Rt-1979-190

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1979-02-23
Publisert:	Rt-1979-190
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 22/1979
Parter:	Statsadvokat Ragnar Roaldset, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Olav Hestenes), B (forsvarer høyesterettsadvokat Bjørn Pettersen), C, (forsvarer høyesterettsadvokat Tor Erling Staff) og D (forsvarer høyesterettsadvokat Olav Hestenes).
Forfatter:	Tønseth, Holmøy, Christiansen, Løchen, Ryssdal
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §162, §62, Straffeprosessloven (1887) §286, §291, §342, §219, §34, §35, §37d, §49

Dommer Tønseth: Eidsivating lagmannsrett avsa 22. november 1978 dom, som for de domfelte denne ankesak gjelder, har denne domsslutning:

«1. A, født xx.xx.1946, dømmes for forbrytelse mot straffelovens §162 første og annet ledd, jfr. forskrifter om narkotika m.v. gitt ved kgl. res. av 6. januar 1965 med senere endringer av 26. mars 1971 §1 nr. 4, bilag II, til fengsel i 6 - seks - år med fradrag av 298 - tohundreognittiåtte - dager for varetektsfengsel.

Han frifinnes for forholdet under tiltalens post II 2, overtredelse av straffelovens §162 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. §49.

2. B, født xx.xx.1944, dømmes for forbrytelse mot straffelovens §162 første og annet ledd, jfr. forskrifter om narkotika m.v. gitt ved kgl. res. av 6. januar 1965 med senere endringer av 26. mars 1971 §1 nr. 4 bilag

Side:191

II, til fengsel i 6 - seks - år med fradrag av 298 - tohundreognittiåtte - dager for varetektsfengsel.

Han frifinnes for forholdet under tiltalens post II 2, overtredelse av straffelovens §162 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. §49.

3. C, født xx.xx.1953, dømmes for forbrytelse mot straffelovens §162 første og annet ledd og §162 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. §49, jfr. forskrifter om narkotika m.v. gitt ved kgl. res. av 6. januar 1965 med senere endringer av 26. mars 1971 §1 nr. 4 bilag II, sammenholdt med strl. §62, til fengsel i 9 - ni - år med fradrag av 298 - tohundreognittiåtte - dager for vanetektsfengsel. Han frifinnes for forholdet under tiltalens

post II 2, overtredelse av straffelovens §162 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. §49.

Hos C inndras til fordel for statskassen 44.000 - firtifiretusen - kroner, jfr. straffelovens §34, jfr. §37d.

4. D, født xx.xx.1954, dømmes for forbrytelse mot straffelovens §162 første og annet ledd og §162 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. §49, jfr. forskrifter om narkotika m.v. gitt ved kgl. res. av 6. januar 1965 med senere endringer av 26. mars 1971 §1 nr. 4, bilag II, sammenholdt med straffelovens §62, til fengsel i 8 - åtte - år og 6 - seks - måneder med fradrag av 298 - tohundreognittiåtte - dager for varetektsfengsel.

Han frifinnes for forholdet under tiltalens post II a, overtredelse av straffelovens §162 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. §49.

Hos D inndras til fordel for statskassen 44.000 - firtifiretusen - kroner, jfr. straffelovens §34, jfr. §37d, og fiskeskøyten Solglytt registreringsnummer R-2755 med utstyr, jfr. straffelovens §35 annet ledd, jfr. §37d.»

Om saksforholdet og de nevnte domfeltes personlige forhold henvises til domsgrunnene.

Statsadvokatene i Eidsivating har for disse fire domfelte påanket lagmannsrettens dom til skjerpelse av straffen for dem alle.

Av forsvarerne for Høyesterett er det i tilknytning til straffutmålingen reist innsigelse mot at straffelovens §62 er brakt i anvendelse for domfelte C og D. Anvendelse av straffelovens §62 hever maksimumsstraffen fra det ordinære maksimum i straffelovens §162 - 10 år - til 15 år. Det som brakte lagmannsretten til å anvende straffelovens §62, var det forhold at lagretten for de nevnte to tiltalte ble forelagt som et eget hovedspørsmål 2 hvorvidt de var skyldige i forsøk på innførsel av narkotika etter straffelovens §162 annet ledd, jfr. første ledd, «ved i slutten av oktober 1977 å ha forsøkt å innføre til riket fra Nederland 10.640 gram cannabis, som var delvis forskuddsbetalt med kr. 50.000,- til selgeren, X, og som etter avtale skulle bringes til et nærmere angitt sted i Sør-Norge, men uten at forsøket lyktes, idet kurerene ble pågrepet underveis av dansk politi i Åbenrå, eller å ha medvirket hertil». - Lagretten besvarte dette spørsmål med ja.

Det hevdes fra forsvarernes side at dette forhold må anses som et ledd i den samlede virksomhet som er omtalt i hovedspørsmål 1, og som derfor ikke skulle vært skilt ut som et eget hovedspørsmål til lagretten. Hadde det ikke vært gjort - anføres det - ville også disse to

Side:192

vært dømt bare for ett sammenhengende forhold, og straffelovens §62 ville da ikke kommet til anvendelse for dem, slik at maksimumsstraffen også for dem ville vært 10 år. - Det vises i denne forbindelse til Høyesteretts avgjørelser i Rt-1977-758 og 788.

Når det gjelder den innsigelse som her er reist fra forsvarerhold, har jeg å bemerke at det meget vel kan oppstå tvil om hvorvidt det i en bestemt situasjon skal forelegges lagretten bare ett eller flere særskilte spørsmål i tilknytning til et punkt i tiltalen. I noen tilfelle vil det måtte bero på et skjønn om det ene eller det annet er hensiktsmessig eller ønskelig, uten at man kan si at det alternativ som velges, kan betegnes som en feil. Slik jeg ser det, var det riktig når det for omtalte forsøk ble stilt et eget hovedspørsmål. Jeg peker i denne forbindelse på at leverandøren i Nederland var en annen enn den som C og D hadde benyttet i alle tilfelle som er omhandlet i hovedspørsmål 1, og at både transportruten og transportmåten var en annen enn den som ellers hadde vært anvendt; Det var derfor ikke uvesentlige ulikheter mellom de forhold som av lagmannen ble henført under hovedspørsmål 1 og det som særskilt ble forelagt lagretten som et eget hovedspørsmål 2w

Etter dette finner jeg at C og D med rette er dømt etter straffelovens §162 jfr. §62. Strafferammen er da 15 år.

Påtalemyndighetens anke over straffutmålingen må etter min mening tas til følge for alle de fire som anken omfatter.

Lagmannsretten har gitt en meget utførlig og dyptgående begrunnelse for de momenter som må ha vekt ved straffutmålingen. Dette gjelder så vel de faktiske forhold som de domfeltes personlige forhold forut for og under utførelsen av de straffbare forhold de er funnet skyldige i, deres forhold senere og utsiktene for deres fremtidige utvikling. Jeg slutter meg til det lagmannsretten her har uttalt, og kan ikke se at det er plass for utfyllende bemerkninger. Jeg vil allikevel gjøre en reservasjon når lagmannsretten uttaler at den ved straffen for C og D legger «betydelig» vekt på at de har vist en samarbeidsvilje som er sjelden i narkotikasaker. Jeg er enig i at dette er en omstendighet som har betydning, men jeg vil ikke tillegge det en så betydelig vekt som lagmannsretten synes å ville. - Videre er jeg ikke enig i at det er tilstrekkelig grunn til å gjøre forskjell på straffen for C og D. Det forekommer meg at de bør dømmes på like linje.

Selv om jeg således i det alt vesentlige kan tiltre de betraktninger som lagmannsretten har gjort gjeldende i tilknytning til sin straffutmåling, finner jeg allikevel at straffen bør skjerpes for alle fire domfelte som anken er rettet mot. Jeg antar at for A og B bør straffen for begge settes til fengsel i 7 år, og for C og D til fengsel i 10 år.

De fire domfelte har etter lagmannsrettens dom sittet ytterligere 93 dager i varetektsfengsel.

Jeg stemmer for denne

dom:

I lagmannsrettens dom giøres disse endringer:

Side:193

For A og B settes straffen til fengsel i 7 - syv - år for hver.

For C og D settes straffen til fengsel i 10 - ti - år for hver.

I straffen fragår for samtlige domfelte i alt 391 - trehundre og nittien - dager for varetektsfengsel.

Dommer Holmøy: Jeg er enig med førstvoterende, men jeg er i tvil om det i forhold til C og D er riktig å legge til grunn at det foreligger flere straffbare forhold i relasjon til straffelovens §162. Da spørsmålet etter min mening ikke har betydning for straffutmålingen, tar jeg ikke standpunkt til det. Legger man til grunn at det er ett straffbart forhold i relasjon til §162, vil det innebære at man for disse to domfelte anvender lovens maksimumsstraff, idet straffelovens §62 i så fall ikke får anvendelse. I betraktning av omfanget og karakteren av deres straffbare virksomhet, finner jeg at en så streng vurdering er berettiget. At det nok kan tenkes narkotikaforbrytelser som er enda alvorligere, særlig hvor det er spørsmål om harde stoffer, er etter min mening ikke - som det fra forsvarerne har vært fremholdt - et relevant argument mot å anvende lovens maksimumsstraff overfor så alvorlige forhold som man står overfor i denne sak.

Dommer Christiansen: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Tønseth.

Jeg kan således også tiltre hans bemerkninger om at det i dette tilfelle ikke var noen prosessuell feil at det overfor de domfelte C og D ble stilt et eget hovedspørsmål 2 om forsøket på innførsel av narkotika. Jeg finner imidlertid i denne forbindelse grunn til å tilføye at hovedspørsmål 1 for samtlige domfelte etter min mening skulle vært splittet opp i flere spørsmål. Det dreiet seg her om så forskjellige og omfattende straffbare forhold at det neppe var riktig å samle alle forholdene i ett spørsmål etter straffelovens §162. Da denne feil ved spørsmålsstillingen etter omstendighetene ikke kan ses å ha hatt noen faktisk betydning for lagmannsrettens dom, ser jeg ikke grunn til å gå nærmere inn på forholdet.

Dommer Løchen: Som dommer Christiansen.

Justitiarius Ryssdal: På samme måte som dommer Christiansen er jeg enig med førstvoterende i at det var riktig å stille eget spørsmål til lagretten om det forhold i tiltalebeslutningen som gjaldt forsøk på innførsel av et parti cannabis fra Holland over Danmark, et, forsøk som ble avverget ved at kurerene ble pågrepet av dansk politi.

Etter min mening omfatter det hovedspørsmål 1 som ble stilt til lagretten for C og D, mer enn ett straffbart forhold. Dette gjelder også det hovedspørsmål 1 som ble stilt til lagretten for A og B. Hovedspørsmål 1 hadde samme ordlyd for de to førstnevnte, og hovedspørsmål 1 var likelydende for de to sistnevnte, dog så at spørsmålet for B var noe mer omfattende.

Verken straffeloven eller straffeprosessloven har noen lovforskrift om de såkalt forsatte forbrytelser. Likevel har det vært fast praksis at flere handlinger som hver for seg innebærer overtredelse av samme straffebestemmelse, blir betraktet som et straffbart forhold når dette er naturlig nå grunn av sammenhengen i tid og sted og annen sammenheng mellom de lovovertredelser det er tale om. Dette

Side:194

har vært vanlig selv om lovovertredelsene strekker seg over lengre tid, for eksempel når tiltalte i løpet av et nærmere angitt tidsrom har stjålet en rekke gjenstander fra samme person. Men hvis ikke hand- lingene er foretatt i umiddelbar sammenheng, vil det bero på e skjønn om det i slike tilfelle kan sies å foreligge ett eller fler straffbare forhold.

Når to eller flere likeartede lovovertredelser er foretatt med så lange mellomrom at de er særskilte straffbare forhold, forhøyes strafferammen for den fengselsstraff som kan idømmes, jfr. straffelovens §62. Fra et strafferettslig synspunkt er det i og for seg liten grunn til at dette ikke skal gjelde når flere lovovertredelser blir begått i sammenheng og derfor blir betraktet som ett straffbart forhold, jfr. Andenæs: Alminnelig strafferett (1974) side 339. Men som regel vil dette være uten betydning for straffutmålingen.

Prosessuelt har det på flere måter betydning om en rekke handlinger kan betraktes som ett eller flere straffbare forhold. Det har betydning for utformingen av tiltalebeslutningen, jfr. straffeprosesslovens §286 annet ledd, og for forholdet mellom tiltalebeslutning og dom, jfr. straffeprosesslovens §342 første punktum. Det har betydning for straffedommers rettskraft og dermed for adgangen til å reise ny sak om straffbare handlinger som ikke er tatt med i en pådømt sak. Det har betydning for avgrensningen mellom skyldspørsmålet og straffespørsmålet og dermed for kompetansefordelingen mellom lagrett og rett og for Høyesteretts kompetanse i straffesaker. I saker som behandles ved lagmannsrett, er det særlig utformingen av spørsmålene til lagretten som kan volde vanskeligheter og by på tvil. Særlig gjelder dette når gjerningsbeskrivelsen i en straffebestemmelse er formet på slik måte som i straffelovens §219 eller §162, jfr. således avgjørelser i Rt-1964-1368 og Rt-1977-758.

Som nevnt vil det til dels bero på et skjønn om flere handlinger kan betraktes som ett eller flere straffbare forhold. Iallfall når handlingene er forskjelligartede, bør utgangspunktet etter min mening være at hver handling betraktes som et eget straffbart forhold. I det foreliggende tilfelle omfatter hovedspørsmål I for C og D både innførsel og salg av cannabis og videre utførsel til Sverige av et parti. Selv om de domfelte har foretatt alt dette i tiden fra høsten 1976 til slutten av januar 1978, er det etter min mening ikke naturlig og heller ikke riktig å betrakte alle disse handlinger som et enkelt straffbart forhold. Innførselen til Norge, som foregikk i store partier ved en rekke forskjellige anledninger på nærmere angitte steder, bør formentlig - slik virksomheten er beskrevet i spørsmålet til lagretten - betraktes som en fortsatt forbrytelse mot straffelovens §162 annet ledd. Det virker naturlig at salget i Norge - slik det er beskrevet i spørsmålet til lagretten - betraktes som en fortsatt forbrytelse mot straffelovens §162 første ledd. Særlig når det gjelder en slik salgsvirksomhet, kan det etter omstendighetene være nødvendig å foreta en samlet vurdering av hele den forbryterske virksomhet. Utførselen av et enkelt parti på 17,7 kg cannabis til Sverige 29. januar 1978 er - slik forholdet er beskrevet i spørsmålet til lagretten - en enkeltstående forbrytelse mot straffelovens §162 annet ledd. Som nevnt finner

Side:195

jeg det ikke riktig å betrakte alle disse overtredelser av §162 første og annet ledd som et enkelt straffbart forhold, og etter min mening kunne det i dette tilfelle ikke bli tale om å spørre lagretten om tiltalte var skyldig i den beskrevne innførsel og/eller den beskrevne salgsvirksomhet og/eller den beskrevne utførsel.

Den feil ved spørsmålsstillingen som etter min mening er begått, kan likevel ikke lede til noen tvil om riktigheten av den dom lagmannsretten har avsagt. Det er ikke spurt om de tiltalte C og D har foretatt innførsel og/eller salg og/eller utførsel av cannabis. Det er spurt om de har foretatt innførsel og salg og utførsel. For så vidt er forholdet annerledes enn i de tilfelle som er nevnt i Rt-1923-609 og 1936 649. Slik spørsmålet i dette tilfelle er stilt og besvart, må lagretten ha funnet det bevist at de tiltalte er skyldige i alle de nevnte straffbare handlinger.

Når det gjelder straffutmålingen, er jeg enig med førstvoterende, dommer Tønseth. - - -

Av lagmannsrettens dom (lagmann T. Brun Fretheim og sorenskriverne Halvor Haug og M. A. Innjad):

Statsadvokatene i Eidsivating har ved tiltalebeslutning av 25. juli 1978 satt A. B. C. D og E under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter:

I. straffelovens §162,første og annet ledd, - - -

jfr. forskrifter om narkotika m.v. gitt ved kgl. res. av 6. jan. 1965 med senere endringer av 26. mars 1971 §1 nr. 4 bilag II, som bl.a. bestemmer at cannabis skal regnes som narkotika m.v. nr. 3 C og nr. 4 D.

a) ved i tiden fra høsten 1976 til slutten av januar 1978 for å foreta omsetning til et større antall personer eller mot betydelig vederlag eller under andre særlig skjerpende omstendigheter ulovlig å ha innført og/eller overdratt og/eller utført cannabis og/eller cannabinol, således:

1) ved i nevnte tidsrom å ha innført til riket omlag 300 kilo cannabis som ble betalt med ca. kr. 8,- - 10 pr. gram og omlag 10 kilo flytende cannabis, såkalt cannabinol, som ble betalt med ca. kr. 15,- pr. gram, ved etter forhåndsavtale for hver enkelt tur med hollandske leverandører å ha mottatt partier av forskjellig størrelse på nærmere angitte møtesteder i Østlandsområdet,

2) ved i nevnte tidsrom til A, B, F og G å ha overdratt omlag 300 kilo cannabis for ca. kr. 10,- - 12,- pr. gram og omlag 10 kilo flytende cannabis, såkalt cannabinol for ca. kr. 18,- pr. gram,

3) ved søndag 29. januar 1978 fra riket å ha utført til Sverige 17,7 kilo cannabis, som samme kveld ble funnet av svenske toll- og politimyndigheter ved kontroll i Karlstad, Sverige, eller noen av de nevnte handlinger og/eller noen del av de nevnte kvanta, eller å ha medvirket hertil,

nr. 1 A og nr. 2 B

b) ved i tiden fra høsten 1976 til slutten av januar 1978 for å foreta omsetning til et større antall personer eller mot betydelig vederlag eller under andre særlig skjerpende omstendigheter ulovlig å ha ervervet og/eller oppbevart og/eller overdratt og/eller utført cannabis og/eller cannabinol, således:

l) ved i nevnte tidsrom fra C og D å ha ervervet omlag 275 kilo cannabis

Side:196

for ca. kr. 10,- - 12.- pr. gram, og omlag 10 kilo flytende cannabis, såkalt cannabinol, for ca. kr. 18,- pr. gram,

2) ved i nevnte tidsrom til H. 1. J og K å ha overdratt omlag 275 kilo cannabis for ca. kr. 15.- - 16,- pr. gram, og omlag 10 kilo cannabinol til ukjent pris,

3) ved søndag 29. januar 1978 fra riket å ha utført til Sverige 17,7 kilo cannabis, som samme kveld ble funnet av svenske toll- og politimyndigheter ved kontroll i Karlstad, Sverige,

nr. 2 B

4) ved i slutten av januar 1978 i Oslo i leilighet i - - -sgt. 48 B, 3. etasje og i loftsbod tilhørende avdøde - - -leilighet i 5. etasje samme sted, å ha oppbevart henholdsvis 988 og 4 450 gram cannabis og som ble beslaglagt av politiet, eller noen av de nevnte handlinger og/eller noen del av de nevnte kvanta, eller å ha medvirket hertil, - - -

II. straffelovens §162. første og annet ledd, jfr. §49. - - -

jfr. de samme forskrifter som nevnt under post 1, nr. 3 C og nr. 4 D

ved i 1977 for å foreta omsetning til et større antall personer eller mot betydelig vederlag eller under andre særlig skjerpende omstendigheter ulovlig å ha forsøkt å innføre cannabis, således:

1) ved i slutten av oktober 1977 å ha forsøkt å innføre til riket 10.640 gram cannabis fra Holland, hvilket parti var delvis forskuddsbetalt med kr. 50.000,- til selgeren i Holland og som etter avtale ved hjelp av kurerer skulle bringes til et nærmere angitt sted i Syd-Norge, men uten å lykkes, idet kurerene ble pågrepet underveis av dansk politi i Åbenrå,

nr. 1 A, nr. 2 B, nr. 3 C og nr. 4 D,

2) ved i begynnelsen av november 1977 å ha forsøkt å innføre til riket omlag 2 000 kilo cannabis, hvilket parti etter avtale med hollandsk selger skulle bringes til avtalt sted utenfor Sørlandskysten med en kypriotisk båt og hentes med en 60 fots fiskeskøyte ved navn «Solglytt» og registreringsnummer R-27FS, innkjøpt og utstyrt for innførselen, men uten å lykkes. da båtene ikke fikk kontakt med hverandre på grunn av kraftig uvær,

eller noen av de nevnte handlinger og/eller noen del av de nevnte kvanta, eller å ha medvirket hertil.

For nr. 1, A, nr. 2 B. nr. 3 C og nr. 4, D får straffelovens §62 anvendelse.

Det tas forbehold om å nedlegge påstand om inndragning.

Under hovedforhandlingen har statsadvokaten med rettens samtykke utvidet tiltalen mot tiltalte nr. 2 B under post Ib 4 til å omfatte oppbevaring av ca. 25 kg cannabis i - - -gate 48 B i slutten av januar 1978. jfr. strpl. §291 første ledd nr. 2.

l spørsmålene til lagretten er det med statsadvokatens samtykke til dels spurt om noe mindre kvanta enn oppført i tiltalebeslutningen.

For tiltalte nr. 3 C og tiltalte nr. 4 D er lagretten i et hovedspørsmål l for hver spurt om de er skyldige etter straffelovens §162 første og annet ledd

«ved

l) i tiden fra høsten 1976 til slutten av januar 1978 å ha innført til riket minst 230 kg cannabis. som ble betalt med ca. kr. 8,- - 10,- pr. gram, og omlag 10 kg flytende cannabis, såkalt cannabinol, som ble betalt med ca. kr. 15 pr. gram, alt mottatt i ca. 10 partier av forskjellig størrelse på nærmere

Side:197

angitte møtesteder på Østlandet og Sørlandet etter forhåndsavtale for hver enkelt tur med nederlandsk leverandør og

2) i nevnte tidsrom til A, B, F og G å ha overdratt det meste av stoffet for ca. kr. 10,- - 12,- pr. gram cannabis og ca. kr. 18,- pr. gram cannabinol, og

3) søndag 29. januar 1978 fra riket å ha utført til Sverige 17,7 kg cannabis, som skulle selges til svenske kjøpere for ca. kr. 10,- - 12,- pr. gram, eller å ha medvirket hertil?»

I et hovedspørsmål 2 for hver av disse to tiltalte er det spurt om de er skyldige i forsøk på innførsel av narkotika etter §162 annet ledd, jfr. første ledd,

«ved i slutten av oktober 1977 å ha forsøkt å innføre til riket fra Nederland 10. 640 gram cannabis, som var delvis forskuddsbetalt med kr. 50.000,- til selgeren, og som etter avtale skulle bringes til et nærmere angitt sted i Sør-Norge, men uten at forsøket lyktes, idet kurerene ble pågrepet underveis av dansk politi i Åbenrå, eller å ha medvirket hertil?»

For tiltalte nr. 1 A er det i et hovedspørsmål 1 spurt om han er skyldig etter §162 første og annet ledd

«ved

1) i tiden fra høsten 1976 til slutten av januar 1978 fra C og D å ha ervervet omlag 200 kg. cannabis, eller en vesentlig del av dette, for ca. kr. 10.- - 12,- pr. gram og omlag 10 kg flytende cannabis, såkalt cannabinol, for ca. kr. 18,- pr. gram, og

2) i nevnte tidsrom til H, I og andre å ha overdratt det meste av stoffet for ca. kr. 15,- - 16,- pr. gram cannabis og til ukjent pris for cannabinol, og

3) søndag 29. januar 1978 fra riket å ha utført til Sverige 17,7 kg cannabis, som skulle selges til svenske kjøpere for ca. kr. 10,- - 12,- pr. gram, eller å ha medvirket hertil?»

For tiltalte nr. 2 B er det stilt et hovedspørsmål 1 som er enslydende med spørsmål l for A, bortsett fra at gjerningsbeskrivelsen omfatter et underpunkt 4, som lyder slik:

«i slutten av januar 1978 i Oslo i - - -gate 48 B å ha oppbevart omlag 25 kg cannabis,» - - -

Lagretten har svart ja på alle de spørsmål som er omhandlet ovenfor.

Endelig er det i et hovedspørsmål for hver av de tiltalte nr. 1 - 4 spurt om de er skyldige i forsøk på innførsel av narkotika etter §162 annet ledd, jfr. første ledd,

«ved i begynnelsen av november 1977 å ha forsøkt å innføre til riket omlag 2.000 kg cannabis, som etter avtale med nederlandsk selger, skulle bringes til avtalt sted utenfor sørkysten av Norge med en kypriotisk båt og hentes med en 60 fots fiskeskøyte ved navn «Solglytt» og registreringsnummer R-27SS, innkjøpt og utstyrt for innførselen, men uten at forsøket lyktes, da «Solglytt» ikke fikk kontakt med den kypriotiske båten, eller å ha medvirket hertil?»

Dette spørsmålet har lagretten svart nei på. - - -

Retten behandler først straffutmålingen for C og D.

Tiltalte nr. 3 C er født xx.xx.1953. Han er nederlandsk statsborger. Han kom til Norge for ca. 5 år siden og har arbeidet en del her som elektriker. Han er ikke gift, men har i ca. 5 år bodd sammen med en kvinne

Side:198

som han har to barn med, nå ca. 2 1/2 år og knapt 4 måneder gamle. Inntekt siste år oppgir han til ca. kr. 30.000,-, ingen formue.

Han fikk i 1976 en dom på 120 dagers fengsel betinget og en bot for overtredelse av tolloven og alkoholloven, og har to bøter etter veitrafikkloven. Ellers er han ikke straffet før.

Han sluttet skolen i 17-års alderen i 2. gymnasklasse, arbeidet en tid på kontor, reiste så til sjøs og siden til Norge, der han hadde sine mor-foreldre. Han har også gått på yrkesskole.

Tiltalte nr. 4 D er født xx.xx.1954. Han har arbeidet som lastebil- og drosjesjåfør, er gift, har et barn å forsørge, født i høst, oppgir inntekt siste år til ca. kr. 30.000,-, han har ingen formue.

Han er ikke straffedømt før, men har en henvisning til barnevernsnemnda i 1971 og 4 bøter etter veitrafikkloven.

Han antas å ha gode evner, men kom tidlig i vanskeligheter på skolen. Etter folkeskolen gikk han en kort tid på yrkesskolen på snekkerlinjen. Han har senere visstnok stort sett vært i arbeid.

C og D var mye sammen og hadde begge røkt hasjisj noen år, da de i slutten av 1976 ble enige om å starte innførsel av hasjisj fra Nederland også for videresalg i Oslo. C hadde hatt besøk her av en nederlandsk venn som hadde hasjisj med, og hadde gjennom ham fått en kontakt i Nederland som var interessert i kontinuerlig levering. De to tiltalte samarbeidet om virksomheten, idet C særlig tok seg av importen og kontakten med leverandøren, mens D hadde mest med omsetningen her å gjøre. Det meste av omsetningen her gikk gjennom tiltalte nr. 1 og 2. Både importen og videreomsetningen i dette ledd foregikk stort sett på kreditt. En vesentlig del av virksomheten besto derfor i å sørge for betalingen. Normalt måtte mottatte varer være betalt før et nytt parti kunne bestilles. Etter en tid gikk C og D sammen med en forbindelse i Nederland om å etablere et firma som blant annet skulle drive med båtservice m.m. i Spania og som det skulle skaffes kapital til gjennom narkotikaomsetningen. De fortsatte virksomheten til de ble arrestert i Sverige i slutten av januar 1978 i forbindelse med utførsel av hasjisj til Sverige.

Ved utmålingen av straffene for C og D legger retten i skjerpende retning sterk vekt på at det dreier seg om innførsel, omsetning, utførsel og forsøk på innførsel av helt uvanlig store mengder narkotika, betydelig større kvanta enn det noen gang har vært tale om i andre straffesaker her i landet. Det gjelder her omsetning for millionbeløp. Videre legger retten vekt på at de to tiltalte har startet og drevet en nærmest regelmessig import- og omsetningsvirksomhet gjennom lengre tid, og fortsatt til de ble pågrepet, en virksomhet med formål å oppnå betydelig fortjeneste og skaffe kapital til det overfor nevnte firma, som de tiltalte ventet seg gode inntekter av. At det ikke gikk som de ventet med firmaplanene, gjør ikke narkotikavirksomheten mindre samfunnsskadelig og kritikkverdig. Det er etter rettens mening utpreget profesjonell narkotikahandel med klart profittmotiv vi her har for oss.

Inntrykket av at de to tiltalte ikke var hemmet av skrupler forsterkes ved at de også deltok i forberedelser med sikte på innførsel av et hasjisjparti på hele 2 tonn. Dette gjelder i særlig grad C, som bl.a. foretok reiser til Nederland, Marseille, Kypros og Libanon i forbindelse med organiseringen av dette tiltaket. De var sammen om å anskaffe båten Solglytt, som ble kjøpt i Ds navn. De har begge erkjent de faktiske forhold under tiltalens post II 2,

Side:199

men det er altså ved lagrettens kjennelse avgjort at det ikke foreligger straffbart forsøk.

Cannabis er ikke av de såkalte «hårde» narkotika. Men retten antar med støtte bl.a. i uttalelser av politilege Henrik Bauge som oppnevnt sakkyndig at røking av hasjisj lett fører til bruk av sterkere stoffer og at lengere tids bruk av cannabis virker meget sterkt ødeleggende på menneskesinnet. Det bør likevel tilføyes at disse to tiltalte på gjerningstiden neppe var på det rene med hvor farlig stoffet er. Det er opplyst at cannabis i Nederland ikke er ansett som særlig skadelig, og C hevder at han har røkt hasjisj i mange år uten å bli avhengig av narkotika. D har opplyst at han ikke anså seg som avhengig. Han synes for øvrig å ha en annen oppfatning av dette etter at han nå har sluttet å bruke narkotika.

C og D ville først ikke forklare seg for politiet om sin virksomhet, men etter forholdsvis kort tid la de begge alle kort på bordet og ga utførlige forklaringer, også om forhold og forbindelser som politiet ikke hadde annet bevis for. Begge har av vitner fra politiet fått attest for å ha vist en samarbeidsvilje som er meget sjelden i narkotikasaker. Ved utmålingen av straffene legger retten betydelig vekt på dette i formildende retning.

C og D har vært sammen om narkotikavirksomheten, men retten finner at straffen bør settes litt lavere for D enn for C. Retten antar at D har hatt noe dårligere forutsetninger, særlig på grunn av sviktende skolegang. Dertil kommer at C's forbindelser og initiativ antas å ha vært en særlig viktig forutsetning for at de begynte på og fortsatte virksomheten.

Retten er blitt stående ved å sette straffen for C til fengsel i 9 år, og straffen for D til fengsel i 8 år og 6 måneder. Det er tatt hensyn til strl. §62. Til fradag kommer for begge 298 dager for varetektsfengsel.

C har i varetektstiden begynt å utdanne seg videre ved korrespondanseskole (NKI og NKS). Han har forklart at hans plan er å bruke fengselstiden til å utdanne seg som sterkstrømsingeniør og bedriftsleder. Retten har inntrykk av at han har forutsetninger for å fullføre planen.

D har i varetektstiden gjennomført et handelsfagkurs og fått god karakter, et respektablet resultat i betraktning av hans svake forkunnskaper. Han tar sikte på økonomisk gymnas under fengselsoppholdet. Han synes å ha ressurser og nå også nok selvtillit til å klare det, iallfall om han ikke blir plassert i et narkotikamiljø.

Under varetektsoppholdet synes de begge å ha kommet til forståelse av farene ved bruk av hasjisj og av det klanderverdige ved det de har gjort. De har begge familier som støtter dem, og de har begge vist vilje til å ruste seg til å komme tilbake til samfunnet. Retten går ut fra at forholdene under soningen vil bli lagt best mulig til rette for at de skal kunne nå sine mål.

Retten behandler så straffutmålingen for A og B.

Tiltalte nr. 1 A er født xx.xx.1946. Han har eksamen artium, har tidligere arbeidet som drosjesjåfør, men i senere tid har han fått attføringshjelp med brutto ca. kr. 4.500,- pr. måned og hadde ingen annen inntekt siste år, har ingen formue. Han er skilt og har et barn som han er pålagt bidrag til.

Han er ikke straffet før, men har noen bøter.

Tiltalte nr. 2 B er født xx.xx.1944. Han har arbeidet i radiobransjen og senest som dørvakt, er skilt, har bidragsplikt til to barn, oppgir sin ordinære inntekt siste år til ca. kr. 12.000,-, men har tilføyd at han utenom dette tjente opptil kr. 3.000,- pr. uke som dørvakt for en klubb.

Side:200

Han ble i 1962 dømt til ungdomsfengsel og ved 4 dommer i 1962. 1966, 1967 og 1974 dømt til fengsel i henholdsvis 90 dager. 30 dager, 120 dager betinget og 90 dager betinget. Den siste dommer er etter bidragsloven, de tidligere gjelder tyveri og heleri.

A og B kom inn i de forhold de dømmes for ved at A gjorde avtale med D om å overta hasjisj fra ham til videresalg, og ved at A fikk med seg B. som han hadde vært mye sammen med.

Retten finner ikke at det er grunnlag for å gjøre noen forskjell i straffene for A og B. Det er mulig at A fikk omsatt noe før B kom med, men det oppveies i tilfelle ved Bs innsats senere. Etter utvidelse av tiltalen på grunnlag av B's forklaring i retten blir han også dømt for oppbevaring av 25 kg hasjisj. Dette kan imidlertid anses som et ledd i den virksomhet som de to ellers drev sammen, og gir ikke grunn til strengere straff for B. Retten legger heller ikke nevneverdig vekt på B's tidligere dommer, som for det meste ligger lang tid tilbake og gjelder forhold av annen karakter enn det her er tale om.

I skjerpende retning legger retten for begge vekt på at det også her dreier seg om omsetning m.m. av særdeles store kvanta narkotika og en fortløpende virksomhet gjennom lengere tid. De synes begge å ha hatt et forholdsvis stort eget forbruk av hasjisj, men må likevel ha hatt et klart profittmotiv for omsetningsvirksomheten.

l formildende retning legger retten for A og B vekt på at de begge har hatt en vanskelig oppvekst. De har begge vært sterkt plaget av dårlige nerver.

Retten setter for begge straffen til fengsel i 6 år. Til fradrag kommer for begge 298 dager for varetektsfengsel.

Forsvarerne for A og B har sterkt gitt uttrykk for at retten også må vurdere de tiltaltes behov og muligheter under soning og med adresse til fengselsmyndighetene i dommen gi uttrykk for hva som er ønskelig, f.eks. om overføring til sykehus. Lagmannssretten er siste instans som får det personlige inntrykk av de tiltalte og har ikke lov bare å utmåle en straff og fralegge seg ansvaret for de tiltaltes videre skjebne.

Retten har foran uttalt seg om soningsforholdene for de tiltalte C og D. Den uttaler også gjerne at det etter rettens oppfatning vil kunne bli vanskelig både for A og for B å klare et langt fengselsopphold og at de begge trolig har eller iallfall før eller senere i løpet av soningstiden vil få sterkt behov for behandling ved psykiatrisk sykehus. Men retten finner da å burde tilføye at dens oppfatning her bygger på materiale som også vil være tilgjengelig for fullbyrdelsesmyndighetene og som retten viser til. Om A foreligger det uttalelser fra Ungdomspsykiatrisk klinikk og fra den oppnevnte sakkyndige assisterende politilege Inger Thoen. Dessuten har overlege ved Fengselssykehuset Åse Nordberg-Olsen som vitne forklart seg om ham. For B foreligger uttalelse fra den oppnevnte sakkyndige politilege Henrik Bauge. Retten, som ikke selv har psykiatrisk sakkyndighet, har ikke ut fra forklaringene fra de tiltalte og deres pårørende kunnet slutte noe ytterligere om deres sinnsmessige tilstand eller behandlingsbehov. - - -

Det er beslaglagt i alt kr. 88.000,- som C og D har erkjent skriver seg fra deres ulovlige virksomhet. De hadde felles kasse, og statsadvokaten har påstått inndratt kr. 44.000.- hos hver av dem etter strl. §34. Retten tar påstanden til følge.

Side:201

Videre har statsadvokaten påstått fiskeskøyten Solglytt inndratt etter strl. §35 annet ledd jfr. første ledd, hos D, som står som eier av båten. Retten tar påstanden til følge. - - -