virkning. Slik forholdene i denne saken ligger an, finner jeg at feilen ikke kan antas å ha hatt virkning for dommens innhold.
Det er uomtvistet at domfelte trosset forbudet mot å begi seg til anleggsveien i Stilla. Det er ikke påstått at det foreligger noen feil eller misforståelser av faktisk art i det saksforhold retten har lagt til grunn. Domfelte har i ankeerklæringen uttalt at da han var uforberedt på at forholdet skulle komme opp og ikke på sparket kunne forklare seg om sine motiver, fant han det riktig å nekte å forklare seg. Jeg peker imidlertid på at han forklarte seg om den første overtredelse, og det er ikke opplyst noe som kan tyde på at hans motiver ved det andre lovbrudd var av annen karakter enn ved det første.
Jeg vil videre peke på at det er tale om et forhold domfelte var vel kjent med og - i betraktning av det som var foregått - hadde hatt god
Side:1131
tid til å tenke over. Påtalemyndigheten hadde utferdiget forelegg, og forhørsretten hadde truffet beslutning om beslag i anledning av siktelsen. Domfelte visste således at saken ville bli fremmet for domstolen til pådømmelse. Den straffebestemmelse det gjelder, er enkel, og saksforholdet er ukomplisert.
Domfelte har trukket sin anke over straffutmålingen tilbake, men påtalemyndigheten har ikke gitt samtykke til at domfelte trakk anken tilbake etter at forhandlingen var påbegynt, jfr. straffeprosesslovens §391. Aktor har reist spørsmål om straffen burde skjerpes. Han har imidlertid ikke nedlagt påstand om det. Selv om straffen synes å ligge noe lavt, kan jeg etter omstendighetene ikke finne tilstrekkelig grunn til å skjerpe den bot byretten har fastsatt.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Aasland: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Schweigaard Selmer, Michelsen og justiriarius Ryssdal: Likeså.
Av byrettens dom (dommerfullmektig Jens Edvin Andreassen med domsmenn):
Vest-Finnmark politikammer har utferdiget likelydende forelegg mot:
3. A, født xx.xx.1952,- - -, X
- for forseelse mot
I. straffelovens §329 første ledd - - -
ved onsdag 04.01.1981 i Stilla i Tverrelvdalen i Alta uberettiget å ha tatt opphold på anleggsvei under opparbeidelse frem til Altaelva sammen med en rekke andre demonstranter og tross oppfordring fra politiet å ha nektet å fjerne seg fra området, men forblitt på stedet slik at veiarbeidet ble forhindret, eller å ha medvirket hertil,
II. straffelovens §353 - - -
ved den 21.01.1981 å ha begitt seg på anleggsveien i Stilla i Alta, til tross for at dette var forbudt av Politimesteren i Vest-Finnmark eller medvirket hertil. - - -
For det forhold som er omhandlet under post I ovenfor, er alle ved foreleggene blitt ilagt en bot stor kr. 3.000,- subsidiært 20 dagers fengsel. For det forhold som er omhandlet under post II, er de blitt ilagt en bot stor kr. 6.000,- subsidiært 30 dagers fengsel. Det er dessuten besluttet inndragning av ski med staver. - - -
Hovedforhandling i saken ble holdt 12.06.1981. Alle de tiltalte møtte. De gjorde innsigelse mot fremme av saken i det det i innkallingen bare var henvist til strl. §329 første ledd, og ikke til §353. Retten besluttet likevel å fremme saken. De tiltalte har etter rettens mening ikke hatt noen grunn til å tro at ikke begge forhold skulle opp til pådømmelse. - - -
A nektet derimot å avgi forklaring om post II. Han innrømmet dog at politiet for dette forhold har beslaglagt et par ski med staver. Likeså kom det frem at han under en henvendelse til byrettens kontor et par dager tidligere
Side:1132
hadde fått opplyst at både strl. §329 første ledd og §353 var inne i bildet. Hans nektelse av å avgi forklaring er således et åpenbart utslag av kveruleringslyst fra hans side. - - -
A er gift og har ett barn å forsørge. Han er student. I 1980 hadde han en inntekt på ca. kr. 22.000,-, men ingen formue. Heller ikke han er tidligere straffedømt eller bøtelagt.
1. Skyldspørsmålet.
1.1. Post I.
Retten legger til grunn som bevist at de tiltalte onsdag 14.01.1981 befant seg i Stilla i Tverrelvdalen i Alta. De befant seg alle i en leir anlagt i traseen for den anleggsvei som er under opparbeidelse frem til Altaelva. Til sammen var det ca. 600 mennesker til stede i leiren. - - -
De objektive vilkår for fellelse etter strl. §329 første ledd er etter dette til stede, jfr. Rt-1981-21 på 26.
Alle de tiltalte har påberopt at de ikke hadde hørt politimester Henriksens pålegg. Til dette er å bemerke at det er mulig at enkelte p.g.a. støy eller av andre årsaker ikke har hørt selve pålegget.
I og med at de tiltalte så at politiet begynte å bære bort demonstranter, er det klart at de tiltalte måtte ha forstått at de av politiet var pålagt å forlate stedet.
I alle fall må det legges til grunn at de tiltalte i gjerningsøyeblikket innså muligheten av at slikt pålegg var gitt, og at de allerede da hadde tatt det standpunkt at de ikke ville adlyde noe pålegg fra politiet. Det siste ligger i selve formålet med demonstrasjonen. Det følger av Høyesteretts dom i Rt-1980-979 at denne variant av dolus eventualis - som har vært kalt positiv innvilgelse - må anerkjennes som forsett.
Også for øvrig må det legges til grunn at de tiltalte har handlet med kunnskap om handlingens faktiske beskaffenhet. - - -
1.2. Post II.
Videre finner retten det bevist at B og A 21.01.1981 fra Detsika eller Gargia på ski bega seg hen til anleggsveien i Stilla og tok opphold på denne. Dette gjorde de til tross for at Politimesteren i Vest-Finnmark 12.01.1981 hadde utferdiget følgende forbud:
«For å sikre gjennomføringen av den planlagte og vedtatte utbygging av Alta/Kautokeinovassdraget bestemmer Politimesteren i Vest-Finnmark at det fra onsdag 14. januar er forbudt for allmennheten uten politiets tillatelse å ferdes i området fra skiferteltene i Stilla langs traseen for anleggsveien til Jotka og i en avstand av 300 m på begge sider av denne.
Overtredelse av forbudet er straffbart i medhold av straffeloven av 22. mai 1902 §353». - - -
For A har retten funnet å burde tillegge hans forklaringsnektelse virkning som tilståelse i det det ikke foreligger noe som taler mot foreleggets faktiske beskrivelse, jfr. str.prl. §377 femte ledd. - - -
2. Straffutmålingen.
Når det gjelder straffutmålingen vil retten peke på at ingen av de tiltalte tidligere er domfelt eller bøtelagt. Det dreier seg om personer som er drevet til sin handling ut fra ideelle motiver. De er uenige i det utbyggingsvedtak som er fattet og mener at dette ikke bygger på noen forsvarlig avveining av de ulike interesser og behov som gjør seg gjeldende.
Side:1133
Det er imidlertid klart at samfunnet i slike tilfeller må ty til straff for å få de vedtak gjennomført som er fattet av de organer som ut fra vår samfunnsordning er bestemmende. Som Høyesterett har sagt: «De som griper til slike midler (som demonstrantene her har gjort) for å presse sine synspunkter igjennom, følger ikke rettsordenens spilleregler» ( Rt-1981-21 på 28). Særlig av almenpreventive hensyn må det i slike tilfeller reageres med straff og det av en viss størrelse. Også individualpreventive hensyn kan i noen grad anføres.
Anleggsarbeidene i Alta ventes å bli satt i gang igjen senere i år, og det må da reageres med en slik straff at det gir oppfordring til å avstå fra nye slike aksjoner.
De tiltaltes økonomiske situasjon og andre rettferdighetsbetraktninger danner imidlertid en grense for hvor streng straff som kan utmåles.
Alle de tiltalte er uformuende. De har oppgitt inntekter som varierer fra mellom kr. 20.000,- til noe over kr. 30.000,-. B og A har hver ett barn å forsørge. - - -
For B og A vil retten peke på at de bega seg inn i det forbudte område 21.01.1981 til tross for at de 14.01.1981 var blitt fjernet fra dette.
Ved dette har de neglisjert politiets pålegg og forbud på en måte som krever en streng reaksjon. Retten er kommet til at B og A passende kan ilegges en bot stor kr. 4.500,-. Den subsidiære fengselsstraff fastsettes til 27 dager. For begges vedkommende er det utmålt en fellesstraff for overtredelse av strl. §329, 1. ledd og §353 i medhold av §63 første ledd. - - -