Rt-1981-939
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1981-08-21 |
| Publisert: | Rt-1981-939 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 115/1981 |
| Parter: | Statsadvokat Lars Frønsdal, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Tønseth, Røstad, Holmøy, Schweigaard Selmer Stabel |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, §31 |
Dommer Tønseth: Vinger og Odal herredsrett avsa 8. mai 1981 dom med denne domsslutning:
«1. A, født xx.xx.1925, dømmes for forseelse mot veitrafikklovens §31, jfr. §22 annet ledd, til en straff av fengsel i 24 - fireogtyve - dager.
2. A frifinnes for forseelse mot veitrafikklovens §31, jfr. §22 første ledd.»
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold henvises til domsgrunnene.
Domfelte har påanket dommen til Høyesterett. Anken gjelder straffutmålingen, idet han mener at straffen burde vært gjort betinget.
Utenom anken har forsvareren for Høyesterett prinsipalt påstått den fellende del av dommen opphevet på grunn av uriktig lovanvendelse, nærmere bestemt fordi herredsretten angivelig har stilt for små krav til den grad av uaktsomhet som kreves for fellelse etter vegtrafikklovens §22 annet ledd.
Jeg har funnet at herredsrettens dom må oppheves. Etter vegtrafikklovens §22 annet ledd er det et vilkår at vedkommende forstår eller «må forstå» at det kan bli politietterforskning på grunn av hans kjøring. I den dom som er inntatt i Rt-1960-1409 flg. - og som
Side:940
senere er fulgt opp av Høyesterett - er det slått fast at det i uttrykket «må forstå» ligger et krav om en kvalifisert grad av uaktsomhet. «Vanlig» uaktsomhet er ikke tilstrekkelig på dette punkt. I herredsrettens dom er det om domfeltes subjektive forhold uttalt at «Efter rettens syn burde det derfor ha fremstått for tiltalte som en nærliggende mulighet at politiet ville bli koblet inn i saken, og retten finner derfor at tiltaltes manglende forståelse for dette må tilregnes ham som uaktsom». Denne uttrykksmåte vekker mistanke om at herredsretten ikke har hatt klart for seg det kvalifiserte skyldkrav som loven stiller. Uklarheten om hvorvidt herredsrettens lovforståelse her har vært den rette, må lede til at dens dom blir opphevet for den fellende del.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt angår domfellelsen etter vegtrafikklovens §31 jfr. §22 annet ledd.
Dommer Røstad: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Holmøy, Schweigaard Selmer og Stabel: Likeså.