Rt-1984-1105
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1984-10-05 |
| Publisert: | Rt-1984-1105 (312-84) |
| Stikkord: | Straffeprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 5. oktober 1984 i l.nr. 138 B/1984. |
| Parter: | Førstestatsadvokat Anstein Gjengedal, aktor mot 1. A (forsvarer h.r.advokat Trygve Norman) 2. B (forsvarer h.r.advokat Ole Jacob Bae). |
| Forfatter: | Langvand, Hellesylt, Blom, Aasland, justitiarius Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §176, §177, §332, §375, §393, FOR-1969-12-31-1-§136, Straffeloven (1902) §183, §257, §258, §263, §270, §34, §35, §49, §54, §60, §61, §62, §63, Fengselsloven (1958) §41, Veitrafikkloven (1965) §24, §31, §13, §14, §15, §16, §17, §18, §19, §20 |
Dommer Philipson: Jæren herredsrett avsa 10. april 1984 dom med denne domsslutning:
«I Tiltalte nr. 1, A, født xx.xx.1959, dømmes for overtredelse av straffeloven §258 jfr. §257, straffeloven §258 jfr. §257 jfr. §49, straffeloven §270 og straffeloven §183 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §61, §62 første ledd og §263, til en straff av fengsel i 10 - ti - måneder, som inkluderer 112 - etthundreogtolv - dager resttid av Stavanger byretts dom av 6. juni 1983, jfr. fengselsloven §41 jfr. straffeloven §54 nr. 3, dog med fradrag av 77 - syttisju - dager utholdt frihetsberøvelse i anledning av saken, jfr. straffeloven §60 første ledd. I medhold av straffeloven §34 inndras til fordel for statskassen hos A et beløp stort kr. 2650,- totusensekshundreogfemti - og en rekke matvarer og husholdningsartikler som nevnt i beslagsrapport av 26. januar 1984, (dok. IV-1-4) nr. 1-37. I medhold av straffeloven §35 inndras hos A 12 sjekker i Klepp Sparebank til fordel for Brødr. Erga, Kåsen, Bryne, 20 sjekker i Bergen Bank A/S, Stavanger, til fordel for Speed Trafikkskole, og 1 rødt og brunt Norak bilsetetrekk til fordel for Garmann Skjæveland. A dømmes til å betale til
1. Jæren Forbruksforening, Bryne, kr. 900,- - nihundre -.
2. Lunde Snarkjøp, Sandnes, kr. 1000,- - ettusen -.
3. Odd Gaute Aarrestad, Bryne, kr. 900,- - nihundre -.
4. Arvid Øglænd, Bryne, kr. 900,- - nihundre -.
5. Honey Boutique, Bryne, kr. 900,- - nihundre -.
6. Jonas Øgland, Sandnes, kr. 2600,- - totusensekshundre -.
7. Tor Sivertsen, Sandnes, kr. 1300,- - ettusentrehundre -.
8. Gjesdal Samvirkelag, Ålgård, kr. 1300,- - ettusentrehundre -.
9. «Seint og tidlig A/S», Egersund, kr. 1200,- - ettusentohundre -.
10. Magne Rudolf Pettersen, Flekkefjord, kr. 1200,- - ettusentohundre -.
11. A/S Eger Matsenter, Egersund, kr. 1200,- - ettusentohundre -.
12. Cinderella, Egersund, kr. 1200,- - ettusentohundre -.
13. Eger Sko A/S, Egersund, kr. 1200,- - ettusentohundre -.
14. Forbruksforeningen Eikunda, Egersund, kr. 1200,- - ettusento- hundre -.
15. Kristian Hetland, Sandholsvegen 2, Flekkefjord, kr. 1200,- - ettusentohundre -.
16. Karls Matsenter, Moi, kr. 1000,- - ettusen -.
17. Eli's Parfymeri, Moi, kr. 1000,- - ettusen -.
18. Lunde Samvirkelag, Moi, kr. 1000,- - ettusen -.
19. Sigbjørn Kolbjørnsen, Lyngdal, kr. 1000,- - ettusen -.
20. Helge Foss, Farsund, kr. 1000,- - ettusen -.
21. Odd Sandal, Lyngdal, kr. 2000,- - totusen -.
22. Sigmund Pollestad, Lyngdal, kr. 2000,- - totusen -.
23. Jan Åge Nilsen, Kvinesdal, kr. 1000,- - ettusen -.
24. Magne L. Egeland, Kvinesdal, kr. 2000,- - totusen -.
II Tiltalte nr. 2, B, født xx.xx.1962, dømmes for overtredelse av straffeloven §257, straffeloven §258 jfr. §257, og straffeloven §258 jfr. §257 jfr. §49, sammenholdt med straffeloven §263, vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. §24 første ledd, 1. pkt., og vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. §13, §14, §15, §16, §17, §18, §19, §20 jfr. kjøretøyforskriftenes §136 nr. 1, alt sammenholdt med straffeloven §61, §62 første ledd og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 6 - seks - måneder, som inkluderer 61 - sekstien - dager resttid av Jæren herredsretts dom av 30. mars 1983, jfr. fengselsloven §41 jfr. straffeloven §54 nr. 3, dog med fradrag av 79 - syttini - dager utholdt frihetsberøvelse i anledning av saken, jfr. straffeloven §60 første ledd. I medhold av straffeloven §34 inndras hos B et beløp stort kr. 2000,- - totusen - til fordel for statskassen, og en radio/kassettspiller mrk. Audiomaster til fordel for Kjell Garmann Skjæveland.
III Saksomkostninger idømmes ikke.»
Av domsslutningen burde videre ha fremgått at A er frifunnet for så vidt angår punkt I nr. 1, 2, 3, 7, 8, 10, 11 og 12 og punkt II nr. 3 i tiltalebeslutning av 20. mars 1984, og B er frifunnet for punkt I nr. 1, 2, 6, 7, 8, 10, 11 og 12 og punkt II nr. 3 i samme tiltalebeslutning.
Dommen er avsagt under dissens, idet en av domsmennene ville domfelle A i samsvar med tiltalens punkt I nr. 11.
Saksforholdet og de domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dom.
Statsadvokaten i Rogaland har påanket dommen på grunn av feil i saksbehandlingen. Det anføres at domsgrunnene er mangelfulle for så vidt angår frifinnelsene. Vedrørende tiltalepunktene I nr. 11 og nr. 12 og frifinnelsene her anføres at det var uriktig at herredsretten nektet avhørt en politiførstebetjent om hva domfelte A's forlovede, hadde forklart i politiavhør. Endelig er anført at det er en feil at retten avsa beslutning om sistnevnte forhold uten å gi noen nærmere begrunnelse. Det siste ankepunkt er frafalt av aktor under ankeforhandlingen.
Jeg er kommet til at anken i sin helhet må gis medhold.
Domsgrunnene er slik de foreligger kortfattede og lite oversiktlige. I den utstrekning A og B blir domfelt, angis det at de «har forholdt seg som beskrevet» i de respektive tiltalepunkter. Retten tar deretter spesielt opp tiltalepunkt I nr. 11 i tiltalebeslutningen av 20. mars 1984, hvor det er dissens og flertallet anfører ikke å ha «funnet bevist at noen av de to tiltalte har forholdt seg som der beskrevet». Det heter så videre i premissene:
«De tiltalte blir således å frifinne for forholdene under dette og de gjenstående punkter i den felles tiltalebeslutning av 20. mars 1984.»
Det blir ingen steder presisert hvilke tiltalepunkter det dreier seg om. Det er i beste fall uklart om ordet «således» i det foran siterte utelukkende refererer seg til tiltalens punkt I nr. 11, eller om det også refererer seg til de øvrige tiltalepunkter de domfelte frifinnes for. Jeg finner det mest nærliggende å anta at det første er tilfelle. Forholdet ligger nær opp til det tilfelle at dommen helt mangler domsgrunner, jfr. straffeprosessloven §393 annet ledd nr. 6, hvoretter feilen ubetinget skal tillegges virkning. Under enhver omstendighet er domsgrunnene mangelfulle, jfr. straffeprosessloven §375 annet ledd, og jeg finner det sannsynlig at feilen kan ha virket bestemmende på dommens innhold. Dette innebærer at hovedforhandlingen og dommen må oppheves for så vidt A er frifunnet for tiltalebeslutning av 20. mars 1984 punkt I nr. 1, 2, 3, 7, 8, 10, 12 og punkt II nr. 3, og for så vidt B er frifunnet for tiltalebeslutning av 20. mars 1984 punkt I nr. 1, 2, 6, 7, 8, 10, 12 og punkt II nr. 3. Jeg nevner avslutningsvis i denne forbindelse at aktor under ankeforhandlingen har presisert at anken over ufullstendige domsgrunner ikke gjelder frifinnelsen for tiltalens punkt I nr. 11.
Jeg finner at anken over saksbehandlingen også må gis medhold for så vidt angår den ankegrunn som refererer seg til frifinnelsen av de domfelte for tiltalepunktene I nr. 11 og nr. 12 i tiltalebeslutningen av 20. mars 1984. I anledning forsvarernes prosedyre vil jeg presisere at jeg finner det klart at anken ikke gjelder spørsmålet om rett til opplesning av et vitnes forklaring for politiet, men det forhold at politiførstebetjent Harald Hansen ble nektet avhørt som vitne om hva domfelte A's forlovede C hadde forklart til ham under politiavhør. At det i ankeerklæringen er henvist til kjennelse i Rt-1954-573, bringer ikke saken i noen annen stilling. I kjennelsen ble lagt til grunn at straffeprosessloven §332, tredje ledd ikke gav den som har en ubetinget rett til å nekte å forklare seg, adgang til å motsette seg at tidligere avgitte forklaringer leses opp under hovedforhandlingen, når vedkommende på forhånd før forklaringen ble avgitt, var gjort kjent med sin rett til å nekte å forklare seg. Kjennelsen er av interesse også i den foreliggende sak. Det fremgår av politirapporten og er ikke bestridt at C før hun forklarte seg, ble gjort kjent med sine rettigheter etter straffeprosessloven §176 og §177.
Forsvarerne har anført at man under omstendigheter som de foreliggende må anvende straffeprosessloven §332 sjette ledd analogisk, slik at politiførstebetjenten må nektes å avgi forklaring om hva vitnet har forklart under et politiavhør. Retten har truffet beslutning om at politiførstebetjent Ingolf Hansen «ikke kunne uttale seg om hva som fremkom under avhør av 9. vitne C på Rogaland politikammer den 28. februar 1984». Og dette må anses som en skjønnsmessig avgjørelse som det ikke er grunnlag for å sette til side. Det er også anført at det å tillate vitneforklaring av politiførstebetjenten når vitnet C kanskje ikke var tilstede, er betenkelig.
Jeg kan ikke se at forsvarernes anførsler kan føre frem. Det er i den foreliggende sak ikke spørsmål om opplesning av en utenrettslig forklaring. Den prinsipale måte å føre bevis for innholdet av forklaringer som er avgitt for politiet, er å innkalle vedkommende politimann som vitne, jfr. Andenæs Straffeprosessen i første instans (1962) side 326, og det er dette det ble tatt sikte på i denne sak. Jeg kan ikke se at det er dokumentert noe grunnlag som skulle gi retten adgang til å nekte den bevisføring det her var tale om. Hensett til den forklaring C har avgitt for politiet, finner jeg det sannsynlig at nektelsen av bevisførselen kan ha virket bestemmende på dommens innhold. Jeg er derfor kommet til at dommen må oppheves også for så vidt angår frifinnelsen for tiltalens punkter I nr. 11 og nr. 12.
Domfelte A har sittet i varetektsfengsel etter domsavsigelsen frem til 13. august 1984 og tilkommer ytterligere fradrag for 74 dager. Domfelte B har sittet i varetektsfengsel etter domsavsigelsen frem til 29. mai 1984 og tilkommer ytterligere fradrag for 49 dager.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt A er frifunnet for tiltalebeslutning av 20. mars 1984 punkt I nr. 1, 2, 3, 7, 8, 10, 11, 12 og punkt II nr. 3 og for så vidt B er frifunnet for tiltalebeslutning av 20. mars 1984 punkt I nr. 1, 2, 6, 7, 8, 10, 11, 12 og punkt II nr. mars
For A fragår i alt 202 - to hundre og to - dager for varetektsfengsel. For B fragår i alt 128 - ett hundre og tjueåtte - dager for varetektsfengsel.
Dommer Halvorsen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Løchen, Skåre og Schweigaard Selmer: Likeså.