Rt-1982-469
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1982-03-12 |
| Publisert: | Rt-1982-469 (66-82) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 53B/1982. |
| Parter: | Statsadvokat Lars Frønsdal, aktor mot 1. A og 2. B (forsvarer høyesterettsadvokat Bjørn Pettersen). |
| Forfatter: | Røstad, Schweigaard Selmer, Michelsen, Syvertsen, Tønseth |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §329, Domstolloven (1915) §86, §90, §92 |
Dommer Røstad: Tana og Varanger herredsrett avsa 2. juni 1981 dom mot 5 personer som hadde deltatt i ulovlig demonstrasjon ved Stilla i Tverrelvdalen i Alta, og som ble bøtlagt for forholdet, jfr. straffeloven §329 første ledd.
Dommen hadde for B og A denne domsslutning:
« . . .
4. B dømmes for overtredelse av straffeloven §329 første ledd, til en bot på 1500 - ettusenfemhundre - kroner, eller fengsel i 14 - fjorten - dager hvis boten ikke betales eller inndrives.
Hun skal betale staten 300 - trehundre - kroner i erstatning for saksomkostninger.
5. A dømmes for overtredelse av straffeloven §329 første ledd, til en bot på 1500 - ettusenfemhundre - kroner, eller fengsel i 14 - fjorten - dager hvis boten ikke betales eller inndrives. Han skal betale staten 300 - trehundre - kroner i erstatning for saksomkosninger.»
Saksforholdet og de domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Politimesteren i Vadsø har påanket dommen for samtlige domfelte for så vidt angår straffutmålingen. Anker er henvist for de to forannevnte domfelte; for de øvrige domfelte har Høyesteretts kjæremålsutvalg stilt anken i bero i påvente av avgjørelsen i sakene mot disse to domfelte. Ankebehandlingen er for deres vedkommende blitt forenet til felles behandling.
I påtalemyndighetens ankeerklæring er fremholdt at det ved fastsettelsen av bøtestraffen i større grad burde ha vært lagt vekt på at de tiltaltes handling var planlagt og overveid. De domfelte var klar over at deres aksjon ville medføre forsinkelse av anleggsarbeidet i lengre tid og dermed påføre det offentlige betydelige utgifter. De var likeledes klar over at det ville bli satt inn en større politistyrke, med de utgifter dette ville medføre. Det er endelig uttalt at det i altfor sterk grad er tatt hensyn til de domfeltes inntekt ved utmålingen av boten.
Både B og A har påanket dommen på grunn av feil i saksbehandlingen. De har hevdet at domsmenn ikke var uttrukket på korrekt måte. A har også anført at den ene av meddommerne var inhabil. Dette fremholdt han ved rettsmøtets åpning i herredsretten, men vedkommende domsmann benektet da at hun kunne være inhabil. Senere har A fått høre at vedkommende domsmann på et foreldremøte skal ha uttalt at hun ««ville spise Stilla-demonstranter med skjegg, anorakk og det hele» og hun er dessuten styremedlem i Karasjok Høyre og Høyre i Karasjok har behandlet Stillasaken».
Til As påstand om at den ene av meddommerne skulle ha vært inhabil, vil jeg kort bemerke at jeg ikke kan se at det er tilveiebragt opplysninger som gir grunnlag for en slik påstand.
Til klarlegging av Bs og As anke over saksbehandlingen ved uttrekningen av domsmenn, har det vært innhentet uttalelse fra rettens formann om fremgangsmåten ved denne uttrekning. I den skriftlige redegjørelse har sorenskriver Falch opplyst:
«Domsmenn har her - inntil omlegging i vår - vært uttrukket av en av kontorpersonalet alene. Dommer eller særskilt rettsvitne har således ikke vært til stede. Trekningen har heller ikke vært særskilt kontrollert av dommer etterpå.
Uttrekningen har ikke vært ført inn i særskilt bok. Det er notert i domsmannslisten hvilken rettsdag de enkelte domsmenn er uttrukket til å gjøre tjeneste. Den som har foretatt uttrekningen, har også underskrevet innkallingen av domsmennene.
I dette tilfelle er uttrekningen ikke foretatt av vedkommende som vanligvis har denne oppgaven, men av en kontorassistent-vikar som arbeidet her fra januar til juni i år. Sannsynligvis var årsaken sykdom eller annen fraværsgrunn. Jeg har ikke spurt henne hvordan hun foretok uttrekning i dette tilfelle, da hun er flyttet fra Vadsø.
For rettsmøter i Karasjok utgjør Karasjok og Tana kommuner en loddtrekningskrets (resolusjon 5. juni 1959 punkt II). Dette har kontorpersonalet vært oppmerksom på.
Uttrekningen foregikk på den tiden slik at vedkommende funksjonær slo tilfeldig ned på et og et navn i domsmannslistene. Det ble påsett at ingen domsmann gjorde tjeneste på nytt før også de øvrige (minus fem) hadde gjort tjeneste. I dette tilfelle hadde de to uttrukne domsmenn gjort tjeneste en gang tidligere i valgperioden. Det var en rekke andre som også bare hadde gjort tjeneste en gang tidligere.»
Jeg er kommet til at de domfeltes anke for så vidt angår saksbehandlingen - feil ved uttrekningen av domsmenn - må tas til følge.
Jeg bemerker at det i denne sak er begått en rekke feil. Domsmennene er således trukket av en tjenestemann i stedet for av rettens formann - i strid med regelen i domstolloven §86 første ledd jfr. §90. Det har ikke vært særskilt rettsvitne til stede, jfr. §86, og det har ikke skjedd innføring i noen særskilt bok, jfr. §92. I tillegg til disse feil - som denne sak deler med saken omtalt i Rt-1981-673 - er det her ikke foretatt noen egentlig uttrekning, blant lukkede sedler med nummer nedlagt i en urne, jfr. loven §90. I denne sak skal «uttrekningen» være foretatt «slik at vedkommende funksjonær slo tilfeldig ned på et og et navn i domsmannlistene». En slik fremgangsmåte - lagt i hendene på en kontorassistent-vikar som arbeidet ved embetet et halvt års tid - innebærer etter mitt skjønn et alvorlig brudd på lovens regler om uttrekning av domsmenn. Disse regler oppfyller - som fremholdt av førstvoterende i Rt-1981-673 - «ikke rent formelle hensyn. Lovgiverens hensikt har vært å sikre at uttagningen av domsmennene skal bero på en kontrollert loddtrekning hvor alene tilfellet er avgjørende for rettens sammensetning. Enhver mulighet for å påvirke rettens sammensetning ved utplukking av domsmenn skal være utelukket».
Sett på denne bakgrunn - og i lys av Høyesteretts innskjerping av disse grunnleggende saksbehandlingsregler - finner jeg at de feil som her er begått, bør lede til dommens opphevelse.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt angår domfellelsen av B og A.
Dommer Schweigaard Selmer: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommer Michelsen, kst. dommer Syvertsen og dommer Tønseth: Likeså.