Rt-1984-406
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1984-02-17 |
| Publisert: | Rt-1984-406 (73-84) |
| Stikkord: | Spørsmål om gjenopptagelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 17. februar 1984 i l.nr. 62 K/1984 |
| Parter: | ABK (h.r.advokat Evald Rygh) mot ABK A/S' konkursbo m.fl. (21 parter) (advokat Knut Ro). |
| Forfatter: | Sandene, Holmøy, Hellesylt |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §407, §408, §412 |
ABK A/S v/styreformannen krevet i medhold av tvistemålsloven §407 nr. 6 gjenopptatt saken om åpning av konkurs i selskapet, jfr. Høyesteretts dom av 11. februar 1983 ( Rt-1983-180). Avgjørende for Høyesterett var spørsmålet om hvem som var eier av endel såkalte 90-dagers gjeldsbrev. I gjenopptagelsesbegjæringen ble det lagt frem bl.a. en rekke regnskapsdokumenter fra ABK A/S som etter den begjærende parts mening måtte medført en annen avgjørelse hvis Høyesterett hadde fått dem forelagt. Høyesteretts kjæremålsutvalg forkastet begjæringen og bemerket:
«ABK A/S har begjært ankesaken gjenopptatt i henhold til tvistemålsloven §407 første ledd nr. 6. Etter denne bestemmelse kan gjenopptagelse kreves når det opplyses en ny kjennsgjerning eller skaffes frem et nytt bevis, som alene eller i forbindelse med det som tidligere er fremført, åpenbart måtte ha medført en annen avgjørelse. Det nye bevismateriale som er fremlagt, gjelder i alt vesentlig dokumenter som skal gi opplysning om selskapets bokføring, regnskapsføring, oppgjørsrutiner og inkassorutiner. Den begjærende part hevder at dokumentmaterialet er nytt fordi selskapets lokaler ble forseglet ved konkursåpningen, slik at selskapets representanter ble avskåret fra å lete frem de nødvendige dokumenter for behandlingen i Høyesterett. Først da forseglingen kunne brytes etter at Høyesterett hadde stadfestet skifterettens kjennelse om konkurs, ble selskapets arkiv og dokumenter tilgjengelig for styreformannen. Utvalget forstår den begjærende part slik at parten mener at den omstendighet at lokalene ble forseglet også innebærer at bestemmelsen i tvistemålsloven §407 annet ledd ikke er til hinder for at ankesaken kreves gjenopptatt.
Etter §407 annet ledd annet punktum må den begjærende part gjøre sannsynlig at han ikke har kjent til vedkommende omstendighet og hatt adgang til å gjøre den gjeldende under behandlingen av saken, og at han uten egen skyld er forblitt ukjent med den eller blitt forhindret fra å gjøre den gjeldende. Under ankesakens behandling var selskapets regnskaps- og bokføringsordning et sentralt punkt, og selskapets styreformann var klar over betydningen av opplysninger om ordningen. Under bevisopptaket ved Oslo byrett gav han en lengre forklaring hvor regnskaps- og oppgjørsordningen hadde en bred plass. Det var selskapets etablerte ordning med regnskaper, diskontering og innfordring som opplysningene gjaldt. Om styreformannen selv ikke kjente alle rutiner og detaljer på disse punkter, visste han at dokumenter og annet materiale som kunne gi opplysninger, fantes i selskapets kontorer og arkiver. Selv om disse var forseglet etter konkursen, var de ikke utilgjengelige for styreformannen. Etter anmodning ville han kunne ha fått utlevert de dokumenter han ønsket. Dette var han også selv gitt uttrykk for i prosesskrivet 19. desember 1983 til kjæremålsutvalget. Mens anken over konkursåpningen ble forberedt og behandlet gjorde imidlertid styreformannen ikke bruk av den adgang han hadde til å få fremlagt og gjøre seg kjent med de dokumenter og annet selskapsmateriale som han nå påberoper som grunnlag for gjenopptagelse. - Kjæremålsutvalget finner at etter tvistemålsloven §407 annet ledd annet punktum vil selskapet være avskåret fra å kreve gjenopptagelse under henvisning til nevnte opplysninger.
Etter dette blir det for kjæremålsutvalget ikke spørsmål om å ta standpunkt til om opplysningene vedkommende regnskapsordning og inkassorutiner er fremsatt i rett tid etter tvistemålsloven §408, og om de etter §407 første ledd nr. 6 er av slikt innhold at gjenopptagelse kan kreves.
Som nye dokumenter har den begjærende part også påberopt Finansdepartementets brev 5. august 1983 vedkommende merverdiavgift i forbindelse med tap av varer og tap på fordringer, og Bankinspeksjonens brev 18. april 1979 vedkommende selskapets regnskapsføring av gjeldsbrev som formelt er tiltransportert Andresens Bank A/S. - Kjæremålsutvalget kan ikke se at disse dokumenter, alene eller i forbindelse med det som tidligere er fremført, åpenbart måtte ha medført en annen avgjørelse.
Kjæremålsutvalget finner det etter dette åpenbart at de lovbestemte vilkår for å kreve gjenopptagelse ikke er til stede. Begjæringen blir å forkaste, jfr. tvistemålsloven §412 første ledd.
Motparten har nedlagt påstand om at styreformannen i ABK A/S, Peder Johan Persen, personlig må bli pålagt saksomkostninger for gjenopptagelsesbegjæringen. - Kjæremålsutvalget finner at motparten må ha krav på dekning av sine saksomkostninger i forbindelse med gjenopptagelsesbegjæringen. Men disse saksomkostninger vil selskapet ikke kunne dekke på grunn av konkursen. Saksomkostningene er på den annen side påløpt fordi styreformannen begjærte gjenopptatt Høyesteretts dom som stadfestet skifterettens kjennelse om konkurs, og denne begjæring har utvalget funnet åpenbart ikke kunne føre frem. Under disse omstendigheter mener kjæremålsutvalget at det må være adgang til, i forbindelse med avgjørelsen om å forkaste begjæringen om gjenopptagelse, å pålegge styreformannen personlig å betale saksomkostninger, jfr. kjennelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg i Rt-1980-1666. Kravet tas til følge med påstandsbeløpet, kr. 6500.
Kjennelsen er enstemmig.»