Rt-1985-106
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1985-01-02 |
| Publisert: | Rt-1985-106 (44-85) |
| Stikkord: | Panterett og tvangsfullbyrdelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 2. januar 1985 i l.nr. 1 K/1985 |
| Parter: | Oddvar Sanne (advokat Otto J. Berg) mot Delco Forsikring A/S (advokat Egil Gulbrandsen). |
| Forfatter: | Christiansen, Skåre, Philipson |
| Lovhenvisninger: | Dekningsloven (1975), Dekningsloven (1975) §2-10 |
Den 17. november 1981 utstedte Oddvar Sanne en pantobligasjon på kr. 600000 i sin boligeiendom gnr. 143, bnr. 559 i Oslo til Delco Forsikring. Beløpet skulle i henhold til obligasjonen tilbakebetales «på anfordring». Obligasjonen ble 3. mars 1982 transportert til Forsvarets Personellservice og 14. mars 1984 transportert til Delco Forsikring A/S.
Pantobligasjonen skulle tjene som delvis sikkerhet for et lån på kr. 1100000 fra Forsvarets Personellservice til Arne Bendiksen A/S, der Oddvar Sanne var ansatt til selskapet 11. mars 1983 gikk konkurs.
Arne Bendiksen A/S misligholdt lånet og Oddvar Sanne ble avkrevet for pantobligasjonens pålydende kr. 600000. Påkrav før tvangsauksjon ble første gang forkynt for Sanne 14. mars 1983. Nytt påkrav ble forkynt for ham 19. mars 1984.
Ved begjæring av 21. mai 1984 begjærte Delco Forsikring A/S tvangsauksjon over Oddvar Sannes boligeiendom til inndrivelse av nevnte kr. 600000. Han krevde at tvangssalg bare skulle kunne gjennomføres dersom han ble skaffet annen bolig etter lov av 13. juni 1975 nr. 37 om fordringshavernes dekningsrett §2-10.
Oslo namsrett avsa 17. september 1984 kjennelse med slik slutning:
«Begjæring fra advokat Otto J. Berg om at tvangssalg av gnr. 143, bnr. 559, Hellerudveien 44 E i Oslo bare kan gjennomføres hvis skyldneren overensstemmende med bestemmelsen i lov nr. 37 av 13. juni 1975 §2-10 skaffes annen tilfredsstillende bolig, tas ikke til følge.»
Oddvar Sanne påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett som 31. oktober 1984 avsa kjennelse med slik slutning:
«1. Oslo namsretts kjennelse av 17. september 1984 stadfestes. - - -»
Både namsretten og lagmannsretten la til grunn at bestemmelsen i dekningsloven §2-10 første ledd om å skaffe skyldneren annen bolig ikke kunne benyttes i dette tilfellet fordi unntaksbestemmelsen i loven tredje ledd første punktum fikk anvendelse. Denne unntaksbestemmelsen måtte gjelde også der en pantobligasjon ikke gir anvisning på avdragsbetaling, men hele beløpet forfaller på en gang. Det samme måtte gjelde hvor obligasjonen fastsetter at gjelden i sin helhet skal tilbakebetales på anfordring. Lagmannsretten viste til Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse inntatt i Rt-1984-412. - - -
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det foreligger her et videre kjæremål og Høyesteretts kjæremålsutvalg kan da, slik saken ligger an, bare prøve om lagmannsretten har lagt en uriktig tolkning av en lovforskrift til grunn for sin avgjørelse.
Den kjærende part, Oddvar Sanne, tar ved sitt kjæremål sikte på å få opphevet avgjørelsen om ikke å ta til følge hans begjæring om at tvangsauksjonen over gnr. 143, bnr. 559, Hellerudveien 44 E i Oslo bare kan gjennomføres hvis Sanne skaffes annen tilfredsstillende bolig. Etter dekningsloven §2-10 første ledd kan namsretten bestemme at tvangssalg over fast eiendom som er skyldnerens bolig bare kan gjennomføres om det blir skaffet skyldneren en annen bolig som tilfredsstiller rimelig krav. Men denne bestemmelse gjelder etter §2-10 tredje ledd, ikke «ved tvangssalg for å inndrive renter eller ordinære forfalte avdrag på lån med pant i eiendommen».
De tidligere retter har lagt til grunn at bestemmelsen i dekningsloven §2-10 første ledd ikke kan påberopes av Oddvar Sanne, idet unntaksbestemmelsen i §2-10 tredje ledd, første punktum får anvendelse. Det blir spørsmål om det foreligger en riktig tolkning av sistnevnte lovbestemmelse.
Pantebeløpet - kr. 600000 - i den obligasjon som ble utstedt av Oddvar Sanne skulle i henhold til obligasjonens tekst «tilbakebetales på anfordring». Betalingen er således ikke knyttet til noen bestemt angitt forfallsdag og utvalget kan derfor ikke se at forholdet faller inn under dekningsloven §2-10 tredje ledd, første punktum. Saken ligger anderledes an enn saksforholdet i Høyesterett kjæremålsutvalgs avgjørelse i Rt-1984-412. Her var pantobligasjonen utstedt av kjøperen til selgeren ved kjøp av en boligeiendom. I obligasjonen var angitt tidspunktet for tilbakebetaling av hele beløpet.
Utvalget finner etter dette at namsrettens og lagmannsrettens avgjørelse er basert på en uriktig tolkning av lovforskift. Etter dette må namsrettens og lagmannsrettens kjennelser oppheves og saken hjemvises til namsretten til ny behandling.
Den kjærende part har krevet saksomkostninger for namsrett, lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kravet tas til følge. Beløpet settes til 2500 kroner.
Kjennelsen er enstemmig. - - -