Rt-1985-1175
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1985-10-03 |
| Publisert: | Rt-1985-1175 (384-85) |
| Stikkord: | Familierett, Farskapssak |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 3. oktober 1985 i l.nr. 344 K/1985 |
| Parter: | A (advokat Knut Gramstad) mot B (advokat Jan Årstad). |
| Forfatter: | Røstad, Sinding-Larsen, Philipson |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) §6, §12, Lov om aldersgrenser for off tjenestemen (1956)0 |
C fødte 15. oktober 1978 sønnen D. Hun oppga B som far til barnet, og i melding til bidragsfogden har lensmannen tilføyd:
«Foreldrene til barnemoren opplyser at partene - C og B - kommer til å inngå ekteskap før kommende årsskifte.»
C og B giftet seg 1. desember 1978. I erklæring fra brudefolkene hadde de oppgitt at de hadde ett barn sammen. Lensmannen sendte 21. desember 1978 melding til folkeregisteret om hvem som var barnets mor og far, og fylkesmannen henla 12. januar 1979 bidragssaken under henvisning til at partene hadde inngått ekteskap.
Ved Ryfylke herredsretts dom av 11. oktober 1982 ble C og B separert. Ved stevning 18. juni 1982 til Ryfylke herredsrett reiste så B sak mot C og hennes sønn med påstand om at han ikke var faren til barnet. Som saksøkt ble også oppgitt A, som C ifølge B hadde opplyst var barnets biologiske far. I stevningen bad saksøkeren om at det ble sagt kjennelse for at saken kunne fremmes på tross av tre-årsfristen i barneloven §6 annet ledd, siste punktum. Ryfylke herredsrett avsa 30. desember 1982 kjennelse der saken ble fremmet. De saksøkte påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett, som 8. mars 1983 stadfestet herredsrettens kjennelse. Etter videre kjæremål fra A avsa Høyesteretts kjæremålsutvalg 22. april 1983 kjennelse der lagmannsrettens kjennelse ble opphevet og saken hjemvist til lagmannsretten. Kjæremålsutvalget fant at det var uriktig lovtolking når lagmannsretten hadde kommet til at barneloven §6 annet ledd var anvendelig i den foreliggende sak. Bestemmelsen kommer til anvendelse når «farskapen fylgjer av at mora er gift». I dette tilfellet var barnet født før ekteskap ble inngått, og §1 tredje ledd i lov om barn i ekteskap av 21. desember 1956 førte ikke uten videre til at et barn hustruen hadde ved ekteskapets inngåelse ble regnet som ektemannens barn, jfr. Rt-1978-331. Farskapet til barnet måtte da fastslås etter reglene om barn utenfor ekteskap. ( Rt-1983-997.)
Ved Gulating lagmannsretts kjennelse 16. mai 1983 ble så herredsrettens kjennelse av 30. desember 1982 opphevet.
Etter dette fortsatte saksforberedelsen for herredsretten, som 13. mars 1984 avsa kjennelse med slik slutning:
«1. Det gjøres unntak fra 3-månedersfristen i barneloven §6 tredje ledd, i.f.
2. Sak nr. 42/82 A, for Ryfylke herredsrett, fremmes til behandling.»
A, C og barnet D ved C påkjærte herredsrettens avgjørelse til Gulating lagmannsrett, som 13. august 1984 avsa kjennelse med slik slutning:
«1. Herredsrettens kjennelse oppheves, og saken avvises fra herredsretten. - - -»
Herredsretten hadde ikke tatt standpunkt til om B hadde vedkjent seg farskapet etter reglene i tidligere lov om born utanom ekteskap av 12. desember 1956 nr. 10, men lagmannsretten fant det nødvendig å gå inn på spørsmålet. Lagmannsretten fant at det ikke var rettslig fastslått at B var far til barnet. Det var ikke skrevet ut farskapsforelegg i dette tilfellet, og farskapet var heller ikke vedtatt slik som nevnt i §12 nr. 1 jfr. §12 nr. 2 i den tidligere loven om born utanom ekteskap. Det var neppe grunn til å tvile på at B opprinnelig mente at han var far til barnet, og det var liten grunn til å tro at han ikke ville ha vedkjent seg farskapet dersom reglene i loven var blitt fulgt, men lagmannsretten fant at en erkjennelse som ikke var i samsvar med loven regler, ikke fikk rettsvirkninger. Det kunne etter dette ikke anses rettslig fastslått at B var far til barnet, og det var ikke adgang til å reise søksmål etter §6. Herredsrettens kjennelse måtte derfor oppheves og saken avvises fra herredsretten. - - -
A har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Ved Gulating lagmannsretts kjennelse 26. februar 1985 er han gitt oppreisning for oversittelse av kjæremålsfristen. Avgjørelsen er stadfestet av Høyesteretts kjæremålsutvalg ved kjennelse 23. mai 1985.
Det gjøres gjeldende at lagmannsretten har gjort en saksbehandlingsfeil ved å oppheve herredsrettens kjennelse og avvise saken fra herredsretten på et grunnlag som ikke var gjort gjeldende overfor lagmannsretten.
Subsidiært gjøres det gjeldende at lagmannsretten har tolket loven om born utanom ekteskap §12 nr. 1 jfr. §12 nr. 2 uriktig i dette tilfellet. Det må tolkes som vedgåelse av farskapet når B trolig muntlig har vedgått farskapet, når han er tatt med som far i melding fra bidragsfogden om farskap til barnet, og når han har erklært at han er far til barnet i samband med prøving av ekteskapsvilkårene for ham og moren. - - -
C og B har ved sin prosessfullmektig meddelt at de er enige med den kjærende part A i realiteten.
Kjæremålsmotparten, B, anfører at lagmannsrettens kjennelse er riktig, og at det ikke er gjort feil hverken i saksbehandlingen eller lovanvendelsen. - - -
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse er undergitt de begrensninger som er angitt i tvistemålsloven §404.
Det er ingen feil at lagmannsretten av eget tiltak har tatt opp spørsmålet om B hadde rettslig interesse i søksmålet, og herunder prejudisielt tok standpunkt til om han hadde erkjent farskap på en slik måte at farskap kan anses fastslått i loven forstand. Heller ikke ellers kan det ses å foreligge feil ved lagmannsrettens saksbehandling.
Kjæremålsutvalget finner ikke at lagmannsretten har tolket §12 i lov av 21. desember 1956 om born utanom ekteskap uriktig.
Slik saken ligger an finner utvalget at saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg ikke bør tilkjennes.
Kjennelsen er enstemmig. - - -