Rt-1981-276
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1981-02-20 |
| Publisert: | Rt-1981-276 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 21B/1981 |
| Parter: | Statsadvokat Ole Haugstad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman). |
| Forfatter: | Røstad, Løchen, Michelsen. Mindretall: Hellesylt, Tønseth |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §5, Straffeloven (1902) §52, §53, §54, §31 |
Dommer Røstad: Sandefjord byrett avsa 11. desember 1980 dom med denne domsslutning:
«A dømmes for overtredelse av vegtrafikklovens §31 første ledd jfr. §5 1. ledd til fengsel i 21 - enogtyve - dager.
Saksomkostninger idømmes ikke.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettensdom.
Domfelte har anket over straffutmålingen og anført at ubetinget fengselsstraff i dette tilfelle er en uforholdsmessig streng reaksjon.
Jeg er kommet til at anken bør tas til følge.
Dommen gjelder overtredelse av vegtrafikklovens §5. På en veistrekning hvor det var fastsatt en fartsbegrensning på 60 km/t, har domfelte med sin bil holdt en hastighet i overkant av 100 km/t, og han har - etter uttalelse i dommen - økt «hastigheten til ca. 110 km/t».
Ved en så betydelig fartsoverskridelse må det reageres strengt. Det må gjelde også i tilfelle hvor motorvognføreren tilhører de yngre aldersgrupper. Jeg viser for så vidt til uttalelser i Rt-1980-167 og side 1426.
I denne sak foreligger det imidlertid særegne omstendigheter som - etter min oppfatning - må tillegges vekt ved straffutmålingen.
I byrettens beskrivelse av fartsoverskridelsen er nevnt at kjøringen fant sted ved nattetid, på vei av forholdsvis god bredde og med fortau. Gjennom vitneprov ble det klarlagt at det ved anledningen ikke var annen trafikk på veien.
Hensett til dette trafikkbilde anser jeg det berettiget å gjøre fengselsstraffen betinget, med tillegg av en bot på kr. 1.000. Ved botens fastsettelse har jeg tatt i betraktning at domfelte er i en
Side:277
utdannelsessituasjon, og at han kort tid etter avsluttet eksamen skal ut i det militære.
Jeg stemmer for denne
dom:
I byrettens dom gjøres disse endringer:
Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utstår i medhold av straffelovens §52, §53, §54 med en prøvetid på 2 - to - år.
I medhold av straffelovens §52 nr. 4 dømmes A til å betale til statskassen en bot på 1.000 - ett tusen - kroner. subsidiært fengsel i 5-fem-dager.
Dommer Hellesylt: Jeg mener anken bør forkastes. Etter den beskrivelse av kjøringen, og de forhold den er foretatt under, som er gitt i byrettens dom, finner jeg ikke grunn til å endre byrettens straffutmåling, som jeg ikke kan se representerer noe avvik fra den straffutmålingspraksis som Høyesterett har fulgt ved liknende fartsovertredelser, og som dessuten bygger på den lokalkunnskap retten har til forholdene der kjøringen foregikk.
Dommer Løchen: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Røstad.
Dommer Michelsen: Likeså.
Dommer Tønseth: Jeg er enig med annenvoterende, dommer Hellesylt.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med førstvoterendes konklusjon.
Av byrettens dom (dommerfullmektig Per Sannrud med domsmenn):
Politimesteren i Sandefjord satt den 19. september 1980 A, født xx.xx.1962, under slik tiltale:
For forseelse mot vegtrafikklovens §31 første ledd, jfr. §5 første ledd, hvoretter enhver skal være oppmerksom på offentlig trafikkskilt, signal og oppmerking, og skal rette seg etter de forbud og påbud som gis på denne måte, jfr. skiltregler av 28.3.1967 forbudsskilt 224 «Fartsgrense», som viser at det er forbudt å kjøre med større fart i km. pr. time enn den som er angitt på skiltet,
derved at han fredag 1.8.1980 ca. kl. 01.00 som fører av bil LY-23338 på Hystadveien i Sandefjord, kjørte med en hastighet av ca. 110 km/t, til tross for at største tillatte fart i henhold til oppsatt forbudsskilt 224 var 60 km/t.
Tiltalte innrømmet i sin forklaring at han hadde kjørt for fort, men mente han ikke på noe tidspunkt hadde holdt høyere hastighet enn 90 km/t. Denne hastigheten hevder han å ha holdt konstant på det meste av strekningen fra krysset Strandpromenaden/Sandefjordsveien inntil han ble stoppet av politiet ved Thorøya.
Retten er kommet til at den ikke kan legge avgjørende vekt på tiltaltes forklaring, men finner følgende for bevist. Etter at tiltalte hadde svingt inn i Sandefjordsveien/Hystadveien, hvor fartsgrensen i henhold til oppsatt skilt
Side:278
er 60 km/t, økte han raskt hastigheten til i overkant av 100 km/t. Fra Ranvik Kolonial og utover økte han hastigheten til ca. 110 km/t. Retten finner det videre for godtgjort at han i det minste holdt denne hastigheten frem til han ble oppmerksom på politibilen og da straks stoppet ved Thorøya. - - -
Kjøringen skjedde på vei av forholdsvis god bredde og med fortau. I skjerpende retning må det likevel legges vekt på at det ihvertfall på den ene siden av veien er boligbebyggelse. Også på veiens venstre side er det enkelte boliger, - i tillegg er det inn/utkjøringsveier til industrianlegg m.v. I formildende retning legges vekt på at kjøringen skjedde om natten og at det ikke var annen trafikk på veien.
Sett hen til at tiltalte har holdt 50 km/t for høy hastighet finner retten etter dette at straffen passende kan settes til fengsel i 21 dager. - - -