Hopp til innhold

Rt-1983-825

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1983-06-30
Publisert: Rt-1983-825 (159-83)
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Dom 30. juni 1983 i l.nr. 77/1983
Parter: Statsadvokat Lars Frønsdal, aktor mot 1. A og 2. B (forsvarer høyesterettsadvokat Ole A. Bachke jr.).
Forfatter: Hellesylt, Løchen, Bølviken, Christiansen, justitiarius Ryssdal
Lovhenvisninger: Økonomiske soneloven (1976) §4, §5, §8, Straffeloven (1902) §27, §13


Dommer Hellesylt: Kristiansand byrett avsa den 26. november 1982 dom med følgende domsslutning:

«1. A, født xx.xx.1928, dømmes for overtredelse av lov om Norges økonomiske sone av 17. desember 1976 §8, første ledd, jfr. §4 og §5, jfr. forskrifter om utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone, fastsatt ved Kgl. res. av 13. mai 1977 §13, annet ledd, til en straff av bot stor kr. 70000,- - syttitusen - subsidiært 30 - tretti - dager fengsel samt saksomkostninger til det offentlige med kr. 5000,- - femtusen - kroner.

2. B, født xx.xx.1931, dømmes for overtredelse av lov om Norges økonomiske sone av 17. desember 1976 §8, første ledd, jfr. §4 og §5, jfr. forskrifter om utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone fastsatt ved Kgl. res. av 13. mai 1977 §13 annet ledd, til en straff av bot stor kr. 70000,- - syttitusen - subsidiært fengsel i 30 - tretti - dager samt saksomkostninger til det offentlige med kr. 5000,- - femtusen -.»

Saksforholdet og de domfeltes personlige forhold framgår av byrettens dom.

Begge de domfelte har anket over dommen. Anken gjelder straffutmålingen og saksomkostningene.

De domfelte har ved sin forsvarer anført at bøtene er for høye. Karakteren av de straffbare forhold burde tilsi et betydelig lavere bøtenivå. Det er ikke tale om ulovlig fiske, bare en overtredelse av ordensmessig forskrift, som riktignok erkjennes å være alvorlig. Også ut fra hensynet til de domfeltes økonomiske evne er bøtene satt for høyt, jf straffeloven §27 som det er tatt altfor lite hensyn til. I særlig grad gjelder dette i forhold til B. Også de ilagte saksomkostninger er urimelig høye.

Jeg finner at anken fra B delvis bør tas til følge, men at A's anke må forkastes.

Jeg nevner først at de domfeltes forsvarer under prosedyren for Høyesterett har framlagt en del nye opplysninger om de domfeltes økonomiske forhold. Særlig kan nevnes at de to fartøyer «Vingaborg» og «Timor» nå er solgt. Salgssummen for hvert fartøy var vel 13 millioner kroner. Av disse beløp faller 2/19 på A, som skal ha avhendet 1/19 tidligere, og 20 prosent på B. På «Timor» hvilte det en meget betydelig gjeld som B bærer sin del av, dertil kommer meget høye skatter og avgifter på det resterende beløp, slik at det angivelig ikke blir noe igjen av salgsbeløpet når alt er avlagt. A har ikke gjeld å avlegge, men mesteparten av hans del av salgsbeløpet vil etter det som er anført gå med i skatter. Begge oppgir at de for tiden er uten arbeid.

På bakgrunn av de opplysninger som er lagt fram, er det vanskelig å danne seg et pålitelig bilde av de domfeltes økonomiske evne. Men etter de opplysninger som nå foreligger, synes det å være en betydelig forskjell mellom de to domfeltes økonomiske forhold.

De domfelte - som var skippere på de svenskregistrerte fiskefartøyer «Vingaborg» og «Timor» og dessuten parteiere i de fartøy de førte - er funnet skyldige i grove overtredelser av lovgivningen om Norges økonomiske sone. Under søk med asdic etter sild i et område hvor sildefiske var forbudt, har de forsettlig søkt å unndra seg inspeksjonsplikten. Verken bruk av lysraketter eller skipsfløyte fra kystvaktfartøyet fikk dem til å stoppe, det skjedde først etter at det var skutt med kaldgranater foran baugen på fartøyene. På denne måten skapte de en dramatisk situasjon med betydelige faremomenter. De to overtredelser synes i grovhet helt likeverdige, og har etter min mening en slik karakter at det tilsier en streng reaksjon.

Jeg kan på denne bakgrunn ikke se at en bot på 70000 kroner er for høy overfor A.

Når det gjelder B, har jeg vært i en viss tvil. I forhold av den karakter det her er tale om, trer det straffbare forhold i forgrunnen ved straffutmålingen, og hensynet til domfeltes økonomiske evne får mer begrenset betydning. Det er tale om en vanskelig håndheving av viktige bestemmelser hvor hensynet til almenprevensjonen veier tungt. Straffeloven §27 gir full adgang til å legge hovedvekten på det straffbare forhold, og mindre vekt på ulik økonomisk evne, når reaksjonen fastlegges, jf blant annet Rt-1981-887, særlig side 890. Jeg er likevel kommet til at boten for B's vedkommende bør settes noe ned, og er blitt stående ved at 50000 kroner kan være passende. Den subsidiære fengselsstraff bør - som i byrettens dom - settes til 30 dager fengsel.

A's anke finner jeg, som nevnt, må forkastes. Noe grunnlag for å endre de ilagte saksomkostninger foreligger ikke.

Jeg stemmer for denne Dom:

I byrettens dom gjøres for B den endring at boten settes til 50000 - femti tusen - kroner, subsidiært fengsel i 30 - tretti - dager.

For øvrig forkastes ankene.

Dommer Løchen: Jeg er enig med førstvoterende.

Bølviken, Christiansen og justitiarius Ryssdal: Likeså.

Av byrettens dom (byrettsdommer Håkon Børresen med domsmenn):

Kristiansand politikammer utferdiget den 23. juli 1982 forelegg mot A for overtredelse av:

«Lov om Norges økonomiske sone av 17. desember 1976 §8 første ledd, jfr. §4 og §6, jfr. Forskrifter om utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone, fastsatt ved Kgl. res. av 13. mai 1977, §13 annet ledd,

som bestemmer at ansvarshavende er pliktig til å motta norske inspektører og la disse være ombord under fiske i sonen

ved torsdag 22. juli 1982 ca kl. 20.00 GMT som fører av svensk registrert fiskefartøy «Vingaborg», i Norges økonomiske sone (posisjon ved inspeksjonen N 5724 - E 0724), å ha unnlatt å stoppe på gjentatte meldinger over VHF og gjentatte signaler med signalfløyte og -lys mot fartøyet fra kystvaktfartøyet «Nordsjøbas», og først å ha stanset etter at «Nordsjøbas», skjøt 5-6 skarpe skudd foran baugen på «Vingaborg» og derved tvang den til å stoppe, eller medvirket hertil.»

Samme dag utferdiget Kristiansand politikammer tilsvarende forelegg mot B. - - -

Retten legger til grunn følgende saksforhold.

Den 22. juli 1982 befant fartøyene «Vingaborg» med tiltalte A som ansvarshavende og «Timor» med tiltalte B som ansvarshavende, seg i Norges økonomiske sone umiddelbart vest for Skagerakfeltet. Forut for dette hadde de i Skagerakfeltet fisket opp henholdsvis 300 kasser og 500 kasser sild som de nettopp hadde levert til Danmark. Da de mente der var bedre utsikter til å finne sild i Norges økonomiske sone vest for Skagerakfeltet bega de seg inn i denne sone hvor de så søkte med asdic for å bringe på det rene om der var sildeforekomster. Ifølge de tiltalte var bakgrunnen for dette at de avventet nærmere opplysninger om hvorvidt det var tillatt for dem å fange sild i dette området. Omkring klokken 19.30 ankom det norske kystvaktfartøyet «Nordsjøbas» til den posisjon hvor de to tiltaltes fartøyer befant seg. Der var da et ti-talls fartøyer i området hvorav 7 fartøyer befant seg innenfor en radius av 4-5 sjømil fra den posisjon som er angitt i foreleggene. «Nordsjøbas» ga ordre om at alle kraftblokkfartøyene skulle holde seg i ro i området og avvente inspeksjon. Et av de norske fartøyene og tre av de svenske etterkom ikke denne ordre. Det norske fartøyet og det ene av de tre svenske fartøyene forsvant, mens to av de svenske, nemlig «Vingaborg» og «Timor» først stoppet opp etter at kystvaktfartøyet hadde avfyrt 6-7 skudd med kalde granater foran baugen på de to fartøyene. Begge de to tiltalte har forklart at årsaken til at de ikke stoppet opp før etter skytingen, var at de først da ble oppmerksom på at kystvaktfartøyet aktet å foreta inspeksjon.

For rettens vurdering blir det da nødvendig å gå nærmere inn på enkelthetene i hendelsesforløpet frem til det tidspunkt da de to fartøyer stoppet opp. Etter bevisførselen finner retten godtgjort og legger til grunn at hendelsesforløpet var som følger:

1. Nordsjøbas var på rutinepatrulje i det sørlige nordsjøområdet og hadde tidligere på dagen ved 14.30 tiden overhørt flere samtaler over kanal 68 mellom svenske fiskere som de kunne høre hadde asdic i bruk og som bl.a. snakket om at en av dem hadde gjort et bomkast og et annet hadde tatt et kast på 600 kasser sild. Skipssjefen på «Nordsjøbas» besluttet å gå i retning av der de svenske fiskefartøyene oppholdt seg for å få brakt på det rene om de drev ulovlig fiske i Norges økonomiske sone. Underveis skjønte de av samtalene som de overhørte at «Nordsjøbas» var blitt oppdaget og skipssjefen la da kursen om slik at han kom sønnenfor sydgrensen for den økonomiske sone, gikk langs denne i østlig retning og dreide så babord om med kurs nordover mot det området hvor de hadde lokalisert fiskefartøyene. Da «Nordsjøbas» ankom til området, ca kl. 19.30 og var ca 3 sjømil fra fartøyene, begynte disse å stime opp etter at de tidligere hadde holdt sakte fart.

2. Nordsjøbas kalte opp «Vingaborg» over kanal 68 uten å få svar og prøvde igjen på kanal 16, fremdeles uten svar. Det ble så sendt tre-fire lysraketter samtidig som skipsfløyta ble tatt i bruk i en avstand av ca 1/2 nautisk mil fra «Vingaborg» uten at fartøyet stoppet opp. Tvertimot fortsatte «Vingaborg» med 10-12 knops fart i en bue rundt et annet norsk fartøy - «Toftøysund» - og dreide så babord og fulgte etter «Timor» som igjen fulgte et annet svensk fiskefartøy som gikk med full fart med kurs ut av sonen. «Vingaborg» ble også hele tiden anropt over VHF uten å reagere på dette og heller ikke på den tidligere gitte ordre til alle kraftblokkfartøyene om å stoppe opp. Etter ca 15 min. besluttet da skipssjefen på «Nordsjøbas» at det skulle avfyres skudd foran baugen på «Vingaborg» hvilket også ble varslet over VHF uten reaksjon. Først etter at 6-7 skudd var avfyrt kom «Vingaborg» inn på kanal 16 og stoppet så opp.

3. «Timor» som befant seg ca 1/2 sjømil foran «Vingaborg» ble også oppkalt på henholdsvis kanal 16 og 68 og det ble avfyrt signalraketter og det ble brukt skipsfløyte uten reaksjon. «Nordsjøbas» varslet over kanal 10 på VHF at det ville bli skutt om ikke «Timor» stanset opp. Det gjorde fartøyet ikke hvoretter skipssjefen beordret avfyrt skudd foran baugen også på dette fartøyet. Etter dette stoppet også «Timor» opp. «Timor» ble så bedt om å kalle opp det ukjente fartøyet, men dette forsvant bare ut av sonen.

Ved anledningen var det lett varmedis, sol og en siktbarhet på 7-8 nautiske mil. De øvrige fartøyene som lå i området fulgte alle ordren om å stoppe opp, bortsett fra et norsk fiskefartøy som forlot området etter å være identifisert av kystvakten.

Etter rettens vurdering kan man ikke feste lit til de to tiltaltes forklaringer om at de først etter avfyringen av 6-7 kanonskudd ble oppmerksom på at kystvakten beordret dem til å stanse opp for inspeksjon. De måtte etter rettens oppfatning forstå at når et norsk kystvaktfartøy stevnet rett mot dem mens de befant seg i et område hvor de pliktet å vite at det gjaldt restriksjoner for fiske, pliktet de å holde seg orientert om ordrer som måtte komme fra kystvaktfartøyet. Retten finner det videre hevet over fornuftig tvil at begge de to tiltalte har oppfattet at i et hvert fall lysrakettene og bruken av skipsfløyta innebar et krav om at de skulle holde seg i området og avvente nærmere ordre. At de ikke har hørt skipsfløyta og heller ikke har sett rakettene, finner retten så usannsynlig at man må se bort fra denne mulighet.

Ved å forholde seg som retten finner bevist, har begge de tiltalte forsettlig unnlatt å etterkomme en ordre fra et norsk kystvaktfartøy i lovlig tjeneste innenfor Norges økonomiske sone, en ordre som de forsto var en nødvendig forutsetning for at de kunne oppfylle sin plikt til å motta norske inspektører ombord. Forholdet rammes for begge de tiltaltes vedkommende av lov om Norges økonomiske sone §8, første ledd, jfr. §4 og §6, jfr. forskrifter om utlendingers fiske- og fangst i Norges økonomiske sone, fastsatt ved Kgl. res. av 13. mai 1977, §13, annet ledd som angitt i begge foreleggene.

Etter dette blir begge de tiltalte å dømme i samsvar med foreleggene.

Aktor har påstått begge de tiltalte idømt en bot stor kr. 70000,- i samsvar med foreleggene samt hver kr. 5000,- i saksomkostninger til det offentlige.

Forsvareren som prinsipalt har påstått frifinnelse har subsidiært bedt de to tiltalte ansett på mildeste måte.

Inndragning er ikke påstått overfor noen av de to tiltalte idet det ved inspeksjon ombord ikke ble funnet fisk hos noen av dem og forelegget derfor kun gjelder å ha unndratt seg inspeksjon.

Ved utmåling av botens størrelse, legger retten vekt på at det forhold de tiltalte er funnet skyldig i gjelder overtredelse av en elementær plikt til å underkaste seg lovlig inspeksjon hvilket medførte at kystvakten i det foreliggende tilfelle til sist måtte gripe til så drastiske virkemidler som å skyte skudd for baugen. Særlig av generalpreventive grunner er det påkrevet med en streng reaksjon mot slike lovovertredelser. De tiltalte er begge medeiere i store fiskefartøyer til en betydelig økonomisk verdi med en betydelig inntjeningsevne. At deres skattepliktige formue og inntektsforhold etter det opplyste ligger forskjellig an må antas å bero bl.a. på finansieringsformer og avskrivningsforhold som etter rettens vurdering ikke gjør det rimelig og naturlig at bøtene utmåles forskjellig for de to tiltalte. I formildende retning vites intet særskilt å anføre.

For øvrig bemerkes at det er stillet bankgaranti for de bøtebeløp som fastsatt i foreleggene.

Etter dette fastsettes bøtene til kr. 70000,- for hver - subsidiært 30 dager fengsel.

Etter sakens utfall bør de tiltalte betale saksomkostninger til det offentlige. Hensett til de betydelige bøter de blir ilagt fastsettes omkostningsansvaret i samsvar med aktors påstand til kr. 5000,- for hver.

Dommen er enstemmig. - - -