Rt-1984-840
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1984-06-29 |
| Publisert: | Rt-1984-840 (200-84) |
| Stikkord: | Saksbehandling og straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 29. juni 1984 i l.nr. 111 B/1984. |
| Parter: | Kst. statsadvokat Halvard Hauge, aktor mot 1. A, 2. B (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman). |
| Forfatter: | Christiansen, Løchen, Holmøy, Michelsen, Tønseth |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §375, Veitrafikkloven (1965) §22, Veitrafikkloven (1965), §331, Straffeloven (1902) §47, §52, §53, §54, §31 |
Dommer Christiansen: Hardanger herredsrett avsa 30. mars 1984 dom med denne domsslutning:
«1. A, født xx.xx.1948, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første og annet ledd, jfr. §22 første ledd til en straff av fengsel i 21 - enogtyve - dager.
2. A dømmes til å betale kr. 500,- - kronerfemhundre - i saksomkostninger til statskassen.
3. B. født xx.xx.1937 dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første og annet ledd jfr. §22 første ledd til en straff av fengsel i 21 - enogtyve - dager.
4. B dømmes til å betale kr. 500,- - kronerfemhundre - i saksomkostninger til statskassen.»
Saksforholdet og de domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
De domfelte har prinsipalt begjært fornyet behandling. Subsidiært har de anket over saksbehandlingen - mangelfulle domsgrunner, og atter subsidiært over straffutmålingen, idet straffene hevdes å burde være gjort betinget med tillegg av en passende bot.
Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs beslutning 18. mai 1984 er lagmannsrettsbehandling nektet, mens ankene er henvist til Høyesterett.
Domfellelsene gjelder kjøringer i alkoholpåvirket tilstand med snøscootere på Hardangervidda henholdsvis om ettermiddagen og kvelden den 28. januar 1984.
Ved kjøring innover vidda fra Maurseth ca kl. 13.00 sammen med en tredjemann og A's 7 år gamle sønn, hadde de domfelte med seg to literflasker med kirsebærvin. Noe av vinen rant under turen ut fordi de mistet korken til den ene flasken, og nevnte tredjemann drakk også et halvt glass av vinen. Det øvrige ble drukket opp av de domfelte, dels på turen innover vidda, og dels under opphold på en hytte der. På veien fra denne hytta kjørte A - som da var sammen med sin sønn - seg bort og måtte overnatte ute. Etter at B sammen med en tredjemann var kommet tilbake til Maurseth ca kl. 19.00, ble det sent på kvelden satt igang leteaksjon etter A og hans sønn. Ved organiseringen av denne leteaksjonen er det at B på eget initiativ tar en alkotest hos lensmannsbetjenten kl. 23.20. Testen gav utslag til delstreken. B hadde etter tilbakekomsten drukket en halv flaske pilsnerøl mellom kl. 19.00 og 19.30. Herredsretten har imidlertid etter tidsangivelsene i saken lagt til grunn at alkoholmengden i dette ølet var forbrent da alkotesten ble tatt. Utslaget ved testen måtte derfor skyldes vindrikkingen.
På denne bakgrunn har herredsretten funnet det helt utvilsomt at B var påvirket av alkohol i vegtrafikkloven forstand da han kjørte snøscooter tilbake til Maurseth i tidsrommet mellom kl. 17.30 og kl. 19.00. Herredsretten fant videre at B og A delte vinen noenlunde likt mellom seg. Den legger da til grunn at A har vært tilsvarende påvirket i alle fall da han ved 16.30-tiden kjørte fra den hytta hvor resten av vinen ble drukket opp.
B fikk heller ikke medhold av herredsretten i at han hadde befunnet seg i en nødsituasjon ved kjøringen tilbake til Maurseth.
De domfelte gjør for saksbehandlingsankens vedkommende gjeldende at domsgrunnene ikke er tilstrekkelige til å fastslå at de under kjøringen har vært påvirket i vegtrafikkloven forstand. Da det her ikke foreligger blodprøver av de domfelte, er det i saken en rekke ukjente faktorer som får betydning ved avgjørelsen av skyldspørsmålet. Disse har herredsretten ikke tatt stilling til. Retten har således ikke vurdert hvilken alkoholgehalt den hjemmelagede vinen må ha hatt, det nærmere kvantum vin som hver av de domfelte hadde drukket og hvorledes den inntatte alkohol er forbrent i det lange tidsrom det her er tale om. Ved disse vurderingene har de domfeltes kroppsvekter også betydning, de er begge kraftige personer. Endelig bestrides det at en alkotest som foretatt av B, er noe brukbart middel for å fastslå om en person er påvirket av alkohol. Det hevdes at det var en feil av herredsretten å avgjøre saken uten å innhente sakkyndig uttalelse, jfr. straffeprosessloven §331 femte ledd.
For B's vedkommende anføres videre som en saksbehandlingsfeil at herredsretten ikke kan ses å ha vurdert om hans kjøring var nødvendig på grunn av den nødsituasjon han måtte anta at A og dennes sønn befant seg i.
Jeg finner at ankene over saksbehandlingen ikke kan føre frem, mens ankene over straffutmålingen bør tas til følge.
Når det gjelder saksbehandlingsankene, nevner jeg innledningsvis at herredsretten fastslår at B ikke på noe tidspunkt trodde at hans kjøring var påkrevd for at han og den tredjemann med hvem han vekslet om å kjøre scooteren, skulle nå til Maurseth eller nå frem uten synderlig tidsspille. Det følger av dette at angrepet på domsgrunnene ut fra straffeloven §47 ikke fører frem.
Når det for øvrig gjelder angrepet på domsgrunnene, viser jeg til straffeprosessloven §375 annet ledd om kravene til domsgrunner for skyldspørsmålets vedkommende ved herreds- og byretten. Etter hevdvunnen oppfatning må denne bestemmelse forstås slik at det ikke kreves noen redegjørelse i dommen for hvordan retten er kommet frem til det bevisresultat den legger til grunn. Det er i så måte tilstrekkelig at domsgrunnene klart og uttømmende angir hvilke omstendigheter retten har funnet bevist. De domfelte har imidlertid vist til enkelte saker hvor Høyesterett har opphevet promilledommer på grunn av mangelfulle domsgrunner for så vidt gjelder drøftelsen av bevisene for at tiltalte har vært påvirket i loven forstand. Som uttalt i dommen i Rt-1982-1264, dreier dette seg imidlertid om tilfelle hvor den begrunnelse som er gitt, har vært egnet til å skape tvil om hvorvidt herreds- eller byretten har nådd sitt bevisresultat på grunnlag av misforståelse eller uriktig anvendelse av generelle erfaringssetninger eller andre generelle vurderingsgrunnlag.
Jeg kan ikke se at det i nærværende sak etter domsgrunnene foreligger tvil av slik art. Etter en samlet og konkret bevisvurdering har herredsretten lagt til grunn at både B og A ble påvirket i vegtrafikkloven forstand av den hjemmelagede vin de hadde drukket før de kjøringer med snøscooter som domfellelsene gjelder. Retten presiserer at den ikke tar stilling til i hvilken grad B var påvirket ved alkotesten, men at den legger til grunn at testen viste at han da hadde alkohol i blodet. Hensett til at denne alkohol måtte skrive seg fra vindrikkingen og til den lange tid som var gått siden drikkingen ble avsluttet, trekker herredsretten etter omstendighetene den slutning at promillen må ha vært over 0,5 under kjøringen. Siden A hadde drukket omtrent det samme kvantum vin som B, måtte han også ha vært påvirket under kjøringen. Etter herredsrettens syn på bevisene var det ikke nødvendig for den å gå nærmere inn på de forhold som de domfelte har fremhevet, jfr. blant annet de alminnelige erfaringssetninger om forbrenningens størrelse. Jeg kan heller ikke se at herredsretten hadde plikt til å begrunne sitt bevisresultat mer utførlig. Det var videre ingen saksbehandlingsfeil at herredsretten her unnlot å innhente noen sakkyndig erklæring.
Når det gjelder straffutmålingen, har jeg vært i atskillig tvil. Kjøringen fant sted i vintermørke og i ulendt terreng, og det forelå derfor utvilsomt en trafikkfarlig situasjon for føreren og den passasjer som begge hadde på scooteren. For A's vedkommende er det et skjerpende moment at hans passasjer var et barn, som ved et eventuelt kjøreuhell kunne komme i en meget farlig situasjon inne på vinterfjellet. På den annen side skjedde kjøringen på øde strekninger og langt fra annen trafikk. Snøscooterkjøring i fjellet atskiller seg i så måte fra det som i alminnelighet gjelder for bruk av motorkjøretøy. Videre er det etter omstendighetene ikke grunnlag for å fastslå at de domfelte har vært sterkt påvirket. Forholdene er altså annerledes enn i dommen i Rt-1973-392. Jeg er etter dette blitt stående ved at det er tilstrekkelig å gjøre fengselsstraffen betinget, men da med tillegg av en ubetinget bot som for begges vedkommende settes til kr. 3000.
Jeg stemmer for denne dom:
I herredsrettens dom gjøres for A og B disse endringer:
1. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.
2. I tillegg til fengselsstraffen idømmes hver en ubetinget bot på 3000 - tre tusen - kroner, subsidiært fengsel i 10 - ti - dager.
Dommer Løchen: Jeg er enig med førstvoterende.
Holmøy, Michelsen og Tønseth: Likeså.
Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Jan Bakke med domsmenn):
Politimesteren i Hardanger har den 2. mars 1984 satt A og B under tiltale ved Hardanger herredsrett for overtredelse av:
vegtrafikkloven av 18. juni 1965 §31, første og annet ledd jfr. §22 første ledd - - -
ved at nr. 1 - A
om ettermiddagen lørdag 28. januar 1984 i Eidfjord, kjørte snøscooter med kjennemerke KB 1573 fra området ved Bjoreidalen til Sandhaug turisthytte og videre til en hytte ca 1 km lenger vest på vidda, hvoretter han etter et opphold der kjørte videre ca kl. 16.30 til området ved Viersla under hvilken kjøring han var påvirket av alkohol (ikke edru) -
ved at nr. 2 - B
om kvelden lørdag 28. januar 1984 i Eidfjord, over flere strekninger på ruten fra Sandhaug turisthytte gjennom Bjoreidalen og til Maurseth kjørte snøscooter med kjennemerke TS 5116 under hvilken kjøring han var påvirket av alkohol (ikke edru). - - -
Tiltalte nr. 1 A er født xx.xx.1948 i X, han bor - - -, er anleggsarbeider, inntekt ca kr. 90000,- pr. år, uten formue, gift og forsørger 2 barn. Han er tidligere ustraffet.
Tiltalte nr. 2 B er født xx.xx.1937 i Y, bor - - -, er maskinkjører, inntekt ca kr. 90000,- uten formue, gift og forsørger 4 barn, tidligere ikke straffedømt eller bøtlagt.
Lørdag 28. januar 1984 dro de 2 tiltalte A og B sammen med C fra Maurseth innover til Sandhaug. De hadde med seg A's 7 år gamle sønn. Turen foregikk på 2 snescootere. Hensikten med turen var å inspisere Sandhaug turisthytte og å hente noe rakfisk i Holsbu.
B hadde før de startet hjemmefra tappet opp to litersflasker med kirsebærvin. Underveis mellom Maurseth og Bjoreidalen begynner de to tiltalte å drikke av vinen. De tar seg noen munnfuller. Frem til Bjoreidalen er det B som kjører scooteren mens A sitter bak på sleden. På grunn av at de mistet korken til den ene flasken rant noe av vinen ut.
Mellom Bjoreidalen og Sandhaug fortsetter de tiltalte å drikke av vinen og da de kommer frem til Holsbu er det kun igjen en del på den andre flasken. I Holsbu drikkes så resten av vinen opp. C drikker her som det eneste 1/2 glass vin.
Turen startet fra Maurseth ca kl. 13.00 og ca kl. 16.30 kjører A fra Holsbu. Han skal over Lågen til Lagereidet. Imidlertid kjører han seg bort og får motorstopp på scooteren og han og sønnen overnatter ute ved scooteren.
B og C blir igjen i Holsbu en stund før de kjører ut for å følge etter A for så å kjøre hjemover sammen. De følger sporet så lenge de kan, men p.g.a. dårlig lys mister de sporet. Etter å ha kjørt rundt og lett etter A, drar de tilbake mot Maurseth. Mellom Sandhaug og Maurseth skiftes C og B om å kjøre scooteren. De var fremme ved Maurseth ca kl. 19.00.
Da A ikke kom til Maurseth ble der satt i gang leteaksjon ledet av den lokale redningssentral.
Etter at lensmannsbetjent Lønningen er kommet til Maurseth for å lede aksjonen derfra, henvender B seg til Lønningen og spør om han kan kjøre ut med en snescooter. Han opplyser at han drakk 1/2 flaske pilsnerøl mellom kl. 19.00 og kl. 19.30. B blir med Lønningen ut i tjenestebilen der B blåser alkotest som gir utslag til delstreken. Klokken var da 23.30.
Retten legger til grunn at begge de tiltalte var påvirket mens de kjørte snescooter 28. januar 1984 på Hardangervidden. Ut fra det som er fremkommet under hovedforhandlingen har de tiltalte sammen drukket mesteparten av vinen som de hadde med seg. Og retten legger til grunn at en slik mengde vin må gi en alkoholkonsentrasjon i blodet som overstiger 0,5 promille.
B kjørte snescooter i tidsrommet mellom kl. 17.30 og kl. 19.00. Etter at han kom til Maurseth drikker han en 1/2 flaske pilsnerøl. Retten finner imidlertid at den alkoholmengde som var i ølet måtte såvel være opptatt i blodet som forbrent da B blåste alkotest ca kl. 23.20 samme kveld. I følge prof. Mollands tabell gir en 1/2 flaske pilsnerøl 0,24 promille og med en forbrenning som ligger innenfor de normale variasjoner, må ølet ha vært forbrent da.
Retten kan ikke se noen annen forklaring på at alkotesten slo ut til delstreken enn at B fortsatt ikke var edru etter vinen han drakk inne på Vidden. Retten finner det ikke nødvendig å ta stilling til i hvilken grad B var påvirket da han blåste alkotest, men legger til grunn at han da hadde alkohol i blodet.
Ut fra det som er nevnt ovenfor finner retten det helt utvilsomt at B var påvirket av alkohol i vegtrafikkloven forstand, over 0,5 promille, da han kjørte snescooter tilbake til Maurseth hvor de var fremme kl. 19.00.
B har gjort gjeldende at han var i en nødsituasjon som gjorde at han måtte skifte med C om å kjøre og at han må frifinnes under henvisning til straffeloven §47. Retten kan ikke se at han var i en slik situasjon at straffeloven §47 kan komme til anvendelse.
Da B og C ikke fant A og sønnen igjen inne på Vidden, returnerte de til Maurseth for å foreta ytterligere undersøkelser. Det var blitt mørkt og det var vind og snedrev. De kjørte på C's scooter med C som fører. Ut fra det som er fremkommet under hovedforhandlingen kan retten ikke se at B på noget tidspunkt trodde at hans kjøring var påkrevd for at de i det hele tatt skulle nå til Maurseth eller nå frem uten synderlig tidsspill. Grunnen til at B skiftesvis kjørte for C var at C var blitt kald på hendene. Det er fremkommet under bevisføringen at de ikke kunne kjøre særlig fort på grunn av mørket.
Retten finner dermed at såvel de objektive som de subjektive vilkår for domfellelse er til stede og at forholdet rammes av vegtrafikkloven §31, første og annet ledd jfr. §22 første ledd.
Når det gjelder tiltalte nr. 1, A, finner retten at han var påvirket av alkohol under kjøringen. Han kjørte snescooter fra Bjoreidalen til Holsbu og videre fra Holsbu ved 16.30 tiden. A og B delte etter rettens mening vinen nogenlunde likt mellom seg og retten må da legge til grunn at A i alle fall da han kjørte fra Holsbu var påvirket av alkohol. Det vises for øvrig til hva som er funnet bevist for så vidt gjelder tiltalte B. A har foretatt kjøringen forsettlig og han var klar over at han hadde drukket alkohol og kunne være påvirket. - - -