Rt-1985-1255
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1985-11-09 |
| Publisert: | Rt-1985-1255 (402-85) |
| Stikkord: | Underslag, Falsk anmeldelse, Straffutmåling, Straffeprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 9. november 1985 i l.nr. 174 B/1985 |
| Parter: | Statsadvokat Pål S. Berg, aktor mot A (forsvarer advokat Arne Meltvedt). |
| Forfatter: | Christiansen, Endresen, Philipson, Bugge, justitiarius Sandene |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §256, §255, §171, Straffeprosessloven (1887) §3, §451, §452, §448, §449 |
Dommer Christiansen: Romsdal forhørsrett avsa 20. september 1985 dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1961, dømmes for overtredelse av straffeloven §256, jfr. §255 og straffeloven §171 nr. 1, 1. alternativ, jfr. straffeloven §62 første ledd til en straff av fengsel i 1 - ett - år med fradrag av 29 dager for utholdt varetekt.
Sivilrettslig dømmes han til å betale erstatning til Staten v/Justisdepartementet med kr. 42342,- - kronerførtitotusentrehundreogførtito - innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av dommen. Saksomkostninger idømmes ikke.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Domfelte har anket over straffutmålingen, som han mener er for streng. Videre anfører han at det ikke er hjemmel i straffeprosessloven §3 for å ilegge ham erstatning til staten for de ekstrautgifter politiet hadde i forbindelse med etterforskningen.
Jeg finner at anken over straffutmålingen bør tas til følge.
Domfellelsen gjelder for det første grovt underslag av ca 102000 kr. i den bankfilial hvor domfelte var eneansatt. Underslaget fant sted i tidsrommet oktober 1984 til august 1985, og pengene ble nyttet til personlig forbruk. For å dekke over underslaget - som ble gjennomført på en forslagen måte - fingerte domfelte et ran i banken, som blant annet medførte betydelige etterforskningsutgifter. Som understreket av forhørsretten foreligger det derfor flere skjerpende omstendigheter ved de straffbare handlinger. Allerede før saken ble behandlet i forhørsretten, hadde imidlertid domfelte dekket hele det underslåtte beløp. Hensett til dette og til at han tidligere er ustraffet, antar jeg at den utmålte straff er blitt for streng. Jeg finner at straffen passende kan settes til fengsel i 8 måneder.
Når det gjelder forhørsrettens namsdom, bemerker jeg at nevnte kr. 42342 i sin helhet gjelder politiets ekstrautgifter til overtidsgodtgjørelser m.v. og reise- og kostutgifter i forbindelse med etterforskningen av det fingerte ran i banken. Hvorvidt staten i tilfelle er å anse som fornærmet ved forbrytelser blant annet etter straffeloven §171 nr. 1, og om slike etterforskningsutgifter kan sies å følge av den straffbare handling - slik som hevdet av aktor i saken, jfr. straffeprosessloven §3 - finner jeg ikke grunn til å ta standpunkt til. Det er nemlig her tale om nødvendige omkostninger ved strafforfølgningen som etter min mening alene reguleres av straffeprosessloven regler om saksomkostninger, jfr. §451 flg. For slike omkostninger gjelder særlige regler om fastsettelsen, jfr. §452 annet ledd. For øvrig viser jeg til Rt-1974-1410 når det gjelder hvilke omkostninger som her kan tas i betraktning.
Det gjenstår da det prosessuelle spørsmål om det ilagte erstatningsansvar må angripes etter tvistemålsloven regler eller om Høyesterett selv kan oppheve avgjørelsen, jfr. straffeprosessloven §448 sammenholdt med §449 annet ledd. Jeg antar at det siste her vil være tilfellet. Det dreier seg nemlig ikke om en prøvelse av kravets innhold, men om kravet i det hele tatt er hjemlet i loven §3, jfr. blant annet Rt-1969-400, Rt-1980-17 og Rt-1981-506.
Domfelte har i dag sittet i alt 79 dager i varetekt.
Jeg stemmer for denne dom:
1. Forhørsrettens dom oppheves for så vidt A er dømt til å betale staten v/Justisdepartementet erstatning.
2. I forhørsrettens dom gjøres for øvrig den endring at straffen settes til fengsel i 8 - åtte - måneder med fradrag av 79 - syttini - dager for varetektsfengsel.
Dommer Endresen: Jeg er enig med førstvoterende.
Philipson, Bugge og justitiarius Sandene: Likeså.
Av forhørsrettens dom (herredsrettsdommer Ragnar Solli):
A er født xx.xx.1961 og er bosatt i Z. Han er tidligere bankfunksjonær i X Sparebank. For tiden er han arbeidsledig etter at han er oppsagt i sin stilling i banken på grunn av de forhold denne saken gjelder. Han sitter f.t. i varetekt i - - - kretsfengsel. Han har oppgitt sin inntekt siste år til ca kr. 70000,-. Han har ingen formue. Han er ugift, men lever i samboerforhold og forsørger delvis sin samboer. Han er tidligere ikke straffedømt eller botlagt.
Ved Romsdal politikammers siktelse av 17. september 1985 er han siktet for overtredelse av:
I. straffeloven §256, jfr. §255, - - -
ved at han i tidsrommet oktober 1984-12. august 1985, som bestyrer og eneste ansatte ved X Sparebanks filial på Y, ved flere anledninger fra bankfilialens kassabeholdning urettmessig tok og forbrukte eller beholdt tilsammen kr. 101900,- i kontanter som tilhørte banken,
II. straffeloven §171 nr. 1, 1. alternativ, - - -
ved at han 12. august 1985 kl. 12.33, fra X Sparebanks filial på Y, ringte til lensmann Odd Meek i Y og meldte fra om at bankfilialen umiddelbart før var ranet for ved det å dekke over det underslag som er beskrevet under post I, en forklaring som han fastholdt muntlig overfor lensmannsbetjent Per Karstein Røv samme dag og senere i skriftlig politiforklaring 13. august 1985, overfor lensmannsbetjenten, og endelig muntlig og skriftlig under rekonstruksjonen 15. august 1985 overfor lensmannsbetjentene Per Karstein Røv, Ola Hals og Eivind Skjelvik. - - -
Ved straffutmålingen vil retten bemerke at siktede er funnet skyldig i to meget alvorlige forbrytelser og begge betinger frihetsstraff. Underslagshandlingen har foregått over lengre tid og synes å inneholde de vanlige kjennetegn på den typiske underslagsutvikling. Det underslåtte beløp er etter ca 1 år kommet opp i ca kr. 100000,- og underslagshandlingen må derfor bedømmes som grov både på grunn av beløpets størrelse og på grunn av den særlige tillit som fulgte med siktedes stilling som bankfunksjonær.
For å komme ut av den vanskelige situasjon siktede på grunn av underslaget var kommet opp i, gikk han så til det drastiske skritt som er beskrevet i siktelsens post II ved å fingere et ran i banken. Dette til tross for at det synes som om siktede ville ha hatt andre muligheter til å komme seg ut av situasjonen på, ved f.eks. å ta opp lån.
Det fingerte ran medførte stor bestyrtelse og engstelse i lokalsamfunnet og medførte også stor politimessig innsats for å få oppklart saken. Siktede holdt fast med sin forklaring om ranet over forholdsvis lang tid inntil han under avhør den 23. august d.å. fant å måtte gå til tilståelse. Det tillegges vekt i skjerpende retning at etterforskningen inntil da også hadde medført at uskyldige mennesker var kommet i politiets søkelys som mulige mistenkte for ranet. - - -