Rt-1983-1127

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1983-10-14
Publisert:	Rt-1983-1127 (269-83)
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Dom 14. oktober 1983 i l.nr. 99/1983
Parter:	Riksadvokatfullmektig Erling O. Lyngtveit, aktor mot 1. A (forsvarer: advokat John I. Henriksen) 2. B, 3. C og 4. D (forsvarer høyesterettsadvokat Johan Hjort).
Forfatter:	Sinding-Larsen, Halvorsen, Aasland, Michelsen, justitiarius Ryssdal
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §162, Straffeprosessloven (1887) §392, §291, §292, §34, §37d, §54, §62, §64, Legemiddelloven (1964) §20, §22, §43

Dommer Sinding-Larsen: Eidsivating lagmannsrett avsa den 4. juni 1983 dom som for A, B, C og D hadde slik domsslutning:

«1. A, født xx.xx.1952, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jfr. bilag til forskrifter om narkotika m.v. gitt av Sosialdepartementet 30. juni 1978 (narkotikalisten), til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 9 - ni - måneder med fradrag av 395 - trehundreognittifem - dager for utholdt varetektsfengsel.

2. B, født xx.xx.1940, dømmes for overtredelser av straffeloven §162, første og annet ledd, og legemiddelloven §43 annet ledd, jfr. §22, jfr. §20, jfr. narkotikalisten, sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 6 - seks - år med fradrag av 395 - trehundreognittifem - dager for utholdt varetektsfengsel.

3. C, født xx.xx.1945, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. narkotikalisten, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder med fradrag av 348 - trehundreogførtiåtte - dager for utholdt varetektsfengsel. - - - - - - - - - -

5. D, født xx.xx.1952, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jfr. annet ledd, jfr. narkotikalisten, til en straff av fengsel i 9 - ni - måneder med fradrag av 59 - femtini - dager for utholdt varetektsfengsel. - - - - - - - - - -

8. I medhold av straffeloven §34, jfr. §37d, inndras hos A til fordel for statskassen norske kroner 18000 - attentusen -.

9. I medhold av straffeloven §34, jfr. §37d, inndras hos B til fordel for statskassen - norske kroner 61540 - sekstientusenfemhundreogførti -

- svenske kroner 145 - etthundreogførtifem -

- danske kroner 32840 - trettitotusenåttehundreogførti -

- tyske mark 10 - ti -

- engelske pund 45 - førtifem -.

10. Saksomkostninger idømmes ikke.»

Når det gjelder sakens faktiske sammenheng og de domfeltes personlige forhold, viser jeg til lagmannsrettens dom.

Statsadvokatene i Eidsivating har påanket dommen for så vidt angår straffutmålingen for de fire nevnte domfelte.

Jeg er kommet til at anken må tas til følge.

Før jeg behandler ankene, finner jeg imidlertid grunn til å ta opp enkelte forhold vedrørende spørsmålene til lagretten og viser i denne forbindelse til Rt-1979-190, hvor dette også ble tatt opp.

Det ble for hver av de domfelte stilt ett spørsmål angående straffeloven §162. For B hadde gjerningsbeskrivelsen i spørsmålet denne ordlyd:

«ved for å foreta omsetning til et større antall personer, eller mot betydelig vederlag eller under andre særlig skjerpende omstendigheter

i tiden juni 1981 til april 1982 å ha innført fra Amsterdam og København til Norge ca 60 kg. hasjisj,

torsdag 6. mai 1982 på Kjevik flyplass å ha vært i besittelse av ca 4,6 kg. hasjisj,

i tiden juni 1981 til 6. mai 1982 i Oslo og Kristiansandsområdet å ha omsatt ca 55,5 kg. hasjisj,

eller noen av de nevnte handlinger eller noen del av de nevnte kvanta, eller å ha medvirket hertil?»

Slik spørsmålet er formulert med en rekke alternativer forbundet med «eller», kunne det besvares med ja dersom ett av alternativene forelå. Det er etter mitt syn neppe riktig å anse de forhold spørsmålet omfatter som ett sammenhengende forhold. I alle fall innførselen til Norge og omsetningen her i landet bør anses som forskjellige forhold.

Jeg finner imidlertid ikke at dette bør lede til opphevelse. Om forholdet skal få betydning, må avgjøres etter straffeprosessloven §392 annet ledd, og jeg finner at avgjørelsen av skyldspørsmålet ikke fremstiller seg som tvilsom. B har avgitt en tilståelse som dekker alle forhold som er nevnt i spørsmålet og har i retten erkjent seg skyldig etter tiltalen.

For C var gjerningsbeskrivelsen slik:

«ved i tiden desember 1981 til februar 1982, for å foreta omsetning til et større antall personer eller mot betydelig vederlag eller under andre særlig skjerpende omstendigheter, å ha innført fra Amsterdam til Norge ca 10 kg. hasjisj, eller en del av dette kvantum, eller å ha medvirket hertil?»

Etter påtalemyndighetens mening dreide det seg om to tilfelle av innførsel av ca 5 kg. hver gang, ett i desember 1981 og ett i februar 1982. Det ble ikke hevdet at det forelå innførsel ved andre anledninger. Det er etter mitt syn ikke naturlig å se disse to tilfelle som ett sammenhengende forhold, og det burde ha vært stilt to spørsmål. Det foreliggende spørsmål måtte besvares med ja uansett om lagretten fant begge eller bare ett tilfelle av innførsel bevist. Lagmannsretten har ved straffutmålingen lagt til grunn at bare det ene tilfellet er bevist, og det foreligger ingen feil til skade for domfelte.

For A var gjerningsbeskrivelsen formulert slik:

«ved i tidsrommet august 1981 frem til 7. mai 1982 i Oslo/Osloområdet, å ha omsatt ca 11 kg. hasjisj eller en del av dette kvantum til et større antall personer eller mot betydelig vederlag eller under andre særlig skjerpende omstendigheter, eller å ha medvirket hertil?»

Formuleringen «eller en del av dette kvantum» kan virke mindre heldig. Beskrivelsen inneholder ellers bare en ren gjengivelse av loven kjennemerker, slik de også er gjengitt i spørsmålets første del, og uten noen konkret angivelse av det som etter det jeg forstår, var det vesentlige, nemlig at omsetningen var skjedd ved småsalg til et stort antall personer. Lagmannsretten har ved straffutmålingen bygd på at A «ikke har omsatt vesentlig mer enn det han selv har oppgitt», nemlig 2,5 kg. Omsetning av et kvantum på 2,5 kg. ved småsalg rammes av §162. Det foreligger således ingen feil til domfeltes skade.

Når det gjelder straffutmålingen, bemerker jeg:

B skiller seg ut som hovedmann. Han har innført ca 60 kg hasjisj og hadde omsatt ca 55 kg av dette i Norge da han ble pågrepet i besittelse av 4,6 kg som han aktet å selge i Kristiansand-området. De øvrige domfelte har medvirket dels som kurerer ved innførselen og dels stått for videresalg. Jeg er enig i lagmannsrettens karakteristikk av B's forhold. Jeg legger således til grunn at virksomheten var bygd opp av B, som hadde skaffet seg en fast leverandør i Amsterdam, og som organiserte innførselen og bestemte fremgangsmåten ved denne. Han engasjerte kurerer som førte hasjisjen til Norge med bil, skjult i spesialinnredet bensintank eller i bildekk. Han hadde faste avtakere i Oslo og Kristiansand. Virksomheten hadde et profesjonelt preg, og ble drevet ut fra et rent fortjenestemotiv. Jeg finner B's forhold meget graverende.

Jeg er ikke enig med lagmannsretten i at det kan legges særlig vekt på at B har «lagt kortene på bordet» under etterforskningen. På det tidspunkt da han tilstod sitt eget forhold og da han senere forklarte seg om sine medhjelpere, satt politiet allerede inne med bevis for en vesentlig del av virksomheten. Jeg finner at straffen bør skjerpes til fengsel i 8 år.

B har sittet i varetekt også etter lagmannsrettens dom, og skal ha fradrag for dette. Varetektsfradraget blir i alt 527 dager.

A er dømt for i løpet av ca ni måneder å ha omsatt 2,5 kg hasjisj eller noe mer ved småsalg. Sett hen til omsetningsmåten dreier det seg om et betydelig kvantum, og virksomheten har medført stor spredningsfare. Almenpreventive hensyn tilsier en streng reaksjon for virksomhet av slik art og omfang. Jeg kan ikke se at det foreligger formildende omstendigheter av større vekt. Det kan riktignok ikke ses bort fra at det, slik lagmannsretten antar, kan ha vært personlige problemer som var den utløsende faktor da A begynte å omsette hasjisj for B. A er imidlertid domfelt fire ganger tidligere for narkotikaovertredelser, herunder omsetning av ikke helt ubetydelig omfang, og hans forhold må vurderes på denne bakgrunn. Jeg finner at straffen bør skjerpes til fengsel i to år og seks måneder.

A har sittet i varetekt i 30 dager etter lagmannsrettens dom, og skal ha fradrag for i alt 425 dager for varetekstfengsel.

C har vært kurer for B. Lagmannsretten har ved straffutmålingen lagt til grunn at det dreier seg om bare én reise til Amsterdam. Jeg finner ikke å kunne fravike denne bevisvurdering, og bygger på at han har innført ca 5 kg hasjisj ved denne anledning. Også dette er imidlertid et meget alvorlig forhold. Som påpekt av lagmannsretten, må det reageres strengt mot kurervirksomhet. Kureren er et viktig ledd i en organisert innførsel av narkotika. C fikk kr. 30000 for turen og hadde et klart profittmotiv. Som nevnt av lagmannsretten, er C straffedømt tre ganger tidligere, siste gang for overtredelse av legemiddelloven ved Mandal byretts dom av 3. mai 1982. Han ble da dømt til fengsel i 75 dager hvorav 29 dager ble gjort betinget, mens de resterende 46 dager svarte til utholdt varetekt. Det forhold C nå er dømt for, ligger i tid forut for Mandal herredsretts dom, og straffeloven §64 kommer til anvendelse. Jeg antar at det bør utmåles en felles ubetinget straff, som passende kan settes til fengsel i to år og seks måneder. Han har ikke sittet i varetekt etter lagmannsrettens dom, men når det gis fellesdom, skal han ha fradrag for de nevnte 46 dager i varetekt i den tidligere sak. Samlet varetektsfradrag blir da 394 dager.

Også D har som kurer for B innført ca 5 kg hasjisj, og hennes forhold må i utgangspunktet vurderes på samme måte som C's. Hun er imidlertid tidligere ustraffet, og selv om det neppe er grunnlag for å bygge på at hun har vært utsatt for direkte press, må det anses på det rene at det var hennes fraseparerte ektefelle som trakk henne inn i virksomheten. Det må dessuten legges en viss vekt på at hun har hatt en vanskelig oppvekst og har personlige problemer, blant annet med nervøse forstyrrelser. Det forhold hun er domfelt for, er imidlertid av en slik karakter at det likevel er nødvendig med en streng reaksjon.

Det som gjør reaksjonsspørsmålet tvilsomt, er forholdet til hennes nå sju år gamle sønn, som er sterkt synshemmet og har vist store atferdsforstyrrelser. Det er fremlagt en uttalelse fra Pedagogisk-psykologisk tjeneste for Kristiansand der det fremheves at det vil oppstå betydelige problemer for ham dersom moren må sone en fengselsstraff. Problemer vil imidlertid oppstå også ved soning av den fengselsstraff som er fastsatt av lagmannsretten. Jeg er kommet til at det riktige må være å fastsette straffen uten å legge vesentlig vekt på forholdet til sønnen. Hvilket vekt dette skal tillegges, kan man etter mitt syn bedre vurdere på fullbyrdelsesstadiet når man ser hvilke muligheter som da foreligger for en forsvarlig midlertidig plassering. Jeg finner etter dette at straffen bør settes til fengsel i ett år og seks måneder.

D har ikke utholdt varetekt etter lagmannsrettens dom.

Jeg stemmer for denne dom:

I lagmannsrettens dom gjøres følgende endringer:

1. Straffen for A settes til fengsel i 2 - to - år og 6 - seks - måneder med fradrag av 425 - fire hundre og tjuefem - dager for varetektsfengsel.

2. Straffen for B settes til fengsel i 8 - åtte - år med fradrag av 527 - fem hundre og tjuesju - dager for varetektsfengsel.

3. Straffen for C settes til fengsel i 2 - to - år og 6 - seks - måneder som fellesstraff med Mandal byretts dom av 3. mai 1982, jfr. straffeloven §64, med samlet fradrag av 394 - tre hundre og nittifire - dager for varetektsfengsel.

4. Straffen for D settes til fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder med fradrag av 59 - femtini - dager for varetektsfengsel.

Dommer Halvorsen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Aasland, Michelsen og justitiarius Ryssdal: Likeså.

Av lagmannsrettens dom (lagmann Bjørn Skreiberg, sorenskriverne Arne Haugestad og Odd Birketvedt):

Tiltalte nr. 1, A, - - -, f.t. i varetekt i Oslo kretsfengsel, er født xx.xx.1952 av norske foreldre. Han er ugift og har forsørgelsesplikt overfor et barn. Han har handelsskole og artium og har gjennomgått diverse kurser, bl.a. i elektronikk og databehandling. Tiltalte har i årene 1976-1979 arbeidet som konsulent i - - -. Han oppgir at han ikke hadde inntekt det siste år før arrestasjonen og er uformuende. Han er fritatt for militærtjeneste.

Tiltalte er tidligere domfelt 5 ganger, vesentlig for overtredelser av legemiddelloven. Han er bøtelagt 3 ganger.

Tiltalte nr. 2, B, bopel - - -, København, f.t. i varetekt i Oslo kretsfengsel, er født xx.xx.1940 av norske foreldre. Han er ugift og har et barn å forsørge. Han har artium, har studert i Australia i 3-4 år og har arbeidet som lærer i Danmark. Han kan ikke oppgi noen inntekt, er uformuende. Han har ikke avtjent verneplikt.

Tiltalte er ikke tidligere domfelt, men er bøtelagt en gang i 1980 etter næringsmiddelloven.

Tiltalte nr. 3, C, - - -, f.t. i varetekt i Oslo kretsfengsel, er født xx.xx.1945 av norske foreldre. Han er gift og har et barn å forsørge. Utover folkeskole har han 2 års handelsskole og 2 års stuertskole. Av yrke er han kokk, men har i de siste år vesentlig vært fisker, oppgir å ha en årlig inntekt på ca kr. 70000,-, er uformuende. Han har avtjent verneplikten.

Tiltalte er tidligere domfelt 3 ganger, siste gang i 1982 for overtredelse av legemiddelloven. - - -

Tiltalte nr. 5, D, - - -, er født xx.xx.1952 av norske foreldre. Hun er skilt fra tiltalte nr. 4, har et barn å forsørge. Hun har ikke utdannelse utover 9-årig skole, er husmor og mottar ca kr. 32000,- i morstrygd, er uformuende.

Hun er ikke tidligere domfelt. - - -

På grunn av spørsmålsstillelsen angående overtredelsene av straffeloven §162 skal retten i forbindelse med straffutmålingen bemerke:

For tiltalte nr. 1, A: Han har tilstått salg i Oslo av ca 2,5 kg. hasjisj i løpet av høsten 1981 og 1. halvår 1982. Retten legger til grunn at A ikke har omsatt vesentlig mer enn det han selv har oppgitt. Dette kvantum er ikke ubetydelig og det ligger klart over minimumsgrensen for anvendelse av straffeloven §162. A kan dog ikke betegnes som noen storselger med profesjonelt opplegg.

Det nevnes videre at A i årene 1970-1980 har 5 dommer for overtredelser av legemiddelloven. Den siste av dem er Oslo byretts dom av 18. november 1980 hvorved A ble idømt en straff av fengsel i 24 dager, betinget med 2 års prøvetid, samt en bot på kr. 1000,-. Da dommen gjaldt overtredelse av straffeloven §292, jfr. §291, finner ikke retten grunn til å gi en samlet dom i henhold til straffeloven §54 nr. 3.

I skjerpende retning legges vekt på at almenpreventive hensyn taler for en streng reaksjon, og at han fra tidligere har flere narkotikadommer. I formildende retninger nevnes at A i perioder røker hasjisj og at hans salg langt på vei er skjedd for å finansiere eget forbruk. Hans befatning med hasjisj synes å være utløst av påkjenninger og skuffelser han har hatt i sitt private forhold.

Retten finner at straffen for A bør settes til fengsel i 1 år og 9 måneder, hvorfra fragår 395 dager for utholdt varetektsfengsel fra 6. mai 1982 til i dag.

For tiltalte nr. 2, B: Han har tilstått og er kjent skyldig i innførsel av ca 60 kg. hasjisj fra Amsterdam og København til Norge, besittelse av ca 4,6 kg. hasjisj ved pågripelsen 6. mai 1982 og omsetning av ca 55,5 kg. hasjisj.

I skjerpende retning må det legges vekt på at det her dreier seg om en meget betydelig innførsel om omsetning av hasjisj. Den foregikk i 2. halvår 1981 og 1. halvår 1982 og var bygget opp av B for det alt vesentlige med en fast leverandør i Amsterdam og engasjerte kurérer som bragte stoffet til Norge med bil, skjult i bildekk eller bensintank. Videre hadde han knyttet til seg mer eller mindre faste avtakere i Oslo og Kristiansand, som solgte videre. Opplegget hadde et profesjonelt preg, og det var B som la til rette de forskjellige kurérturer og som hver gang selv var til stede i Amsterdam for å ordne med utleveringen fra leverandøren der.

Av almenpreventive hensyn må det her reageres med en streng straff.

På den annen side har B ganske snart etter at han ble pågrepet med 4,6 kg. hasjisj på Kjevik flyplass, lagt kortene på bordet angående hans egen befatning med innførsel og salg av hasjisj. Uten hans tilståelse ville han neppe kunne ha blitt påført så stor innførsel og omsetning som han dømmes for.

Selvom det tok lengre tid å få brukbare opplysninger fra ham når det gjelder hans medskyldiges forhold, har likevel hans forklaringer her vært etterforskningen til betydelig hjelp. Dette har senere bevirket at han er blitt utsatt for betydelig press og ubehageligheter fra medinnsatte.

Retten finner at straffen for B bør settes til fengsel i 6 år, hvori fragår 395 dager for utholdt varetektsfengsel fra 6. mai 1982 til i dag.

For tiltalte nr. 3, C: Han har erkjent og erklært seg straffskyldig for å ha innført ca 5 kg. hasjisj på en kurértur. Retten legger til grunn at C har tatt bare 1 kurértur til Amsterdam for B.

Kurér er regelmessig et nødvendig og viktig ledd for organisert innførsel og omsetning av narkotika i større omfang, C fikk kr. 30000,- for turen. Også overfor slik virksomhet må det reageres strengt.

Det nevnes videre at C er domfelt 3 ganger tidligere. Siste dom er avsagt av Mandal forhørsrett i 1982 og gjelder overtredelse av legemiddelloven.

I formildende retning tas noe hensyn til at C i 1981-82 hadde store økonomiske problemer på grunn av sin kones sykdom med innleggelse i psykiatrisk sykehus.

Retten finner at straffen for C passende kan settes til fengsel i 1 år og 6 måneder. Herfra går 348 dager for utholdt varetektsfengsel fra 22. juni 1982 til i dag. - - -

For tiltalte nr. 5, D: Hun har foretatt en kurértur til Amsterdam og innført ca 5 kg. hasjisj. Dette er et betydelig kvantum, men likevel må hennes medvirkning sies å være av ringe kvalitet, idet hun må antas å ha blitt overtalt av E til å ta turen. Hun har ikke tidligere hatt noen befatning med narkotika, til tross for at hennes tidligere ektefelle fra 1976 har brukt hasjisj i større eller mindre grad. Det vises for øvrig til det som er angitt om E's medvirkning til tiltaltes kurértur foran under omtalen av hans forhold.

I formildende retning er det lagt vekt på at D har hatt en vanskelig oppvekst på grunn av forholdene i foreldrehjemmet. Dette har igjen gjort det vanskelig for henne å tilpasse seg en normal skolesituasjon og senere også i arbeidslivet.

Hun har dessuten hatt og har fortsatt en tung belastning på grunn av at hennes sønn nå er kommet i skolealderen, har store nervøse problemer. Han har svekket syn og er tidvis betegnet som grensepsykotisk. Dette har vært medvirkende til at tiltalte i perioder har betydelige nerveproblemer.

Sønnen trenger på grunn av sin legning å ha nær tilknytning til sin mor ved siden av spesialbehandling i skolen. Dette forhold finner retten imidlertid ikke å kunne ta hensyn til ved straffutmålingen. Det er andre instanser som må ta stilling til soningsspørsmålet.

Retten finner at straffen for D bør settes til fengsel i 9 måneder, hvori fragår 59 dager for utholdt varetektsfengsel i tiden 29.6-26. august 1982. - - -