Rt-1984-75
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1984-01-19 |
| Publisert: | Rt-1984-75 (12-84) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 19. januar 1984 i l.nr. 7/1984 |
| Parter: | Statsadvokat Thorbjørn Gjølstad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Arne Meltvedt). |
| Forfatter: | Røstad, Løchen, Bugge, Skåre, Blom |
| Lovhenvisninger: | Bidragsinnkrevingsloven (1955) §17, Straffeloven (1902) §52, §53 |
Dommer Røstad: Bergen byrett avsa 18. november 1983 dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1926, dømmes for overtredelse av lov om innkrevning av underholdsbidrag av 9. desember 1955 nr. 5 §17 til en straff av fengsel i 90 - nitti - dager som i medhold av straffeloven §52 nr. 1, jfr. straffeloven §53 nr. 1 og 5 gjøres betinget med en prøvetid på 3 - tre - år på det særskilte vilkår at han betaler løpende underholdsbidrag samt betaler kr. 1000,- pr. måned som avdrag på forfalt bidrag.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens dom.
Politimesteren i Bergen har påanket dommen på grunn av straffutmålingen. De forhold dommen gjelder må anses særskilt graverende og skulle ha ført til ubetinget fengselsstraff.
Jeg er kommet til at anken bør tas til følge.
Byretten la til grunn at domfelte i den perioden tiltalen omfatter, skulle ha betalt bidrag til hustru og fellesbarn med i alt kr. 158749. Domfelte har i perioden bare betalt kr. 9244. Den vesentligste del av de betalte bidrag ble betalt i 1976 - noe ble for øvrig betalt også i 1970 og 1980. Retten kom etter dette til at domfelte i alt var skyldig bidrag med kr. 149505.
I det meste av den tiden som misligholdet gjaldt, hadde domfelte - etter uttalelse i dommen - hatt arbeid, som burde ha gitt rimelig bra inntekt. Domfelte skulle således ha kunnet betale bidrag. Retten bemerket at i det korte tidsrom da han ikke hadde midler, hadde han evne til å skaffe seg arbeid.
Domfelte har over en lang periode vist en utpreget uvilje til å betale pålagte bidrag, og hans samlede mislighold er kommet opp i et beløp som gir denne sak et særskilt graverende preg. Som fremholdt av byretten får domfeltes forhold en skjerpende karakter ved at han har sagt opp en jobb for å slippe bidragstrekk. Byretten tilføyer at domfelte også har strøket seg som selvstendig næringsdrivende for å slippe å oppgi sin inntekt.
Dette tilsier - etter min mening - at det her anvendes ubetinget fengselsstraff. Jeg har herved også sett hen til at domfelte i hele den tid da bidragsplikten har vært misligholdt, ikke har hatt noen annen forsørgelsesbyrde. Heller ikke etter at byretten avsa sin betingede dom, har domfelte vist noen vilje til å oppfylle sin bidragsplikt. Jeg antar at anvendelse av ubetinget fengselsstraff i et tilfelle som dette vil være i best samsvar med rettspraksis. Jeg viser blant annet til avgjørelse i Rt-1982-1859 l.nr. 182 og til uttalelse i Rt-1982-1375.
Fengselsstraffen kan settes til 60 dager slik det var påstått overfor byretten.
Jeg stemmer for denne dom:
I byrettens dom gjøres disse endringer:
1. Straffen settes til fengsel i 60 - seksti - dager.
2. Bestemmelsen om å utsette fullbyrdelsen av straffen går ut.
Dommer Løchen: Jeg er enig med førstvoterende.
Bugge, Skåre og Blom: Likeså.