Rt-1984-665
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1984-05-24 |
| Publisert: | Rt-1984-665 (162-84) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 24. mai 1984 i l.nr. 79/1984 |
| Parter: | Statsadvokat Pål S. Berg, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Endresen, Michelsen, Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Militære Straffelov (1902) §34, Straffeprosessloven (1887) §392, Straffeloven (1902) §47, §52, §53 |
Dommer Endresen: Alstahaug herredsrett avsa den 20. januar 1984 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1950, dømmes for overtredelse av militær straffelov §34 første ledd jfr. annet ledd, annet straffalternativ, til en straff av fengsel i 24 - tjuefire - dager som i medhold av straffeloven §52, nr. 1 og §53 nr. 1 gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år på alminnelige vilkår.
I medhold av straffeloven §52 nr. 3 dømmes han til å betale en bot til statskassen stor kr. 1000,- - kronerettusen - og hvis boten ikke betales, en straff av fengsel i 10 - ti - dager.
Han tilpliktes å betale kr. 500,- - kronerfemhundre - i saksomkostninger til det offentlige.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dom.
Dommen er avsagt under dissens, idet rettens formann stemte for at det skulle vært idømt en ubetinget fengselsstraff.
Statsadvokaten i Nordland har påanket dommen til Høyesterett. Anken gjelder straffutmålingen. I likhet med herredsrettens formann mener påtalemyndigheten at fengselsstraffen burde vært ubetinget.
Under sakens behandling i Høyesterett har domfeltes forsvarer prinsipalt påstått dommen opphevet på grunn av mangelfulle domsgrunner. Det kan etter forsvarerens mening ikke ses at herredsretten på en tilstrekkelig klar måte har tatt standpunkt til om betingelsene for nødrett, straffeloven §47, var til stede. Det fremgår således ikke av domsgrunnene om domfelte hadde mulighet for å skaffe kvalifisert hjelp.
Etter min mening kan denne innsigelse mot dommen ikke føre frem. Herredsretten har enstemmig funnet at straffbefriende nødstilstand ikke forelå, det er ikke anket over saksbehandlingen, og mulige mangler ved domsgrunnene kan etter straffeprosessloven §392 annet ledd da bare lede til opphevelse hvis det fremstiller seg som tvilsomt om herredsretten har avgjort skyldspørsmålet på riktig måte.
Jeg kan ikke finne at dette er tilfellet. Som det fremgår av herredsrettens utførlige saksfremstilling, har domfelte siden februar 1979 gjentatte ganger vært innkalt til repetisjonsøvelse, men har oppnådd fritakelse som følge av sine plikter på gårdsbruket. I sin søknad av 11. august 1982 om å bli fritatt for øvelsen som skulle holdes i september samme år, viste han til slåtten og potetonna som stod for døren, og gav uttrykk for at «det passer meg bedre ut på vinteren når alt er i hus og kyrne står på bås». Med svarbrevet av 17. august 1982 fra Ingeniørbataljonen mottok han forhåndsvarsel til repetisjonsøvelse vinteren 1983. Den 25. oktober 1982 - med fire måneders varsel - ble han så innkalt til den øvelse saken gjelder, fra 28. februar til 19. mars 1983, og som Ingeniørbataljonen ikke fant å kunne frita ham fra.
Etter dette er det klart at spørsmålet om å møte til repetisjonsøvelsen 28. februar 1983 ikke på noen måte kom uforutsatt på domfelte, og når domsgrunnene leses i sammenheng, må de etter min mening forstås på den måte at den samlede herredsrett har funnet at domfelte - riktignok med store vanskeligheter - ville ha kunnet skaffe en eller annen form for hjelp dersom han i tide hadde gjort tilstrekkelige anstrengelser.
Når det gjelder statsadvokatens anke, er jeg under tvil blitt stående ved at det kan ha sitt forblivende med en betinget fengselsstraff i dette tilfelle.
Selv om domfelte på et tidligere tidspunkt burde gjort større anstrengelser, var han på fremmøtetidspunktet kommet i en håpløs situasjon hvor han ikke kunne overlate buskapen til seg selv. Uheldigvis var også kommunens jordbruksavløser fratrådt på grunn av sykdom, og den nyansatte ennå ikke tiltrådt.
Domfelte synes i utgangspunktet ikke å ha hatt en negativ holdning til deltakelse i det militære forsvar. Han har som nevnt ved tidligere innkallinger bedt om å få utføre sin tjeneste på vintertid. Når jordbruksavløser er på plass, antar jeg at domfelte vil kunne møte ved senere innkalling.
Domfelte har som gårdbruker oppgitt sin inntekt til ca kr. 100000. Når den betingede fengselsstraff blir stående, bør boten etter min mening forhøyes. Jeg vil finne en bot på kr. 3000 passende.
Jeg stemmer for denne Dom:
I herredsrettens dom gjøres den endring at boten settes til 3000 - tre tusen - kroner, subsidiært fengsel i 10 - ti - dager.
Dommer Bugge: Jeg er enig med førstvoterende når det gjelder angrepet på domsgrunnene. Derimot finner jeg at påtalemyndighetens anke over straffutmålingen må tas til følge.
I likhet med førstvoterende forstår jeg herredsrettens dom slik, at når den samlede rett har funnet at straffbefriende nødstilstand ikke forelå, er det fordi domfelte ville ha kunnet skaffe den nødvendige hjelp til gårdsbruket om han i tide hadde gjort tilstrekkelige anstrengelser. Når dette legges til grunn, kan det etter min mening heller ikke godtas at de vanskeligheter med å skaffe hjelp som meldte seg, skal bli utslagsgivende for straffereaksjonen i saken. Almenpreventive hensyn veier tungt når det gjelder uteblivelse fra militærøvelser, og jeg mener det vil være best i samsvar med Høyesteretts praksis at det i dette tilfelle fastsettes en ubetinget fengselsstraff.
Jeg stemmer derfor for at den idømte fengselsstraff gjøres ubetinget og at boten faller bort.
Dommer Holmøy: Jeg er enig med annenvoterende, dommer Bugge.
Dommer Michelsen: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Endresen.
Justitiarius Ryssdal: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med førstvoterendes konklusjon.
Av herredsrettens dom (sorenskriver Rolf Nielsen med domsmenn):
A er født xx.xx.1950 i X. Han er bonde, bor på Y, er ugift og uten forsørgelsesbyrde, og oppgir sin inntekt i 1983 til ca kr. 100000,-. Han er ikke tidligere straffet eller bøtelagt.
Ved tiltalebeslutning av 26. juli 1983 har statsadvokaten i Nordland satt A under tiltale ved Alstahaug herredsrett til fellelse etter
militær straffelov §34 første ledd, jfr. annet ledd, 2. straffalternativ, - - -
ved rettsstridig å ha unnlatt å møte til repetisjonsøvelse ved Hålogaland Ingeniørbataljon, Ingeniørleiren, Setermoen, 28. februar 1983 innen kl. 14.00 og forble fraværende til øvelsen sluttet 19. mars 1983, et ulovlig fravær på 19 dager. - - -
Rettens bemerkninger:
Retten finner det godtgjort at tiltalte har mottatt innkalling til tre ukers repetisjonsøvelse ved Hålogaland Ingeniørbataljon med fremmøte på Setermoen den 28. februar 1983. Det er videre på det rene at tiltalte flere ganger har søkt om fritak, og senest den 10. januar 1983. Årsaken til at det ble søkt om fritak var at tiltalte driver gårdsbruk med en besetning på 8 kyr og 13 ungdyr. Han var alene om driften og hadde ikke fått tak i vikar.
Tiltaltes siste søknad om fritak ble avslått av Ingeniørbataljonen den 21. januar 1983 med den begrunnelse at tiltalte flere ganger tidligere hadde vært innkalt til repetisjonsøvelser og fått fritak på grunn av yrket, men at det nå ikke kunne gis ytterligere utsettelser.
Retten finner også på det rene at da tiltalte fikk innkalling til repetisjonsøvelse høsten 1982, søkte han om fritak og anførte bl.a. i søknaden at det passet ham bedre med øvelse om vinteren. I svarbrev av 17. august 1982 ble tiltalte fritatt for repetisjonsøvelse høsten 1982, og han fikk samtidig forhåndsvarsel til repetisjonsøvelsen vinteren 1983.
Tiltalte har forklart at etter at han i oktober 1982 fikk innkallingen til repetisjonsøvelsen i februar 1983 kontaktet han tre-fire naboer på X om vikarhjelp, men med negativt resultat. Det er på det rene at tiltalte den 10. januar 1983 henvendte seg til landbrukskontoret i Alstahaug for å få bistand til å skaffe vikar. Det er videre godtgjort at kommunens landbruksvikar var sykemeldt og skulle slutte i stillingen. Landbrukskontoret hadde således ingen mulighet til å skaffe tiltalte hjelp på gårdsbruket på den tiden da repetisjons øvelsen skulle foregå vinteren 1983.
Tiltaltes foreldre bor på gården og har hjulpet tiltalte litt med driften. Tiltaltes far er 69 år, og det er opplyst at han er giktisk. Han kan for øvrig ikke melke. På den tiden repetisjonsøvelsen gikk, var han etter det som er opplyst reist en tur til Lofoten. Tiltaltes mor er 65 år og lider av astma og tåler ikke høy- eller dyrestøv.
Tiltalte har forklart at han vurderte situasjonen slik at så lenge han ikke hadde fått tak i kvalifisert hjelp til å ta seg av dyrene og fjøsstellet, kunne han ikke forlate gården. Han bestemte seg til ikke å møte til repetisjonsøvelsen.
Han har videre forklart at han ikke anså det som noen helt umulig oppgave å få tak i folk, men å få tak i en kvalifisert vikar for tre uker, anså han som meget vanskelig. Han hadde ikke forsøkt å avertere i lokalpressen eller i landbrukets fagblader etter vikar. Han hadde heller ikke overveid muligheten av å benytte en uøvet person som i tilfelle kunne utføre arbeidet under tilsyn av en eller begge foreldrene.
Retten har vurdert om tiltalte befant seg i en straffbefriende nødstilstand, jfr. straffeloven §47. Ut fra den strenge rettspraksis som er fulgt i lignende saker, er retten kommet til at slik nødstilstand ikke har foreligget i dette tilfellet. Tiltaltes situasjon har nok vært vanskelig, men ikke av helt ekstraordinær karakter, jfr. dommen i Rt-1960-1052. Retten legger vekt på at tiltalte allerede to ganger tidligere hadde fått utsettelse med å møte til repetisjonsøvelse, og at han ved siste gangs fritak høsten 1982 fikk et forhåndsvarsel om øvelse vinteren 1983. Forhåndsvarslet gav ham nærmere et halvt års tid til å ordne seg med vikarhjelp. Tiltalte hadde også selv overfor de militære myndigheter anført at vinteren var den beste tiden for ham til øvelser fordi avlingen da var i hus og kyrne på bås. - - -