Rt-1984-742
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1984-06-08 |
| Publisert: | Rt-1984-742 (182-84) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 8. juni 1984 i l.nr. 97 B/1984 |
| Parter: | Kst. statsadvokat Halvard Hauge, aktor mot A (forsvarer h.r.advokat Arne Meltvedt). |
| Forfatter: | Skåre, Sandene, Løchen, Philipson, Tønseth |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §34, §35, §37d, §62, §63, Legemiddelloven (1964) §20, §21, §22, §43, Veitrafikkloven (1965) §22, §24, §31 |
Dommer Skåre: Eidsivating lagmannsrett avsa 9. mars 1984 dom med slik domsslutning:
«1. A, født xx.xx.1959, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og annet ledd, legemiddelloven §43, 2. og tredje ledd, jfr. §21 tredje ledd, jfr. §20, samme lovs §43, 2. og tredje ledd, jfr. §22, jfr. §20, samme lovs §43 første ledd, jfr. §22, jfr. §20, jfr. forskrifter om narkotika av 30. juni 1978, vegtrafikkloven §31, jfr. §22 første ledd og samme lovs §31, jfr. §24 første ledd, første punktum, alt sammenholdt med straffeloven §62, og §63 annet ledd til en straff av fengsel i 4 - fire - år - og 6 - seks - måneder - med fradrag av 46 - førtiseks - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. Med hjemmel i straffeloven §34, jfr. §37d) inndras til fordel for statskassen 45000 - førtifemtusen - kroner.»
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til lagmannsrettens dom.
Statsadvokaten i Eidsivating har anket over dommen. Anken gjelder inndragningen, idet det hevdes at inndragsbeløpet bør settes til 95000 kroner, som er det beløp i sedler som politiet beslagla under ransakingen.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
Den begrunnelse som er gitt av lagmannsretten, er knapp, men synes å ha sammenheng med anførsler fra domfelte og hans venninne om at de hadde lånt 50000 kroner av venninnens mor og søster. Lagmannsretten synes med utgangspunkt i straffeloven §35 å ha lagt til grunn at dette lånet inngikk i det beslaglagte kontantbeløp. Inndragningen ble imidlertid bestemt på grunnlag av straffeloven §34, og i forhold til denne bestemmelse er spørsmålet om hva domfelte kan ha lånt, uten interesse. Den gir anledning til å inndra vinningen ved det straffbare forhold, og spørsmålet om hva beslaget omfatter, har ikke betydning, se Rt-1981-372.
Lagmannsretten har ikke tatt standpunkt til hvilken vinning domfelte hadde hatt ved det salg av heroin han ble dømt for. Domfelte erkjente imidlertid i sin politiforklaring at salget innbrakte 95000 kroner, og denne forklaringen opprettholdt han i forhørsretten i forbindelse med at han ble fengslet. Etter min mening er det ikke grunn til å tvile på at forklaringen er riktig. Beløpet må i sin helhet regnes som vinning i forhold til straffeloven §34, og det bør inndras i sin helhet. Som påpekt i Rt-1981-372 vil spørsmålet om eiendomsretten til de penger som beslaget omfatter, kunne tas opp på fullbyrdelsesstadiet.
Jeg stemmer for denne dom:
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at inndragningsbeløpet settes til 95000 - nittifem tusen - kroner.
Dommer Sandene: Jeg er enig med førstvoterende.
Løchen, Philipson og Tønseth: Likeså.
Av lagmannsrettens dom (lagmann Bjørn Skreiberg, byrettsjustitiarius Ingvald Falck og sorenskriver Knut Beverfelt): - - -
Retten finner at straffen bør settes til fengsel i 4 år og 6 måneder hvorfra går 46 dager for utholdt varetektsfengsel 13. februar 1983, 19. juni 1983 og 16. august -28. september 1983.
Ved straffutmålingen er det forbrytelsene mot straffeloven §162 som må veie tyngst. Retten legger til grunn at tiltalte har ervervet ialt ca 110 gram heroin, og at han videresolgte ca 26 gram. Heroin regnes for det sterkeste narkotikum man har i dag, da det gir særlig rask tilvenning, betydelig livsfare ved overdosering og særlig vanskelig avvenning. Den heroin det er tale om i denne sak har en så høy styrkegrad som 70%. I detaljomsetning vil det ervervede parti på ca 110 gram ha en verdi på godt over 1 million kroner, og de videresolgte 26 gram en verdi av over 300000,- kroner. Det solgte kvantum med den angitte styrkegrad vil gi et stort antall doser, og således føre til stor fare for mange misbrukere. Etter dette må det av almenpreventive grunner reageres strengt over tiltaltes anskaffelse og salg av heroin.
I formildende retning har retten lagt en viss vekt på at tiltaltes anskaffelse og salg av den nevnte heroin ikke har hatt særlig profesjonelt preg, og at han selv var misbruker av heroin.
Statsadvokaten har påstått inndragning til fordel for statskassen av de kr. 95000,- som ble funnet ved ransaking i - - -veien 61 A, Oslo. Det er vist til straffeloven §35, jfr. §37d). Retten finner at det foreligger rimelig tvil med hensyn til om kr. 50000,- av det angitte beløp skriver seg fra forbrytersk virksomhet. Den tar derfor bare til følge statsadvokatens påstand for så vidt angår de resterende kr. 45000,-, som retten anser som vinning oppnådd ved den straffbare omsetning av heroin, jfr. straffeloven §34, jfr. §37d). - - -