Rt-1984-886
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1984-08-24 |
| Publisert: | Rt-1984-886 (272-84) |
| Stikkord: | Skattebetalingsloven av 21 |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 24. august 1984 i l.nr. 112/1984 |
| Parter: | Statsadvokat Thorbjørn Gjølstad, aktor mot A (forsvarer h.r.advokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Halvorsen, Sinding-Larsen, Schweigaard Selmer, Michelsen, justitiarius Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §448, §449, Skattebetalingsloven (1952) §4, §51, §5, §6, §7, Merverdiavgiftsloven (1969), §12, Skattebetalingsloven (1952) |
Dommer Halvorsen: Sunnhordland herredsrett avsa 9. februar 1984 dom med slik domsslutning:
«1. A, født xx.xx.1940, X, dømmes for overtredelse av lov om betaling og innkreving av skatt av 21. november 1952, §51, jfr. §4, §5, §6 og §7 til en straff av fengsel i 45 - førtifem - dager.
2. Sivilrettslig dømmes A å betale skattetrekk til Stord kommune kr. 192124,- - kroneretthundreognittitotusenetthundreogtjuefire 00/100, til Fitjar kommune kr. 7712,- - kronersjutusensjuhundreogtolv 00/100 -, til Sveio kommune kr. 52461,- - kronerfemtitotusenfirehundreogsekstien 00/100 -, til Tromsø kommune kr. 7764,- - kronersjutusensjuhundreogsekstifire 00/100 -, til Horten kommune kr. 17092,- - kronersyttentusenognittito 00/100 -, til Halden kommune kr. 29928,- - kronertjuenitusennihundreogtjueåtte 00/100 -, til Haugesund kommune kr. 7595,- - kronersjutusenfemhundreognittifem 00/100 -, til Klepp kommune kr. 17068,- - kronersyttentusenogsekstiåtte 00/100 -, til Molde kommune kr. 26174,- - kronertjuesekstusenetthundreogsyttifi re 00/100 -, til Ramnes kommune kr. 20780,- - kronertjuetusensjuhundreogåtti 00/100 - innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse.»
Dommen er avsagt under dissens, idet en av domsmennene stemte for å gjøre straffen betinget.
Når det gjelder saksforholdet og domfeltes personlige forhold, viser jeg til domsgrunnene.
Domfelte har påanket dommen til Høyesterett. Anken er angitt å gjelde saksbehandling, lovanvendelse og straffutmåling, samt avgjørelsen av de borgerlige rettskrav.
Angrepet på saksbehandlingen er dels begrunnet med at domsgrunnene er for uklare til at man kan se hvordan herredsretten er kommet frem til det samlede beløp på kr. 424472 for unnlatt skattetrekk i perioden 1. januar til 22. juni 1981. I denne forbindelse anfører domfelte at herredsretten ikke har redegjort for hvilke lønnsutbetalinger den har funnet bevist er foretatt i juni måned før den 22. juni da domfeltes skattetrekkansvar opphørte. Domfelte gjør her gjeldende at lønnsutbetalingene for juni først fant sted den 30. i måneden da hans plikt til å foreta skattetrekk var opphørt ifølge herredsrettens dom. I tilknytning til angrepet på domsgrunnene anfører domfelte også at det tallmateriale som herredsretten bygget på, først ble fremlagt under hovedforhandlingen av vitnet trekkontrollør Rikstad i Stord kommune. Disse tall og opplysninger var nye for partene, slik at det ikke var mulig å kontrollere dem.
Domfelte mener videre at det er feil når herredsretten synes å ha lagt til grunn for straffutmålingen et skattetrekksansvar beregnet av bruttolønn, istedenfor å omregne skattetrekket forholdsmessig av den utbetalte nettolønn overensstemmende med Høyesteretts praksis i tilfeller som dette hvor det ikke var midler til stede til annet enn utbetaling av nettolønn.
Jeg kan ikke se at domsgrunnene er uklare for så vidt gjelder trekkbeløpet på kr. 424472 som domfelte er blitt holdt strafferettslig ansvarlig for.
Når det gjelder domfeltes anførsel om at det ikke var mulig å kontrollere det tallmateriale trekkbeløpet bygger på, vil jeg bemerke:
Hovedforhandlingen for herredsretten strakk seg over to dager. Trekkontrollør Rikstad ble ført som vitne den første dag, og det er i rettsboken ikke protokollert at noen innvending er gjort mot det materiale som ble fremlagt, eller mot de opplysninger som ble gitt under hovedforhandlingen av Rikstad. Utsettelse ble heller ikke begjært.
Etter dette kan jeg ikke se at anken over saksbehandlingen kan føre frem.
Domfelte må derimot etter min mening gis medhold i sin anførsel om at det beløp han er gjort strafferettslig ansvarlig for, feilaktig er beregnet av bruttolønningene og ikke er omregnet til skattetrekk av de faktisk utbetalte nettolønninger. Dette fremgår riktignok ikke direkte av det som er sagt i dommen, men det er naturlig å forstå domsgrunnene på denne måte. Aktor for Høyesterett har også sagt seg enig i dette.
Selv om herredsretten her har benyttet en uriktig beregningsmetode, har dette ikke hatt betydning for avgjørelsen av skyldspørsmålet. Men ved straffutmålingen må det tas hensyn til denne feil. Det omregnede, reduserte beløp må iallfall utgjøre ca kr. 250000.
Mot denne nedsettelse av det skyldige skattetrekk domfelte er strafferettslig ansvarlig for, anfører statsadvokaten at herredsretten feilaktig har fritatt domfelte for skattetrekksansvar etter 22. juni 1981. Det påpekes i denne forbindelse at domfelte ikke var fratatt sin stilling som daglig leder gjennom styrebeslutning og heller ikke var løst fra sitt verv som styreformann gjennom generalforsamlingsbeslutning. Således mener statsadvokaten at det for vurderingen av straffutmålingen fremdeles kan legges til grunn et skattetrekksansvar på ca kr. 420000. Til dette vil jeg bemerke at spørsmålet om hvilken personkrets skattebetalingsloven §51 rammer innenfor et aksjeselskap, må avgjøres konkret, på grunnlag av forholdene i vedkommende selskap. Det er nok så at styreformannen eller den daglige leder av selskapet i utgangspunktet har ansvar for å sørge for skattetrekk. Herredsretten har imidlertid funnet bevist at domfelte etter 22. juni i realiteten var avsatt som daglig leder av firmaet, uten disponeringsmulighet over kassekreditten, og at han også overfor administrasjonen i selskapet var fratatt alminnelig instruksjonsmyndighet som styreformann, herunder prioritering av krav til dekning. Jeg er da enig i at han ikke kan holdes strafferettslig ansvarlig for unnlatt skattetrekk etter denne dato.
Etter dette finner jeg at det ved vurderingen av straffutmålingen som jeg nå går over til å behandle, må legges til grunn at domfelte er strafferettslig ansvarlig for et trekkbeløp på ca kr. 250000.
Angrepet på straffutmålingen retter seg mot det forhold at herredsrettens flertall under avveiningen av de omstendigheter den har vurdert, ikke har gjort fengselsstraffen betinget.
Domfelte er funnet skyldig i som styreformann og daglig leder i - - - A/S, å ha unnlatt å sørge for at det ble foretatt skattetrekk for firmaets ansatte til en rekke kommuner med til sammen kr. 424472 over en periode på nær 6 måneder i 1981. - Ved vurderingen av straffutmålingen må beløpet korrigeres til kr. 250000, slik jeg tidligere har nevnt. - Herredsretten har ikke berørt spørsmålet om det har vært sendt inn lovbestemte oppgaver for angjeldende tidsrom 1. januar til 22. juni 1981. Det fremgår imidlertid av trekkontrollør Rikstads bokettersynsrapport som var fremlagt under hovedforhandlingen for herredsretten, at med ett unntak var ikke lovbestemte oppgaver på tiden for bokettersynet 3. til 5. november 1981 innsendt til noen av de kommuner straffellelsen vedrører. Domfelte må iallfall bebreides for at han unnlot å sende pliktig melding i den tid han var daglig leder og styreformann, og dette omfatter de første to terminer i 1981 hvor melding skulle ha vært innsendt henholdsvis 15. mars og 15. mai, jfr. skattebetalingsloven §12.
Trekkbeløpene ble ikke innbetalt fordi firmaet manglet midler til dette. De enkelte arbeidstagere fikk utbetalt den nettolønn de etter sin arbeidskontrakt hadde krav på.
I formildende retning har herredsretten lagt vekt på at domfelte vurderte situasjonen derhen at likviditeten i selskapet fra årsskiftet 1980/81 var for svak til både å betale full lønn til de ansatte og å foreta skattetrekk, samtidig med at han regnet med at de ansatte ville nedlegge arbeidet og bedriften stanse, dersom de bare hadde fått utbetalt avkortet lønn slik at det ble midler tilbake til skattetrekk. Videre har retten tatt hensyn til at tiltalte regnet med å kunne overvinne krisen gjennom oppfyllelse av en større kontrakt som var inngått med Philips Petroleum Company Norway, og gjennom forventet tilskudd fra det offentlige på kr. 652000 til sikkerhetsopplæring av ansatte. Herredsretten la også til grunn at det var forhold utenfor domfeltes kontroll som førte til konkursen og til at skattetrekkansvaret ikke ble dekket. Videre har herredsretten også i formildende retning lagt vekt på at domfeltes arbeidsbyrde var særdeles stor, at han ved firmaets konkurs kom i ansvar for kreditt han personlig hadde garantert for i en størrelsesorden av kr. 100000, blant annet ved opptak av veksellån til betaling av lønninger, samt det sivilrettslige ansvar domfelte er blitt ilagt for manglende skattetrekk. Forsvareren har i tillegg påpekt at firmaet i alt - dels gjennom motregning foretatt av myndighetene - har dekket ca kr. 127000 av skyldig skattetrekk, og at domfelte i juni 1984 personlig har innbetalt ca kr. 24000 til nedbetaling av sitt ansvar.
Jeg kan ikke se at de formildende omstendigheter som er anført for at firmaet fortsatte sin drift med utbetalinger av lønn uten å foreta pliktig skattetrekk, kan lede til betinget dom. Det dreier seg om betydelige skattebeløp som er berøvet det offentlige, selv om det straffbare forhold ikke har pågått lengre enn nær 6 måneder. Oppgaveplikten er forsømt slik jeg tidligere har nevnt. Videre fremgår det av bostyrets innberetning til påtalemyndigheten at det «synes . . . å være på det rene at selskapet de siste årene har vært drevet for kreditorenes midler». Jeg kan derfor ikke se at det her er tale om forbigående betalingsvanskeligheter på grunn av omstendigheter utenfor firmaets kontroll. Skattetrekkspenger som etter loven skal holdes i egen kasse, kan ikke på den måte som her er skjedd, brukes til å subsidiere en virksomhet som ikke kan drives lønnsomt.
Selv om det ses hen til de lempninger som i 1983 ble gjort i merverdiavgiftsloven straffebestemmelser, jfr. Høyesteretts avgjørelser i Rt-1983-1118 og Rt-1983-1451, kan jeg etter de konkrete omstendigheter i denne sak ikke finne at det er grunnlag for betinget straff. Under henvisning til de formildende omstendigheter som foreligger og at det beløp domfelte er strafferettslig ansvarlig for, ikke er så stort som herredsretten har lagt til grunn, finner jeg imidlertid at straffen bør nedsettes til fengsel i 24 dager.
Ved herredsrettens dom er domfelte i samsvar med påtalemyndighetens påstand dømt til å betale skyldige skattetrekk til en rekke kommuner.
Den omstendighet at straffen for domfeltes overtredelse av skattebetalingsloven nedsettes vil ikke i seg selv lede til endring for så vidt angår disse sivilrettslige krav, jfr. straffeprosessloven §448.
Domfelte har imidlertid erklært særskilt anke også over denne del av herredsrettens dom. Anken gjelder dels saksbehandlingen, dels innholdet av herredsrettens avgjørelse.
Anken over saksbehandlingen er begrunnet med at herredsretten her har begått de samme feil som er påberopt når det gjelder avgjørelsen av straffekravet, og det er særlig fremhevet at kommunenes skattekrav og domfeltes ansvar for disse krav ikke var tilstrekkelig opplyst til at herredsretten kunne ta kravene opp til avgjørelse.
Heller ikke denne anke over saksbehandlingen kan etter min mening føre frem. I tiltalebeslutningen av 23. november 1983, som ble forkynt for domfelte 5. desember 1983, er nevnt at det ville bli nedlagt påstand om namsdom til de forskjellige kommuner. Domfelte måtte derfor være klar over at de sivile krav ville bli behandlet i forbindelse med straffesaken, og som før nevnt ble det ifølge rettsboken ikke reist noen innsigelse i anledning av det tallmateriale som ble fremlagt under hovedforhandlingen.
Domfeltes anke over innholdet i herredsrettens avgjørelse av de sivile krav må behandles av lagmannsretten etter reglene om rettergangsmåten i tvistemål, jfr. straffeprosessloven §449 annet ledd. Jeg bemerker at domfelte allerede 6. mars 1984 - dagen etter ankeerklæringen til Høyesterett i straffesaken - påanket denne del av herredsrettens dom til Gulating lagmannsrett.
Jeg stemmer for denne dom:
I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 24 - tjuefire - dager.
Dommer Sinding-Larsen: Jeg er enig med førstvoterende.
Schweigaard Selmer, Michelsen og justitiarius Ryssdal: Likeså.