Rt-1984-519
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1984-04-06 |
| Publisert: | Rt-1984-519 (130-84) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 6. april 1984 i l.nr. 58/1984 |
| Parter: | Kst. statsadvokat Erling O. Lyngtveit, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Arne Meltvedt). |
| Forfatter: | Tønseth, Løchen, Philipson, Hellesylt, justitiarius Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §54, §52, Veitrafikkloven (1965) §22, §31 |
Dommer Tønseth: Ålesund byrett avsa 2. desember 1983 dom med denne domsslutning:
«1. A, født xx.xx.1954, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første og annet ledd, jfr. §22 første ledd til fengsel med i alt 60 dager som fellesstraff med Nordre Sunnmøre herredsretts dom av 7. desember 1981, jfr. straffeloven §54 nr. 3, inklusiv den der betingede straff på 30 dager. 35 - trettifem - dager blir å sone. Den gjenstående straff, 25 - tjuefem - dager gjøres betinget med 2 - to - års prøvetid, jfr. straffeloven §52 ff.
3. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr. 1000,- - kronerettusen -, subsidiært 10 - ti - dager fengsel.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Dommen er av statsadvokaten i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane påanket til Høyesterett. Det er i ankeerklæringen anført at «Etter sin ordlyd, såvel i premissene som i domsslutningen må imidlertid byrettens dom oppfattes dithen at den har fastsatt en fellesstraff med hele den tidligere deldom av 9. desember 1981, såvel den ubetingede som den betingede del, hvilket straffeloven §54 nr. 3 ikke gir anledning til».
Etter statadvokatens oppfatning vil for øvrig den mest hensiktsmessige reaksjon nå være en særskilt ubetinget dom. Den møtende aktor for Høyesterett har sluttet seg til dette syn. Det vil også være i samsvar med påtalemyndighetens påstand for byretten.
Jeg har funnet at anken bør tas til følge.
Byrettens dom er, som det fremgår av domsslutningen, en fellesdom med Nordre Sunnmøre herredsretts dom av 9. desember 1981, ikke 7. desember som det feilaktig står i domsslutningen. Ved denne dom ble domfelte dømt til fengsel i 60 dager, hvorav 30 dager ble gjort betinget med 2 års prøvetid. Den ubetingede del av straffen, også 30 dager, er opplyst å være sonet. Den nå påankede dom er noe uklar på dette punkt, men det ligger vel nærmest å oppfatte den slik statsadvokaten har gjort det, at den omfatter også den ubetingede del av Nordre Sunnmøre herredsretts dom. Byretten har formodentlig ment å ha hjemmel for dette i straffeloven §54 nr. 3, selv om det i dommen ikke er vist til denne bestemmelse.
Som antatt i den dom som er inntatt i Rt-1983-1393 flg., utelukker ikke bestemmelsen i straffeloven §54 nr. 3 at retten på denne måte tar en tidligere deldom i sin helhet inn i en ny og samlet dom. Som påpekt i dommen, kan dette være hensiktsmessig i noen tilfelle, i andre ikke, alt etter reaksjonen i den nye dom og situasjonen for øvrig. Jeg viser til det som er uttalt herom i den nevnte tidligere avgjørelse.
Når det gjelder det tilfelle vi har for oss, finner jeg det imidlertid, likesom påtalemyndigheten, mest hensiktsmessig at det fastsettes særskilt straff for det forhold domfelte nå er funnet skyldig i. Jeg antar at straffen da passende kan settes til ubetinget fengsel i 30 dager. Det dreier seg om kjøring med høy promille, og det må i straffskjerpende retning også tas hensyn til domfeltes tidligere kriminelle aktivitet som er omtalt i byrettens dom.
Jeg stemmer for denne dom:
1. A, født xx.xx.1954, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §22 første ledd, til fengsel i 30 - tretti - dager som særskilt dom, jfr. straffeloven §54 nr. 3.
2. I saksomkostninger for byretten dømmes han til å betale til det offentlige 1000 - ett tusen - kroner.
Dommer Løchen: Jeg er enig med førstvoterende.
Philipson, Hellesylt og justitiarius Ryssdal: Likeså.