Rt-1984-356

Instans:	Høyesterett - Kjennelse
Dato:	1984-03-02
Publisert:	Rt-1984-356 (57-84)
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Dom 2. mars 1984 i l.nr. 34 B/1984
Parter:	Ole Heum (h.r.advokat Sven Haraldsen) mot Brdr. Toft-Ursus-Bizon Landbrugsmaskine Import Norge A/S (advokat Christian Frick - til prøve).
Forfatter:	Holmøy, Endresen, Bugge, Skåre, Tønseth
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §370, Kjøpsloven (1907) §42, §43, §180, §97, Avbetalingsloven (1916) §13, Avbetalingsloven (1916), Mortifikasjonsloven (1959)1-§23

Dommer Holmøy: Ved avbetalingskontrakt av 15. februar 1979 kjøpte Ole Heum en traktor med frontlaster og skuffe - i kontrakten benevnt snøskuffe - av Brdr. Toft-Ursus-Bizon Landbrugsmaskine Import Norge A/S - heretter kalt Brødrene Toft. Den samlede kjøpesum eksklusive avbetalingstillegg utgjorde ca 163000 kroner. I begynnelsen av november 1979 uttalte Heum i et brev til Brødrene Toft at han hevet kjøpet for så vidt angår lasteapparatet. En måned senere skrev han til Brødrene Toft at han hevet kjøpet i sin helhet, også for traktoren. Han bad samtidig om å få tilbakebetalt hva han hadde innbetalt, inklusive verdien av en eldre traktor med utstyr som han hadde levert som delvis oppgjør for kjøpesummen. Brødrene Toft krevde på sin side utlevering etter avbetalingsloven av traktoren med frontlaser og utstyr. Namsmannen, og etter klage namsretten, avslo å ta utleveringsbegjæringen til følge, under henvisning til avbetalingsloven §13 første ledd. Brødrene Toft anla deretter sak mot Heum ved Horten herredsrett og krevde her restkjøpesummen 105600 kroner med tilegg av renter. Heum krevde på sin side kjøpet hevet og 90000 kroner i erstatning for angivelig tap i næring.

Horten herredsrett avsa 13. februar 1981 dom med slik domsslutning:

«I hovedsøksmålet:

Ole Heum frifinnes.

I motsøksmålet:

1. Kjøp av Ursus traktor ved kjøpekontrakt av 15. februar 1979 heves, idet traktoren tilbakeleveres Brdr. Toft, Ursus Norge A/S og Ole Heum tilbakebetales verdien av den i kjøpekontrakten innbyttede Ford traktor med kr. 42923,- - kroner førtitotusennihundreogtjuetre 00/100 - pluss merverdiavgift.

2. Brdr. Toft, Ursus Bizon Norge A/S frifinnes for erstatningskravet.

I begge tilfelle:

Erstatning for saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Brødrene Toft påanket dommen for så vidt angår hovedsøksmålet, og Heum for så vidt angår erstatningskravet avgjort i motsøksmålets punkt 2, til Agder lagmannsrett. Lagmannsretten avsa 22. januar 1982 dom med slik domsslutning:

«I ankesaken:

1. Ole Chr. Heum dømmes til å betale til Brdr. Toft Ursus Bizon, Landbrugsmaskine Import Norge A/S kr. 105600,- - ethundreogfemtusensekshundrekroner - med 10% - ti prosent p.a. - rente fra 29. august 1980 og 15% - femten prosent p.a. - rente fra 1. desember 1980 til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.

I motankesaken:

Brdr. Toft Ursus Bizon, Landbrugsmaskine Import Norge A/S frifinnes.

I begge saker:

Ole Chr. Heum betaler i saksomkostninger for lagmannsretten kr. 5500,- - femtusenfemhundre - kroner 00/100 - til Brdr. Toft Ursus Bizon, Landbrugsmaskine Import Norge A/S.

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.»

Heum har påanket lagmannsrettens dom både i ankesaken og motankesaken til Høyesterett.

Om saksforholdet og partenes anførsler for de tidligere retter vises til domsgrunnene. Til bruk for Høyesterett har den ankende part og styreformannen i Brødrene Toft avgitt partsforklaringer ved bevisopptak. Det er videre opptatt forklaringer av seks vitner. Alle avgav også forklaring for lagmannsretten.

Som nytt dokument for Høyesterett er fremlagt «melding» fra Landbruksteknisk Institutt ved Norges Landbrukshøyskole, Ås, vedrørende en måling av trykket i traktorens hydrauliske anlegg og lasteapparatets løfteevne og bryteevne. Undersøkelsen ble utført etter anmodning av Heum. Til stede ved undersøkelsen var, foruten Heum, en sakkyndig som møtte etter anmodning av ham, og en representant for A/S Hymas, produsent av frontlasteren. Videre er fremlagt en korrespondanse mellom Heum og Landbruksteknisk Institutt der Instituttet besvarer enkelte spørsmål fra Heum etter at undersøkelsen var utført.

Etter at saken ble innbrakt for Høyesterett, er partene blitt enige om tilbakelevering av traktoren og lasteapparatet, og om at den ankende part for dette skal godskrives med 84000 kroner.

Den ankende part gjør gjeldende at ankemotpartens prinsipale påstand om avvisning av anken, må forkastes.

For så vidt angår sakens realitet, har den ankende part for Høyesterett i det vesentlige gjort gjeldende:

Det var en forutsetning for den ankende parts kjøp av traktoren med utstyr at den kunne brukes både i gårdsdriften og til opplessing i grustak som ledd i entreprenørvirksomhet. Det var nettopp ønsket om å få en slik kombinasjonsmaskin som var årsaken til at han skiftet ut en lettere traktor med en tyngre maskin. Denne forutsetning ble gjort klar for ankemotpartens representanter under salgsforhandlingene, og den ankende part måtte da kunne gå ut fra at den kjøpte traktor med lasteapparat også kunne brukes i grustak. Den i kontrakten nevnte «snøskuffe» ble også kjøpt for å kunne brukes som en kombinasjonsskuffe. Det viste seg imidlertid at traktoren med utstyr ikke var tjenlig til opplessing i grustak.

Ankemotpartens representanter under salgsforhandlingene baserte seg på opplysninger i brosjyrer for henholdsvis Hymas' traktor og frontlaster. For frontlasteren foreligger to brosjyrer, fra 1977 og 1978, som inneholder forskjellige tekniske data blant annet om maksimal løfte- og brytekraft for frontlasteren og volum for snøskuffe og grusskuffe. Den ankende part hevder at det er den sist utgitte brosjyre, som angir en større kapasitet enn den første, som ble brukt under salgsforhandlingene, mens det er den første brosjyre som gjelder den maskin han kjøpte. Målingene ved Landbruksteknisk Institutt viser at det er vesentlige mangler ved lasteapparatets løfteevne, og også ved brytekraften, i forhold til de data som er gitt i denne brosjyre.

Den ankende part mener at lasteapparatets mangelfulle kapasitet til dels kan føres tilbake til at traktoren ikke hadde tilstrekkelig pumpeevne. Det vises til målinger som Landbruksteknisk Institutt har foretatt av trykket i traktorens hydrauliske anlegg. For Høyesterett gjøres det således gjeldende at det er en mangel også ved traktoren. Dessuten hevdes det - som for de tidligere retter - at traktor og lasteapparat må ses under ett ved vurderingen av hevningskravet, og at kravet om hevning for traktorens vedkommende derfor ikke kan avvises på grunn av for sen reklamasjon.

Den ankende part krever ikke for Høyesterett erstatning for tap i næring. Etter at partene er enige om at den ankende part skal godskrives med 84000 kroner for den tilbakeleverte traktor med lasteapparat, innebærer hevningskravet fra den ankende parts side et krav på 42000 kroner med tillegg av renter.

Den ankende part har nedlagt slik påstand:

«1. Avvisningspåstanden forkastes.

2. Brdr. Toft-Ursus-Bizon Landbrugsmaskine Import Norge A/S betaler til Ole Heum innen 14 dager fra dommens forkynnelse kr. 42000,- pluss 10% p.a. i renter fra 1. januar til 1. desember 1980 og deretter 15% p.a. inntil betaling skjer.

3. Ole Heum tilkjennes saksomkostninger for alle retter.»

Ankemotparten gjør prinsipalt gjeldende at anken må avvises fordi lagmannsretten først sendte ankeerklæringen til forkynnelse en måned etter at den var kommet inn. Utsettelsen med å oversende ankeerklæringen til forkynnelse var i strid med tvistemålsloven §370 første ledd, og var foranlediget av en anmodning fra den ankende part.

Subsidiært - for så vidt angår ankens realitet - gjør ankemotparten i det vesentlige gjeldende:

Ankemotparten måtte kunne gå ut fra at den ankende part primært skulle bruke traktoren med utstyr i sin gårdsdrift. I brosjyren for traktoren er anført at den er spesielt egnet for jord- og skogbruk. Frontlasteren er i brosjyrene presentert som en kraftig laster for jordbruket og dertil en lett industrilaster. Hva man kan få ut av den som industrilaster, vil avhenge av hvordan den monteres. Utstyret var lite egnet for primær bruk i tyngre entreprenørvirksomhet. Det kunne heller ikke være noen relevant forutsetning for kjøpet at utstyret skulle kunne brukes på denne måte. Et utstyr som i større utstrekning skulle brukes for opplessing i grustak, ville være flere ganger så dyrt. Det er ikke grunnlag for å hevde at Heum ble villedet under salgsforhandlingene om hvilken bruk utstyret var egnet for. Salgsforhandlingene var relativt omfattende, og Heum, som selv har erfaring både fra jord- og skogbruk og fra drift av grustak, måtte forstå hva utstyret var egnet for. Ankemotpartens representanter under salgsforhandlingene måtte holde seg til opplysningene i brosjyrene. De kunne etter forholdene ikke gå ut fra at Heum hovedsaklig ville kunne bruke utstyret i grustak, selv om han skulle ha gitt uttrykk for at han i noen utstrekning også ville bruke det på denne måte.

De forskjellige opplysninger i de to brosjyrer for frontlasteren kan etter ankemotpartens mening forklares ved at Hymas A/S i den første brosjyre var noe forsiktig med de opplysninger om løfteevne m.v. som ble forespeilet, mens man senere, etter å ha fått bedre erfaring, fant å kunne gi mer positive opplysninger.

Det foreligger ikke sikre opplysninger om hvilken av de to brosjyrer som ble brukt under forhandlingene med Heum. Men selv om man tar utgangspunkt i den sist utgitte brosjyre, som lover mest, og sammenligner de data som der er gitt med målingene fra Landbruksteknisk Institutt, er det ikke grunnlag for å hevde at det ble gitt uriktige opplysninger som kan gi grunnlag for hevning. Brosjyren gir noe mer positive opplysninger om frontlasterens løftekraft, men det er spørsmål om en mindre forskjell. Det må også tas hensyn til mulige feilkilder ved målingen.

Heum måtte også forstå at den leverte skuffe, som både i brosjyren, kontrakten og fakturaen er angitt å være en snøskuffe, ikke var egnet for primær bruk ved opplessing i grustak. Det erkjennes å være angitt feil volum på skuffene i brosjyrene, men dette er uten betydning i forhold til de mangler Heum mener foreligger.

For så vidt angår trykket i traktorens hydrauliske anlegg, hevdes at dette ikke var noe sentralt punkt under undersøkelsen ved Landbruksteknisk Institutt. Uttalelsen fra Instituttet om dette spørsmål inneholder enkelte uklarheter, og gir ikke grunnlag for å slutte at det her var noen mangel. Uklarhetene kunne vært oppklart dersom Heum under målingene hadde klargjort at han også ville ha dette forhold undersøkt. Dersom trykket var mangelfullt, kan dette også skyldes lekkasje som selgeren ikke kan ha risikoen for.

Ankemotparten gjør videre gjeldende at det ble reklamert for sent. Iallfall må dette gjelde for traktoren.

Subsidiært gjør ankemotparten gjeldende at hevningskravet må begrenses til lasteapparatet. Det er ingen slik sammenheng mellom traktoren og lasteapparatet at en eventuell mangel ved lasteapparatet også gir rett til hevning av kjøpet av traktoren. Også reklamasjonsspørsmålet må vurderes hver for seg for de to deler av kjøpet.

Ankemotparten har nedlagt slik påstand:

«1. Saken avvises.

For det tilfelle at avvisningspåstanden ikke tas til følge: 1: Prinsipalt: Ole Chr. Heum dømmes til å betale Brdr. Toft-Ursus-Bizon Landbrugsmaskine Import Norge A/S kr. 21600 - enogtyvetusensekshundre - pluss 10% årlig rente av kr. 105600 fra 29. august 1980 og 15% årlig rente av kr. 105600 fra 1. desember 1980 til 14. februar 1983, hvoretter det betales 15% årlig rente av kr. 21600 til betaling skjer. Subsidiært: Ole Chr. Heum dømmes til å betale Brdr. Toft-Ursus-Bizon Landbrugsmaskine Import Norge A/S kr. 17019 - syttentusenognitten - med 15% årlig rente fra 14. februar 1983 til betaling skjer. I alle tilfeller: Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse stadfestes, og Brdr. Toft-Ursus-Bizon Landbrugsmaskine Import Norge A/S tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett.»

Partene har ikke hatt noe å bemerke til de tallmessige beregninger som ligger til grunn for hverandres påstander, heller ikke renteberegningene.

Jeg finner ikke at det er grunnlag for å avvise anken slik ankemotparten prinsipalt har nedlagt påstand om.

Ankemotpartens påstand om avvisning er begrunnet med at ankeerklæringen ikke ble oversendt til forkynnelse straks slik det er fastsatt i tvistemålsloven §370 første ledd, men først en måned etter at den var innkommet til lagmannsretten. Denne utsettelse fant sted etter anmodning av den ankende part samtidig med at ankeerklæringen ble oversendt til lagmannsretten. I det oversendelsesbrev til lagmannsretten som fulgte med ankeerklæringen av 29. mars 1982, uttalte den ankende parts prosessfullmektig blant annet:

«Til dekning av gebyrer vedlegges kr. 2000,- i krysset sjekk l/ Tønsbergs Sparebank.

På grunn av forhold som jeg vil oppta med motparten er jeg takknemlig om forkynnelsen av anken kan utstå i kortere tid.»

Den ankende parts prosessfullemktig sendte den 2. april en kopi av ankeerklæringen til ankemotpartens prosessfullmektig. I oversendelsesbrevet ble det vist til de prøver som var foretatt ved Landbruksteknisk Institutt og uttrykt håp om at det ville være mulig å komme frem til en ordning. For Høyesterett er opplyst at anmodningen om å utsette forkynnelsen må ses på bakgrunn av regelen i den tidligere sportellov - lov 18. desember 1959 nr. 4 §23 første ledd - om at det ikke skulle betales gebyr for anke dersom ankeerklæringen ble trukket tilbake før den var forkynt.

Lagmannsretten sendte ankeerklæringen til forkynnelse først 3. mai, samme dag som den mottok et brev fra den ankende parts prosessfullmektig som måtte oppfattes slik at anmodningen om å utsette forkynnelsen ikke lenger ble opprettholdt.

Ankeerklæringen var rettidig, og den må også for øvrig anses for å tilfredsstille loven krav. Ankegebyr ble som det fremgår betalt samtidig med at anke ble erklært. Med henblikk på lagmannsrettens utsettelse med å oversende ankeerklæringen til forkynnelse, bemerker jeg at dette ikke var satt som noe vilkår fra den ankende parts side; det var spørsmål om en anmodning. Jeg går ikke inn på spørsmålet om et slikt vilkår uten videre måtte ført til avvisning av anken, eller om den ankende part burde vært gitt anledning til å frafalle vilkåret, jfr. tvistemålsloven §97 første punktum.

Den feil som ble begått, var således at lagmannsretten etterkom den ankende parts anmodning om å vente med å oversende ankeerklæringen til forkynnelse. Dette var i strid med tvistemålsloven §370 første ledds annet punktum. Men denne feil fra rettens side kan, til tross for den kan sies å være foranlediget av den ankende part, ikke føre til avvisning av anken. - Selv om det etter min mening ikke har betydning for avvisningsspørsmålet i et tilfelle som dette, nevner jeg at den utsettelse som det var spørsmål om, ikke kan ha medført noen ulempe av betydning for ankemotparten. I og med at ankemotpartens prosessfullmektig fikk oversendt kopi av ankeerklæringen, kunne han også ha foranlediget en formell forkynnelse dersom han hadde ønsket det. Den foreliggende sak atskiller seg vesentlig fra den sak som er referert i Rt-1936-440.

For så vidt angår sakens realitet, finner jeg at ankemotpartens prinsipale påstand må tas til følge. Det innebærer at den ankende part ikke kan gis medhold i sitt krav om å heve kjøpet, verken i sin helhet - både for traktoren og lasteapparatet, eller bare for lasteapparatet. Dette standpunkt er i prinsippet i samsvar med lagmannsrettens resultat. Når domslutningen må endres, skyldes dette at partene - slik jeg innledningsvis har redegjort for - er blitt enige om at den ankende part skal godskrives med 84000 kroner i forbindelse med tilbakelevering av traktoren med utstyr.

Jeg kan i stor utstrekning også slutte meg til lagmannsrettens begrunnelse.

Jeg tar utgangspunkt i at den traktor som ble solgt, var en landbrukstraktor, og at også frontlasteren først og fremst var beregnet for gårdsdrift. Dette er i samsvar med de brosjyrer som ble brukt under forhandlingene. Etter de relativt omfattende salgsforhandlinger som fant sted, kan det etter min mening ikke bygges på at Heum ble gitt villedende opplysninger om hva traktoren, påmontert frontlaster, kunne brukes til. Heum var selv både en erfaren gårdbruker og maskinentreprenør og burde forstått at det ikke var spørsmål om en maskin som i større utstrekning var egnet for opplessing i grustak. Heums forventninger om at maskinen var egnet for slik bruk, må han selv bære risikoen for.

Etter min mening støtter det resultatet at den skuffe som var en del av det leverte utstyr, både i kontrakten og i fakturaen er benevnt «snøskuffe». Det er altså ikke her spørsmål om en grusskuffe. Når Heum hevder at han forutsatte å få en kombinasjonsskuffe, egnet både for opplessing av snø og grus, har dette etter min mening ikke støtte i kontrakten.

Etter min mening gir målingene ved Landbruksteknisk Institutt som er nytt materiale for Høyesterett, ikke grunnlag for å konstatere noen mangel ved traktoren eller frontlasteren i forhold til hva Heum kunne regne med da avtale om kjøp ble inngått.

Hvilke opplysninger som under salgsforhandlingene ble gitt om frontlasterens lasteevne og brytekraft, er uklart. Jeg viser i den forbindelse til at det - som anført av partene - forelå to forskjellige brosjyrer for frontlasteren, fra henholdsvis 1977 og 1978. Det er noe usikkert hvilken av disse brosjyrer som ble brukt av selgerne i denne sak. Jeg er imidlertid enig med ankemotparten i at selv om man tar utgangspunkt i den sist utgitte brosjyre, som gir de mest positive opplysninger, er det ikke spørsmål om divergenser i forhold til målingene ved Landbruksteknisk Institutt som gir grunnlag for å konstatere noen mangel i kjøpsrettslig forstand.

De foretatte målinger gir heller ikke grunnlag for å konstatere noen mangel ved traktoren.

I og med at det etter min mening ikke forelå noen kjøpsrettslig mangel ved traktoren eller lasteapparatet, finner jeg det ikke nødvendig å gå inn på spørsmålet om hevningskravet må forkastes også på grunn av for sen reklamasjon.

Ankemotparten vil etter dette få medhold i sin prinsipale påstand for så vidt angår sakens realitet. Jeg finner at det ikke bør gjøres noen endring i lagmannsrettens omkostningsavgjørelse. Jeg finner videre at ankemotparten bør tilkjennes fulle saksomkostninger for Høyesterett i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. At ankemotparten ikke fikk medhold i sin avvisningspåstand, bør ikke føre til noe annet resultat, da dette spørsmål ikke kan antas å ha medført noe merarbeid av vesentlig betydning. Dertil kommer at det er den ankende part som kan sies å ha foranlediget at spørsmålet om avvisning ble reist. Saksomkostninger for Høyesterett bør i samsvar med fremlagt omkostningsoppgave tilkjennes med 22000 kroner.

Jeg stemmer for denne dom:

1. Ole Christian Heum dømmes til å betale til Brdr. Toft-Ursus-Bizon Landbrugsmaskine Import Norge A/S kr. 21600 - tjueen tusen seks hundre - kroner med tillegg av 10 - ti - prosent årlig rente av 105600 kroner fra 29. august 1980 og 15 - femten - prosent årlig rente av 105600 kroner fra 1. desember 1980 til 14. februar 1983, hvoretter det betales 15 - femten - prosent årlig rente av 21600 kroner til betaling skjer.

2. Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse stadfestes. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Ole Christian Heum til Brdr. Toft-Ursus-Bizon Landbrugsmaskine Import Norge A/S 22000 - tjueto tusen - kroner.

3. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.

Dommer Endresen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Bugge, Skåre og Tønseth: Likeså.

Av herredsrettens dom (sorenskriver Stephen Stephensen): - - -

Saksøkte Ole Heum inngikk den 15. februar 1979 kontrakt med saksøkeren om kjøp på avbetalingsvilkår av en traktor av polsk fabrikat med frontlesser, snøskuff og varmeapparat. Ifølge kontrakten mottok saksøkeren som delvis betaling for kr. 42923,- pluss merverdiavgift en eldre traktor med noe utstyr. Dessuten skulle saksøkte ha betalt kontant kr. 2782,-. Dette beløp ble betalt først i november 1979. Et restbeløp på kr. 105600,- forfalt til betaling den 1. november 1979. Det er til innkreving av kravet på dette beløp saken er reist. - - -

Retten er kommet til at saksøkte må gis medhold i kravet på heving av kjøpet, men ikke i erstatningskravet.

Traktoren ble levert tidlig om våren 1979. At saksøkte muntlig reklamerte over forskjellige feil og mangler er ikke bestridt. Retten må imidlertid ut fra det som er opplyst gå ut fra at disse er blitt rettet og utbedret. Det er da sett bort fra frontlasteren.

Den 6. november 1979 skrev saksøkte sålydende til saksøkeren:

«Undertegnede vil nå gjøre Deres skriftlig oppmerksom på det Hymas lasteapparatet HL-31 som er montert på min traktor Ursus 385 4 hjultrekk, som ble levert meg tidlig våren 1979. Jeg beklager og måtte meddele Dem at jeg ikke kan bruke dette apparatet, og Dere vet hvorfor fra tidligere telefonsamtaler. Jeg regner med at Dere kommer og demonterer dette uten omkostninger for meg, og at Dere tilbake betaler apparatets kostnad.

Traktoren er jeg hittil meget fornøyd med.

Svar utbedes innen den 20. november 1979.»

Det fremgår klart av brevet at saksøkte ikke krever kjøpet hevet hva selve traktoren angår, tvertimot. Det er også oppgitt under hovedforhandlingen at han har brukt den i skogsdriften på sin gård. Brevet gir imidlertid klart uttrykk for et krav på delvis hevning, nemlig for frontlasterens vedkommende.

Retten finner det ikke tvilsomt at traktoren med frontlasteren ikke svarte til saksøktes forventninger og forutsetning slik foran nevnt.

Retten må også på grunnlag av saksøktes og det førte vitnes uimotsagte forklaringer gå ut fra at vedkommende representant som handlet for saksøkeren ved kontraktsinngåelsen, var klar over saksøktes forutsetning med hensyn til utstyrets bryte- og lastekapasitet. Når denne forutsetning da ikke ble innfridd, representerer dette etter rettens mening en vesentlig mangel som gir hevningsrett, enten man anser kontrakten som kjøp av en bestemt gjenstand (kjøpsloven §42) eller en gjenstand bestemt etter art (§43). Det er videre ikke fra saksøkerens side påberopt at reklamasjonen, slik den fremgår av brevet, er for sent fremsatt.

Retten kan ikke høre saksøkeren med at saksøkte selv på grunnlag av forelagt brosjyre burde ha gjort seg opp en mening om frontlasterens kapasitet og at han selv må ta ansvaret om utstyret ikke svarte til hans forventninger. Nu benekter saksøkte for kjøpet å ha vært forelagt angjeldende brosjyre. Men selv om han skulle ha sett den, må retten på grunnlag av bevisførselen anta at de i brosjyren oppgitte spesifikasjoner kan være egnet til å villede med hensyn til kapasiteten. Under enhver omstendighet anser retten det fullt berettiget av saksøkte, uten andre særskilte undersøkelser, å regne med at utstyr svarende til hans behov ville bli levert, i og med at han hadde gjort rede for behovet overfor selgeren.

Det er på det rene at saksøkeren ikke har tatt reklamasjonen til følge og at frontlesseren fortsatt er påmontert traktoren. Saksøkeren står i saken på at saksøkte er bundet av kjøpet i sin helhet - traktoren og frontlesseren. Løsningen må da bli at kjøpet heves i sin helhet.

I den forbindelse vil ikke retten unnlate å bemerke at saksøkeren antagelig ville ha måttet gis medhold i en påstand om at hevning måtte begrenses til frontlesseren. Saksøkte har ikke i tide hevet for selve traktoren. At han nu må gis medhold i full hevning, er en følge av saksøkerens ureserverte standpunkt. Slik saken står ville ikke retten vite hvilken del av prisen frontlesseren utgjør til reduksjon av restkjøpesummen, om delvis hevning skulle innrømmes.

Når det gjelder erstatningskravet anser retten det tilstrekkelig å slå fast at intet bevis er ført for noe konkret tap. Saksøkte har ikke engang i sin forklaring for retten søkt å vise hvordan noe tap skulle være fremkommet. Han har forklart at han har måttet leie traktorhjelp for å utføre påtatte entreprenøroppdrag, men har ikke påvist at dette har påført ham tap. - - -

Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Tollef Landsverk, Harald Holfeldt Roscher og ekstraordinær lagdommer W. Wahr Fareth): - - -

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn herredsretten idet den er blitt stående ved at den ankende part må få medhold i sin prinsipale påstand.

Innledningsvis vil lagmannsretten konstatere at det ikke foreligger opplysninger i saken som gir grunnlag for tvil om lasteapparatet var i overensstemmelse med den beskrivelse som er gitt i brosjyren for apparatet.

Når det så gjelder spørsmålet om det heftes vesentlige mangler ved det lasteapparatet som ble levert til ankemotparten i februar 1979 bemerker lagmannsretten:

Den mangel ved apparatet som ankemotparten har påberopt om at skuffen bare lar seg halvfylle, kan være en funksjonsfeil, men kan også bero på flere andre årsaker. Det pekes på at forholdet kan skyldes måten apparatet håndteres eller brukes på eller det kan bero på en teknisk justering.

Under enhver omstendighet vil ikke den påberopte feil/mangel alene kunne tjene som bevis for at det heftes en vesentlig mangel ved lasteapparatet som kan begrunne hevningsrett.

Vitneforklaringen fra distriktssjef Storbakken kan tillegges liten vekt. Det konstateres at prøvingen av maskinen ble foretatt ca 1 1/2 år etter at den var levert. Prøven fant sted etter ankemotpartens anmodning og anvisninger. Grunnlaget for vitnets vurdering kan ha blitt noe ensidig.

Når det så videre gjelder spørsmålet om traktoren med lasteapparat svarte til ankemotpartens forutsetninger og forventninger bemerkes:

Det er uklart hva som ble sagt og lovet under salgsforhandlingene. Det er imidlertid på det rene at salgsforhandlingene har vært forholdsvis omfattende med flere møter mellom ankemotparten og Selskapets representanter.

Det må ha framstilt seg som klart for ankemotparten, som er en erfaren maskinentreprenør og gårdbruker, at det her dreide seg om en skog- og jordbrukstraktor påmontert frontlaster og ikke noen entreprenørmaskin i egentlig forstand.

Det foreligger i saken ikke tilstrekkelige holdepunkter for å anta at ankemotparten skulle ha krav på traktor med utstyr av en annen karakter enn den han fikk. En mulig overdreven forventning om utstyrets kapasitet kan den ankende part ikke være ansvarlig for.

Det er ikke reist noen innvendinger mot størrelsen av restkjøpesummen for traktoren med utstyr eller renteberegningen. - - -