Rt-1985-1449
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1985-12-19 |
| Publisert: | Rt-1985-1449 (438-85) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 19. desember 1985 i l.nr. 432 K/1985 |
| Parter: | Reinbeitedistrikt nr. 21, Gearretnjarga (advokat Geir Haugen) mot Kvalsund kommune (advokat Per Larssen). |
| Forfatter: | Skåre, Halvorsen, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Skjønnsprosessloven (1917), Tvistemålsloven (1915) |
Ved stevning 5. april 1982 til Hammerfest herredsrett reiste Reinbeitedistrikt nr. 21, Gearretnjarga søksmål mot Kvalsund kommune med prinsipal påstand om at kommunen skulle kjennes uberettiget til å ha Skaidi vannverk stående, og tilpliktes å rive det samt å betale erstatning for påførte skader og ulemper. Subsidiært påstod reinbeitedistriktet kommunen tilpliktet å påstevne ekspropriasjonsskjønn med distriktet som saksøkt, og atter subsidiært ble det krevet erstatning begrenset oppover til 1,5 millioner kroner for skade og ulemper som reindriften var blitt og ville bli påført på grunn av Skaidi vannverk. Saksøkerne krevde også saksomkostninger. Under hovedforhandlingen frafalt saksøkerne kravet om riving og kravet om skjønn, samt kravet om erstatning for fremtidige skader og ulemper. De krevde erstatning for påførte skader og ulemper begrenset oppover til 350000 kroner.
Hammerfest herredsrett avsa 21. september 1983 dom der kommunen ble dømt til å betale erstatning til reinbeitedistriktet med 49100 kroner med renter. Kommunen ble også dømt til å betale saksomkostninger til saksøkerne med 15723 kroner i tillegg til de lovbestemte utgifter etter oppgave. Det var dissens om saksomkostningsavgjørelsen. En av domsmennene stemte for at saksomkostninger ikke skulle tilkjennes.
Kvalsund kommune anket herredsrettens dom til Hålogaland lagmannsrett, som 26. august 1985 avsa dom med slik slutning:
«1. Kvalsund kommune frifinnes.
2. Reinbeitedistrikt nr. 21 Gearretnjarga betaler til Kvalsund kommune i saksomkostninger for herredsrett kr. 16600,- - kronersekstentusensekshundre 00/100 - og i saksomkostninger for lagmannsrett kr. 27. 523,84 - kronertjuesjutusenfemhundreogtjuetre 84/100 - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.»
Det var dissens om saksomkostningsspørsmålet. Lagmannsrettens flertall, de tre juridiske dommerne, sier om dette blant annet:
«Kommunens anke har ført frem, og reinbeitedistriktet må etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 annet ledd jfr. tvistemålsloven §172 første ledd betale sakens omkostninger både for herredsrett og lagmannsrett.
Avgjørende for omkostningsspørsmålet er at saken er ført som sivil sak etter tvistemålsloven regler. Da må også tvistemålsloven regler om saksomkostninger komme til anvendelse. Reinbeitedistriktet frafalt for herredsretten påstand om dom for at kommunen skulle tilpliktes å begjære skjønn. Reinbeitedistriktet har valgt å gjennomføre tvisten som sivil sak etter tvistemålsloven, og må bære konsekvensene av at saken er tapt på alle punkter. Lagmannsretten er for øvrig enig med kommunen i at saken fra reinbeitedistriktets side ble gitt et langt større omfang enn det er dekning for, jfr. reinbeitedistriktets frafall av krav for herredsretten og utfallet av nærværende ankesak.»
De to domsmennene mente kommunen måtte være forpliktet til å erstatte reinbeitedistriktets saksomkostninger.
Reinbeitedistrikt 21, Gearretnjarga har i rett tid påkjært lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
De kjærende parter gjør gjeldende at lagmannsretten har anvendt loven uriktig ved avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet og at lagmannsrettens mindretalls standpunkt er det riktige. Det kan ikke være korrekt å anvende tvistemålsloven regler om saksomkostninger når søksmålet er anlagt fordi kommunen nektet å påstevne ekspropriasjonsskjønn etter vassdragsloven §131 jfr. §17 i forbindelse med byggingen av vannverket. Skjønnsprosessens saksomkostningsregler skulle vært anvendt analogisk.
Det ble ikke foretatt ekspropriasjon og således heller ikke avholdt skjønn overfor noen rettighetshavere ved etableringen av vannverket, og det var derfor ikke hjemmel for reinbeitedistriktet til å begjære skjønn etter skjønnsloven §4 annet ledd. Reinbeitedistriktet var derfor nødt til å reise søksmål. Det kan ikke være tvilsomt at distriktet er rettighetshaver i området, og at det etter rettspraksis har krav på erstatning for inngrep i disse rettighetene, også midlertidige skader og ulemper, jfr. Rt-1975-1029.
En konsekvens av lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse er at det vil være lønnsomt å iverksette inngrep i reinbeiteområder uten å avholde skjønn. Risikoen for å bli pålagt å betale saksomkostninger ved et alminnelig søksmål vil kunne føre til at reinbeitedistriktene ikke går til søksmål. Distriktene vil dermed få en svakere rettslig stilling når det foretas inngrep i reinbeiteland. - - -
Kvalsund kommune har i tilsvar gjort gjeldende at det i dette tilfellet ikke dreier seg om en skjønnssak. Saken utviklet seg dit at saksøkerne selv under hovedforhandlingen frafalt alle punkter som hadde sammenheng med en ekspropriasjonssak. Det som ble igjen var en vanlig erstatningssak, der det ble hevdet at kommunen under anlegg av en vannledning hadde opptrådt slik at en del av de kjærende parters rein forsvant ut av området og gikk tapt. Etter kommunens syn har påstanden om at det her i virkeligheten skulle vært anlagt et ekspropriasjonsskjønn, ikke fått medhold hverken i herredsretten eller i lagmannsretten. At de kjærende parter ikke før under hovedforhandlingen innså at det var et feilgrep å anlegge de deler av saken som var av ekspropriasjonsrettslig karakter, kan ikke føre til at de skal tilkjennes saksomkostninger etter regelverket i ekspropriasjonssaker. - - -
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålsutvalgets kompetanse er i den foreliggende sak begrenset etter tvistemålsloven §181 annet ledd til å prøve om omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven.
Kjæremålsutvalget viser til at saken ble anlagt for herredsretten etter tvistemålsloven regler, og at den allerede for herredsretten ble begrenset til et erstatningskrav for lidt skade. For lagmannsretten har ankesaken bare omfattet dette erstatningskravet, som kommunen ble frifunnet for. Det var riktig av lagmannsretten å anvende tvistemålsloven regler ved omkostningsavgjørelsen.
Noe grunnlag for å anvende analogisk de spesielle saksomkostningsreglene i skjønnsloven kan ikke ses å foreligge. Den kjærende part har som begrunnelse for kjæremålet pekt på faren for at det kan spekuleres i å gjøre inngrep i reinbeiteområder uten å avholde skjønn. Kjæremålsutvalget kan ikke se at dette kan få betydning for avgjørelsen av den foreliggende sak.
I hvilken utstrekning retten ved anvendelse av tvistemålsloven saksomkostningsregler kan legge vekt på at saken i noen grad har likhetstrekk med situasjonen ved ekspropriasjon, finner man etter omstendighetene ikke grunn til å gå nærmere inn på.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Den kjærende part pålegges å erstatte kjæremålsmotpartens saksomkostninger etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Beløpet settes overensstemmende med advokat Per Larssens oppgave til kr. 500.
Kjennelsen er enstemmig. - - -