Rt-1981-686
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1981-03-05 |
| Publisert: | Rt-1981-686 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 89 K/1981 |
| Parter: | Breim S-lag (advokat Ketil Brønner) mot Kristen Stokke (advokat Geir Høin). |
| Forfatter: | Mellbye, Endresen, Hellesylt |
| Lovhenvisninger: | Grunnloven (1814) §88, Arbeidstvistloven (1927) §26, Tvistemålsloven (1915) §373, Arbeidsmiljøloven (1977) §61 |
Kristen Stokke som var oppsagt fra sin stilling som bestyrer ved Breim Handelslag (nå Breim S-lag) reiste sak ved Ytre Sogn herredsrett som lokal arbeidsrett, jfr. arbeidsmiljølovens §61 nr. 2. Ved herredsrettens dom av 16. mai 1979 ble handelslaget dømt til å betale erstatning og saksomkostninger til Kristen Stokke.
Breim S-lag påanket dommen til Arbeidsretten, jfr. arbeidsmiljølovens §61 nr. 3. Arbeidsretten stadfestet herredsrettens dom
Side:687
vedrørende erstatning og saksomkostninger. Breim S-lag påanket Arbeidsrettens dom til Høyesterett og hevdet at ankeforbudet i arbeidstvistlovens §26 nr. 4 ikke hindret anke, idet forbudet ble antatt å være i strid med grunnlovens §88.
Kjæremålsutvalget bemerket bl.a.
«Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at anken må avvises. Grunnlovens §88 første ledds annet punktum fikk sin nåværende ordlyd i 1911. Dette skjedde for å åpne adgang til å begrense Høyesteretts kompetanse i sivile ankesaker, og da særlig med hensyn til bevisbedømmelsen. Det vises til redegjørelsen i Høyesteretts kjennelse Rt-1980-52 flg., særlig sidene 56-58. Det må således legges til grunn at ankeforbudet i arbeidstvistlovens §26 nr. 4 ikke kommer i strid med grunnlovens §88 når forbudet i den konkrete sak rammer en anke som alene er begrunnet i at den påankede doms bevisbedømmelse vedrørende saksforholdets faktiske side er uriktig. Som påpekt foran er nettopp det tilfellet i nærværende sak. Anken må derfor avvises, jfr. tvistemålslovens §373 første ledd nr. 1. Hvorledes grunnlovens §88 er å forstå om anken også hadde vært rettet mot flertallets lovforståelse, er det ikke nødvendig å uttale seg noe om.
Ankemotparten har krevet saksomkostninger, men har ikke gitt omkostningsoppgave. Kravet tas til følge med et skjønnsmessig ansatt beløp.
Kjennelsen er enstemmig.»