Rt-1982-1461

Instans:	Høyesterett - Kjennelse
Dato:	1982-10-29
Publisert:	Rt-1982-1461 (359-82)
Stikkord:	Straffutmåling
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 154/1982.
Parter:	Kst. statsadvokat Erling O. Lyngtveit, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Bjørn Pettersen).
Forfatter:	Sinding-Larsen, Røstad, Sandene, Christiansen, Tønseth
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §326, §329, §353, Militære Straffelov (1902) §35, Veitrafikkloven (1965) §1, §3, §9, §30, §48, §52, §63, §1, §34, §31

Dommer Sinding-Larsen: Oslo byrett avsa den 5. mai 1982 dom som etter senere rettelse hadde slik domsslutning:

«A, født xx.xx.1951, dømmes for overtredelse av militære straffelovs §35 annet ledd jfr. første ledd, jfr. §34, straffeloven §326 nr. 1, samme lovs §329 første ledd og samme lovs §353, alt sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 2 - to - måneder.

I medhold av straffeloven §52 flg. gjøres den del av straffen som overstiger 3 - tre - måneder betinget med 2 års prøvetid uten tilsyn, jfr. militære straffelovs §1.

Han frifinnes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §3 og samme lovs §31 første ledd, jfr. §9 annet ledd.

Med hjemmel i straffeloven §30 første ledd fradømmes han for alltid retten til å gjøre tjeneste i rikets krigsmakt (verneretten), og med hjemmel i samme lov §35 inndrages ett par røde Kongsberg ski m/staver til fordel for Statskassen.

I saksomkostninger til det offentlige dømmes han til å betale kr. 1000,- - ettusen - til det offentlige.»

Når det gjelder sakens faktiske sammenheng og domfeltes personlige forhold, viser jeg til byrettens dom.

Dommen er påanket både av domfelte og påtalemyndigheten.

Domfeltes anke gjelder straffutmålingen. Det hevdes at straffen burde ha vært betinget i sin helhet. Det anføres at det er overtredelsen av den militære straffelov som i det vesentlige har vært bestemmende ved straffutmålingen, og at det er denne overtredelse som har ført til at det var gitt en bare delvis betinget dom. Det erkjennes at det er i samsvar med Høyesteretts praksis at straffen ikke er gjort betinget i sin helhet, men hevdes at denne praksis bør endres når det ses hen til at de som er dømt til ubetinget fengsel for overtredelse av den militære straffelovs §35 annet ledd - med to unntak - senere er blitt benådet.

Påtalemyndighetens anke gjelder frifinnelsen for overtredelse av bestemmelsene i vegtrafikkloven. Det ankes over lovanvendelsen og saksbehandlingen - mangelfulle domsgrunner.

Jeg er kommet til at anken over straffutmålingen ikke kan føre frem, og at påtalemyndighetens anke må tas til følge og den frifinnende del av dommen oppheves på grunn av uriktig lovanvendelse.

A er tidligere domfelt og har sonet fengselsstraff for overtredelse av den militære straffelovs §35 første ledd for å ha unnlatt å møte etter innkalling til militærtjeneste i den hensikt helt å unndra seg sin militære tjenesteplikt. Han er nå domfelt på ny for tilsvarende forhold, og bestemmelsen i §35 annet ledd kommer til anvendelse. Etter denne bestemmelse er minimumsstraffen fengsel i ett år, noe som viser at lovgiver har funnet det nødvendig med en streng reaksjon i slike tilfelle. Høyesterett har på denne bakgrunn og ut fra de allmennpreventive hensyn funnet det nødvendig at det idømmes en delvis ubetinget fengselsstraff, jfr. Rt-1978-662 og Rt-1980-384. Den foreliggende sak atskiller seg ikke fra de nevnte, og byrettens dom er i samsvar med Høyesteretts praksis, noe som også innrømmes av domfelte. Jeg kan ikke se at de opplysninger domfelte har gitt om benådningspraksis kan lede til et annet resultat.

De overtredelser av vegtrafikkloven som domfelte er frifunnet for, knytter seg til en demonstrasjon i og utenfor Regjeringsbygningen der en gruppe samekvinner hadde okkupert et kontor for å støtte en sultestreik rettet mot Alta-utbyggingen. Grunnlaget for tiltalen mot domfelte for overtredelse av vegtrafikkloven §3 og §9 annet ledd jfr. §31 første ledd var at han hadde satt seg ned i alléen inn til Regjeringsbygningen for å hindre politiets biler i å passere. Jeg finner domsgrunnene tilstrekkelige til at lovanvendelsen kan prøves. Byrettens dom må forstås slik at det antas at vegtrafikkloven bestemmelser ikke gjelder, fordi veien inn til Regjeringsbygningen ikke var et «alminnelig beferdet sted for motorvogn» og at selv om det var «fullt mulig å kjøre bil i omhandlede allé», er denne likevel ikke åpen for ferdsel med motorvogner». Etter vegtrafikkloven §1 første ledd gjelder loven foruten for all trafikk med motorvogn og for ferdsel på område som har alminnelig trafikk med motorvogn, også for «annen ferdsel på veg». Loven gjelder således ferdsel på vei uansett om veien ikke er åpen for motorvogntrafikk. At det er tilsiktet at loven skal ha et slikt virkeområde, fremgår også av forarbeidene, Ot.prp.nr.23 (1964-65) side 35 og Innst.O XV (1964-65) side 5. Byretten bygger således på en uriktig forståelse av vegtrafikkloven når den har ansett loven bestemmelser uanvendelige på forhold på veien inn til Regjeringsbygningen.

Jeg stemmer for denne kjennelse:

1. Byrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt A er frifunnet for overtredelse av vegtrafikkloven §3 og §9 annet ledd, jfr. §31.

2.

Domfeltes anke forkastes.

Dommer Røstad: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Sandene, Christiansen og Tønseth: Likeså.

Av byrettens dom (byrettsdommer Anton Gammelgård med domsmenn):

A, født xx.xx.1951, vitenskapelig ass. ved Universitetet i Oslo, inntekt ca kr. 78000,- i 1981, ingen formue, ugift, ingen å forsørge, tidligere straffedømt 1 gang tidligere, ikke bøtelagt tidligere.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 4. november 1981 og ved forelegg utferdiget av politimesteren i Vest-Finnmark den 14. januar 1981 og den 21. januar 1981 er han satt under tiltale ved Oslo byrett til fellelse etter:

Tiltalebeslutning av 4. november 1981:

I militære straffelovs §35 annet ledd, jfr. første ledd jfr. §34, - - -

ved etter lovlig innkalling i den hensikt aldeles å unndra seg sin militære tjenesteplikt, unnlot å møte fram til festningsplassen i Oslo den 13. januar 1981 for avtjening av førstegangstjeneste, og heller ikke møtte senere.

II

straffeloven §326 nr. 1 - - -

ved fredag 6. februar 1981 ca kl. 15.35 utenfor høyblokken i Regjeringsbygget, Akersgt. 42, Oslo under bortkjøring av demonstranter fra forhallen i Regjeringsbygget å ha hindret uniformert politi i uniformerte biler i å komme frem ved å sette seg ned foran bilene,

III

vegtrafikkloven av 18. juni 1965 §31 første ledd, jfr. §3 - - -

ved til tid og på sted som nevnt i post II å ha forholdt seg som der nærmere beskrevet og dermed hindret trafikken.

IV

samme lovs §31 første ledd, jfr. §9 annet ledd, - - -

ved til tid og på sted som nevnt i post II, etter å ha forholdt seg som der nærmere beskrevet å ha nektet å fjerne seg fra veibanen slik at trafikken kunne passere. - - -

Forelegget av 14. januar 1981:

Ved forelegget er han forelagt en bot til statskassen stor kr. 3000,- eller hvis boten ikke betales en straff av fengsel i 20 dager for forseelse mot:

Straffeloven §329 første ledd, - - -

ved onsdag 14. januar 1981 i Stilla i Tverrelvdalen i Alta uberettiget å ha tatt opphold på anleggsvei under opparbeidelse fram til Altaelva sammen med en rekke andre demonstranter og tross oppfordring fra politiet å ha nektet å fjerne seg fra området, men forblitt på stedet slik at vegarbeidet ble forhindret, eller å ha medvirket hertil,

Forelegget av 21. januar 1981:

Ved forelegget er han forelagt en bot til statskassen stor kr. 6000,- eller hvis boten ikke betales en straff av fengsel i 30 dager for forseelse mot:

Straffeloven §353: - - -

ved den 21. januar 1981 å ha begitt seg til anleggsveien i Stilla i Alta, til tross for at dette var forbudt av politimesteren i Vest-Finnmark eller medvirket hertil. - - -

I sin forklaring for retten har tiltalte erkjent å ha forholdt seg slik som beskrevet i tiltalebeslutningen og foreleggene. Når han likevel ikke har erkjent seg skyldig til straff skyldes det for så vidt angår tiltalens post I (mil. strl. §35 annet ledd jfr. første ledd, jfr. §34) at han ikke har kunnet akseptere at han er nektet fritagelse for å utføre militærtjeneste.

Han har imidlertid ikke anket dommen om dette - og den er forlengst rettskraftig. - - -

Tiltalte har således handlet forsettlig. Han må derfor bli å dømme i samsvar med tiltalebeslutningen post I for overtredelse av den militære straffelovs §35 annet ledd, jfr. første ledd jfr. §34, idet han tidligere (i 1978) er dømt til 90 dagers ubetinget fengsel for overtredelse av loven §35 første ledd, jfr. §34. Både de objektive og subjektive straffbarhetsbetingelser er oppfylt.

Også når det gjelder det forhold som omhandles under tiltalebeslutningens post II har tiltalte erkjent det faktiske forhold. - - -

Grunnen til denne demonstrasjonen som tiltalte deltok i var at en del samekvinner hadde nektet å forlate Regjeringsbygningen samt at en del sultestreikende samer hadde tatt opphold i forhallen. Sammen med en del andre ville han vise sin støtte til samene. Etter hans oppfatning hadde samfunnet (myndighetene) foretatt ulovlige inngrep i samenes hevdvundne rettigheter til bruk av land og vann. - - -

Tiltalte fjernet seg ikke frivillig, men måtte trekkes bort fra bilen med makt. Han ble pågrepet og bragt til Politihuset sammen med en del andre demonstranter.

Om de forhold som omhandles under tiltalebeslutningens post III og IV har tiltalte også erkjent de faktiske forhold slik de er beskrevet i tiltalebeslutningen. Han har imidlertid gjort gjeldende at det stedet hvor han demonstrerte ikke er et område som er åpnet for alminnelig trafikk med motorvogn og at det heller ikke er alminnelig adgang til og vanlig å kjøre med motorvogn på dette stedet, jfr. vegtrafikkloven §1. Han oppholdt seg i alléen som går inn fra Akersgt. og inn til Regjeringsbygget, og det er en vei som i alminnelighet bare brukes av gående. At motorvogner også kan kjøre inn i alléen gjør ikke veien til et alminnelig beferdet sted for motorvogn.

Etter rettens oppfatning må tiltalte bli å dømme i samsvar med tiltalebeslutningens post II (overtredelse av strl. §326, nr. 1.). Tiltalte handlet forsettlig da han hindret politiet i å kjøre fra stedet. Dette måtte han være klar over, og hans forhold rammes derfor av nevnte straffebestemmelse. Både de objektive og subjektive straffbarhetsbetingelser er oppfylt.

Når det gjelder postene III og IV i tiltalebeslutningen, er det rettens oppfatning at tiltalte må bli å frifinne. Retten kan ikke se at vegtrafikkloven bestemmelser jfr. §31 første ledd, jfr. §3, jfr. §9 annet ledd, kan komme til anvendelse, jfr. samme lovs §1. Selv om det er fullt mulig å kjøre bil i omhandlede allé, er denne likevel ikke åpen for ferdsel med motorvogner. Innkjøringen til Regjeringsbygningens parkeringsplasser - ved høyblokken og ved Y-blokken - skjer enten fra Grubbegaten eller fra Akersgaten langs Y-blokkens vestre side og ikke på alléen som brukes av fotgjengere.

Foreleggssakene.

Tiltalte har erkjent at han onsdag den 14. januar 1981 sammen med andre demonstranter oppholdt seg i Stilla i Tverrelvdalen i Alta. - - -

Også når det gjelder dette forhold har tiltalte handlet forsettlig og i strid med straffeloven §329 første ledd. Når tiltalte ikke har erkjent seg skyldig til straff og har nektet å vedta det forelegget som ble utferdiget av Vest-Finnmark Politikammer 14. januar 1981, skyldes det at han også ved denne anledning ville vise samene sin støtte ved aktiv handling. - - -

På samme måte ser tiltalte på den handling som han foretok seg den 21. januar 1981 da han på tross av forbud tok seg inn til anleggsveien i Stilla i Tverrelvdalen. - - -

Nødverge - straffeloven §48.

Når tiltalte på tross av erkjennelse av de faktiske forhold og at han var klar over at han handlet i strid med gjeldende bestemmelser (straffebud) skyldes dette som retten foran har bemerket at han mente at det forelå en nødvergesituasjon og at han derfor måtte kunne handle som han gjorde uten å kunne trekkes strafferettslig til ansvar, jfr. straffeloven §48. - - -

Etter rettens mening foreligger det ingen nødvergesituasjon i saken mot tiltalte. De avgjørelser som er truffet av våre lovlige myndigheter vedrørende bl.a. utbyggingen av Altaelven samt den rettskraftige dom som ikke har fritatt tiltalte for å utføre militærtjeneste har ingen ting med rettsstridige angrep å gjøre.

Etter rettens oppfatning kan det ikke herske tvil om at innkallingen av tiltalte til militærtjeneste var en lovlig innkallelse, og det kan heller ikke herske tvil om at politiets pålegg til demonstrantene i og utenfor Regjeringsbygningen om å fjerne seg i den foreliggende situasjon var nødvendig og fornuftig av hensyn til opprettelsen av den alminnelige ro og orden og at tiltalte ved sin handlemåte hindret politiet i deres lovlige utførelse av tjenesten. Også når det gjelder de forhold som omhandles i de to foreleggene foreligger det fra politiets side lovlige vedtak som en hver plikter å etterkomme.

Tiltalte kan derfor ikke bli hørt med at det forelå nødvergesituasjoner som kan frita ham for straffansvar. - - -

Straffutmåling:

Retten finner at straffen passende kan settes til fengsel i 14 måneder. I medhold av straffeloven §52 flg. gjøres den del av straffen som overstiger 3 måneder betinget med 2 års prøvetid uten tilsyn, jfr. mil. straffelovs §1.

I straffskjerpende retning har retten lagt vekt på at tiltalte har vist en klar vilje til de straffbare handlinger som han er kjent skyldig i.

I formildende er det ikke noe spesielt å anføre uten om at retten har oppfattet tilatlte slik at han har hatt og har en sterk og engasjert sympati for det han oppfatter som samenes hevdvundne rettigheter til bruken av land og vann i Finnmark og andre steder i Norge. - - -