Rt-1981-827
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1981-06-23 |
| Publisert: | Rt-1981-827 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 99/1981 |
| Parter: | Statsadvokat Lars Frønsdal, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Michelsen, Skåre, Røstad, Blom, Stabel |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, Straffeloven (1902) §47, §52, §56, §31 |
Dommer Michelsen: Narvik byrett avsa den 20. februar 1981 dom med slik domsslutning:
«1. A født xx.xx.1928 dømmes for overtredelse av vegtrafikklovens §31, I. ledd jfr. §22 første ledd til en straff av fengsel i 24 - tjuefire - dager. I medhold av bestemmelsen i straffelovens §52, I. og tredje ledd gjøres dommen betinget med 2 - to - års prøvetid.
2. A dømmes til å betale en bot til statskassen stor kr. 6.000,- - kronersekstusen 00/100 -, subsidiært 15 - femten - dagers fengsel.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.»
Dommen er avsagt under dissens. Rettens formann stemte for en straff av ubetinget fengsel i 21 dager.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til byrettens domsgrunner.
Over dommen har politimesteren i Narvik erklært anke. Den retter seg mot straffutmålingen, og påtalemyndigheten gjør gjeldende at fengselsstraffen burde vært gjort ubetinget.
Jeg er kommet til at anken bør tas til følge.
Domfelte har over en noe lengre strekning gjennom Narvik by kjørt med en meget høy promille alkohol i blodet. Blodprøven, som ble tatt kort tid etter at kjøringen fant sted, viste at promillen var 2,36. Domfeltes kjøring var påfallende, og det må kunne sies at den var forbundet med faremomenter.
Hensett til disse forhold, kan det her bare nyttes en betinget reaksjon dersom helt særegne formildende omstendigheter foreligger.
Domfeltes kjøring har hatt et aktverdig formål. Han var bekymret over sykdommen hos barnebarnet som han denne kvelden hadde omsorgen for, og ønsket å bringe det hjelp. Etter den rettspraksis som foreligger, jfr. særlig Rt-1961-12, kan dog fengselsstraffen bare gjøres betinget dersom tilstanden for den syke som det er tale om å hjelpe, har fremstilt seg som alvorlig, og kjøringen synes nødvendig for å avverge fare for liv eller helse.
Det fremgår av byrettens dom at domfelte i dette tilfellet ikke har oppfattet barnets tilstand som særlig kritisk. Det må også legges til grunn at domfelte kunne ha tydd til andre utveier for å bringe barnet hjelp.
Side:828
Etter dette er jeg kommet til at det må nyttes en ubetinget fengselsstraff. I betraktning av de formildende omstendigheter som foreligger, finner jeg at straffen passende kan settes til fengsel i 21 dager. Når fengselsstraffen gjøres ubetinget, faller boten bort.
Jeg stemmer for denne
dom:
I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til ubetinget fengsel i 21 - tjueen - dager.
Dommer Skåre: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Røstad, Blom og Stabel: Likeså.
Av by rettens dom (dommerfullmektig Øyvin Trønsdal med domsmenn):
Tiltalte, A er født xx.xx.1928- - -y Han er vaktmester og tjente i 1980 ca. kr. 83.000,-. Han er uformuende. Han er gift og har tre barn, imidlertid er begge ektefeller i arbeid. Han er ikke tidligere straffedømt eller bøtelagt. - - -
Retten finner på grunnlag av vitneforklaringene og det som ellers er fremkommet under saken, følgende bevist:
Søndag 20. april 1980 om ettermiddagen oppholdt tiltalte seg på bopelen sammen med sin hustru, sin datter og sitt barnebarn, sønnen B's 3-4 mnd. gamle barn. Barnet var hos besteforeldrene idet sønnen B skulle se på en leilighet - - -, og det var meningen at tiltaltes datter skulle se etter barnet.
Ca. kl. 18.00 kjørte tiltalte sin hustru på bingo. Tilbake på bopel forlot hans datter huset og overlot etter avtale ansvaret for barnet til tiltalte. Barnet lå på sofaen i stuen mens tiltalte satt i en lenestol foran fjernsynet. Mens han satt der drakk han to pjolterglass utblandet Rom - Bacardi.
Litt senere på ettermiddagen/kvelden merket han at ungen ble hes, og fikk pustebesvær og etter hvert også hostet opp slim. Dette var en ny og nifs opplevelse for tiltalte og han ble redd. Av det barnets foreldre tidligere hadde fortalt, skjønte tiltalte at det dreide seg om utslag av falsk krupp. Han var også tidligere fortalt at foreldrene benyttet seg av en luftfukter for å lette barnets pustevanskeligheter.
Da hans kone kom hjem ca. kl. 21.15 ble de raskt enig om at tiltalte skulle kjøre til - - -kafeen, hvor hans sønn ofte stakk innom, med sikte på å skaffe frem en luftfukter.
Tiltalte satte seg i sin bil, en folkevogn Variant med kjennetegn- - -, og kjørte fra sin bopel i- - -vei til - - -kafeen. Han konstaterte at - - -kafeen var stengt og kjørte deretter tilbake til - - -vei.
Under kjøreturen ble tiltalte tydeligvis observert, idet der kl. 21.30 innkom en anonym telefon til politivakta. Vedkommende som ringte inn kunne fortelle at en folkevogn varebil med kjennetegn - - - var observert på strekningen mellom havna og Fagernes og at kjøringen var vinglete og usikker.
På bakgrunn av denne anonyme telefonsamtalen rykket politiet ut. Politibetjent Grenersen kjørte mot Fagernes, og på måfå tok han av innover mot Beisfjord. Ved bedehuset på øra fikk han over telefon fra vakta beskjed om at bilen med det oppgitte registreringsnummer tilhørte tiltalte A, og han fikk oppgitt hans adresse. I - - -vei fikk han raskt kontakt med tiltalte, og denne medga at han hadde kjørt og parkert bilen for ca. 10 min. siden.
Side:829
Der ble tatt alkotest som gav utslag og tiltalte ble tatt med til vakta og senere til sykehuset hvor der ble tatt blodprøve.
Blodprøve tatt kl. 22.10 samme dag viste en middelverdi alkohol på 2,36 promille.
Retten finner på denne bakgrunn godtgjort at tiltalte søndag den 20. april 1980 ca. kl. 21.30 kjørte sin personbil, Volksvagen med registreringstegn - - - fra sin bopel i- - -vei til Havnens Hus i Narvik og tilbake til bopel under påvirkning av alkohol. Tiltalte har under saken heller ikke bestridt at så er tilfelle.
Forsvareren har imidlertid fremholdt at tiltalte må frifinnes, idet nærværende tilfelle rammes av bestemmelsen i straffelovens §47 om nødrett.
Retten finner at tiltalte under ingen omstendigheter kan nå frem med en slik betraktning.
Retten finner det tilstrekkelig å peke på at det for tiltalte måtte finnes andre muligheter for å hjelpe dersom han mente at barnet var i fare.
Forsvareren har subsidiært påberopt bestemmelsen i straffelovens §56, la. Retten finner heller ikke at tiltalte kan nå frem med denne betraktning. Bestemmelsen forutsetter at handlingen er foretatt for å redde noens person. Dersom tiltalte hadde vurdert barnets tilstand å være svært kritisk ville retten anta at han hadde valgt andre og mer direkte virkemidler for å avhjelpe den eventuelle fare.
Retten vurderer således tilfellet slik at tiltalte selv ut fra sine subjektive forutsetninger, ikke betraktet situasjonen som så alvorlig at han kan nå frem etter bestemmelsen i §56.
Tiltalte må dertor bli å domfelle overensstemmende med tiltalen, og retten er på dette punkt enstemmig.
Med hensyn til straffutmålingen deler imidlertid retten seg i et flertall og et mindretall. Både flertallet og mindretallet er kommet til at omstendighetene omkring kjøringen bør føre til at straffen settes lavere enn av påtalemyndigheten foreslått.
Rettens flertall, de to dommenn, er kommet til at tiltalte bør idømmes en betinget fengselsstraff kombinert med en ubetinget bot. Flertallet er kommet til at fengselsstraffen passende kan settes til 24 dager kombinert med en ubetinget bot på kr. 6.000,-.
Mindretallet, rettens formann, er under noen tvil, kommet til ikke å kunne fravike hovedregelen i vegtrafikklovens §31 annet ledd som foreskriver ubetinget fengselsstraff i slike tilfeller. Rettens formann har i den anledning lagt en viss vekt på at promillen må karakteriseres som relativt høy, 2,36.
Mindretallet er imidlertid av den oppfatning at der foreligger slike formildende omstendigheter i saken at fengselsstraffen ikke bør overskride lovens minimum, 21 dager.
Aktor har nedlagt påstand om at tiltalte skal dømmes til å betale saksomkostninger.
Slik saken fremstår finner retten det ikke rimelig at saksomkostninger idømmes. - - -
Side:830