Rt-1985-202

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1985-02-16
Publisert:	Rt-1985-202 (53-85)
Stikkord:	Sedelighetssak
Sammendrag:
Saksgang:	Dom 16. februar 1985 i l.nr. 30/1985
Parter:	Statsadvokat Olaf Jakhelln, aktor mot 1. A (forsvarer høyesterettsadvokat Johan Hjort) 2. B (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen).
Forfatter:	Bugge, Løchen, Aasland, Dolva, Michelsen
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §194, §195, §196, §206, §207, §258, §257, §394, §34

Dommer Bugge: Frostating lagmannsrett avsa 21. september 1984 dom med denne domsslutning:

«I.

1. A, født xx.xx.1946, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §194, mot §195 første ledds første og annet straffalternativ, mot §196 første ledd, mot §206 annet ledd, mot §207 første og annet straffalternativ, mot §257 jfr. §258 og for forseelse mot straffeloven §394 første ledds første punkt, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 3 - tre - år og 3 - tre - måneder, med fradrag av 213 - tohundreogtretten - dager for utholdt varetektsfengsel.

2. A dømmes i medhold av straffeloven §34 å tåle inndragning til fordel for statskassen kr. 75000 - syttifemtusen - kroner.

II.

1. B, født xx.xx.1945, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §194, mot §196 første ledd, mot §206 annet ledd og mot §207 første og annet straffalternativ, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 9 - ni - måneder med fradrag av 28 - tjueåtte - dager for utholdt varetekt.

2. B dømmes i medhold av straffeloven §34 å tåle inndragning til fordel for statskassen kr. 25000 - tjuefemtusen - kroner.

III. A og B dømmes i medhold av straffeloven §37b å tåle inndragning for destruksjon av en videokassett Panasonic NV-E-180, to 8 mm filmer og 9 fotografier.»

De domfelte er ektefeller. Når det gjelder saksforholdet og deres personlige forhold, viser jeg til lagmannsrettens domsgrunner.

Begge de domfelte har erklært anke mot dommen. A's anke gjelder lagmannsrettens saksbehandling og videre lovanvendelsen vedrørende straffeloven §258 jfr. §257, §195 første ledds første straffalternativ og §206 annet ledd. Også B's anke retter seg mot lovanvendelsen vedrørende straffeloven §206 annet ledd. De domfelte har dessuten begge anket over straffutmålingen og inndragningsavgjørelsen etter straffeloven §34.

Utenom anken har B's forsvarer for Høyesterett reist spørsmål om lagmannsrettens lovanvendelse er riktig når hun er dømt for medvirkning til A's samleie med datteren C sommeren 1982, tiltalebeslutningens post I a, II a og III.

Jeg behandler i det følgende de enkelte ankegrunner hver for seg, dog slik at jeg tar opp lovanvendelsesankene under straffeloven §206 annet ledd samt straffutmålings- og inndragningsspørsmålene under ett for de domfelte.

1. Saksbehandlingsanken

Etter A's mening var det en feil at lagmannsretten ikke etterkom forsvarerens begjæring om utsettelse av hovedforhandlingen. Begjæringen var begrunnet med at det i et oppslag i - - -avisen noen dager forut hadde vært ført til torvs så grovt uriktige opplysninger om saksforholdet, at de uttrukne lagrettemedlemmer med stor sannsynlighet kunne være blitt forhåndspåvirket i skyldspørsmålet. Saken burde derfor etter forsvarernes oppfatning vært behandlet på et senere straffeting og med ny lagrette.

Denne ankegrunn kan ikke føre frem. Lagmannsretten har begrunnet beslutningen om å fremme saken med at det ikke for noen av lagrettemedlemmene forelå noen spesiell inhabilitetsgrunn, og med at den omstendighet at saken var blitt omtalt i massemedia på en uriktig måte, ikke kunne medføre inhabilitet for lagretten som sådan. Jeg må forstå rettens bemerkninger slik at den ikke har sett noen betenkelighet ved å fremme saken for den uttrukne lagrette, og jeg ser ikke grunn til å fravike denne vurdering.

I ankeerklæringen har A også angrepet lagmannsrettens beslutning om å tillate visning av film, fotos og videoopptak som bevis i saken. Denne del av saksbehandlingsanken er med A's samtykke frafalt av hans forsvarer for Høyesterett.

2. Lovanvendelsen vedrørende straffeloven §258 jfr. §257

Domfellelsen av A på dette punkt omfatter to grove tyverier, forøvet om kvelden 22. februar 1984 med ca en halv times mellomrom, fra hans tidligere oppdragsgiver - - - A/S' lokaler, det ene i - - -gt. 3 og det annet i - - - vei i X. Han gjør gjeldende at tyveriene skulle vært ansett som ett sammenhengende forhold, ikke som to selvstendige forbrytelser.

Lagmannen har i rettsbelæringen, som er protokollert på dette punkt, uttalt at tyveriene må betraktes som to atskilte forhold. Han la vekt på blant annet at de to åsteder lå på vidt forskjellige steder i byen, og at tyveri nr. 2 ble foretatt ved hjelp av nøkler som var stjålet ved tyveri nr. 1. Jeg er enig i denne oppfatning og finner at anken på dette punkt må forkastes.

3. Lovanvendelsen vedrørende straffeloven §195 første ledds første straffalternativ - A

I spørsmålet til lagretten var det straffbare forhold under denne post beskrevet slik at A flere ganger i tiden 1979-7. november 1981 hadde hatt utuktig omgang med sin datter C, født xx.xx.1967, «ved å føre sine fingre inn i hennes kjønnsorgan og beføle hennes bryster». Domfelte gjør gjeldende at dette forhold ikke kan betraktes som utuktig omgang i loven forstand, men som utuktig handling, som i tilfelle skulle vært henført under §212 annet ledd. Han har vist til den presisering av de to begrepene som er foretatt i Straffelovrådets innstilling av 17. mars 1960 om revisjon av straffeloven sedelighetskapittel, særlig til side 9 annen spalte.

Jeg antar at anken ikke kan føre frem. Vi befinner oss sant nok i grenseområdet for loven begrep «utuktig omgang». En avgjørelse i Rt-1976-907 bygger således på at det forelå utuktig handling i et tilfelle hvor den domfelte blant annet hadde befølt fornærmede på magen og i underlivet. I vårt tilfelle har domfelte gått lenger; fingrene er blitt ført inn i skjeden. Jeg viser også til at det etter sikker praksis er blitt ansett som utuktig omgang om den ene part masturberer den annen, noe som ligger meget nær forholdet i vår sak. Jeg viser til Andenæs-Bratholm: Spesiell strafferett side 111.

4. Lovanvendelsen vedrørende straffeloven §194 m.v. - B

B er dømt for medvirkning til at datteren C sommeren 1982 hadde et samleie med sin far, og forholdet er henført under straffeloven §194, §196 første ledd og §207 annet straffalternativ. I spørsmålet til lagretten er forholdet beskrevet slik at hun har medvirket til A's handling «ved etter dennes anvisninger å filme samleiet».

B's forsvarer har som nevnt utenom anken gjort gjeldende at hennes forhold - filmingen av samleiet - ikke kan betraktes som medvirkning i loven forstand.

Denne oppfatning kan jeg ikke slutte meg til. Samleiet foregikk i en campingvogn, hvor C oppholdt seg sammen med sine foreldre. Jeg mener det ligger i den situasjon som trekkes opp ved gjerningsbeskrivelsen, at det her er tale om straffbar medvirkning fra B's side. Hun er ikke bare vitende om ektemannens samleie med datteren, men bivåner og godtar det hele og foretar dertil filmopptak av forbrytelsen etter mannens anvisninger. For C selv må morens holdning ved anledningen ha vært en del av misbruket av henne.

5. Lovanvendelsen vedrørende straffeloven §206 annet ledd - begge de domfelte

De domfelte har i årene fra 1978 til februar 1984 drevet såkalte «live-shows» i sitt hjem og andre steder, hvor de har hatt samleie seg imellom i nærvær av tilskuere som hadde betalt for å være til stede. Etter hvert utviklet det seg dithen at B også hadde samleie med en eller flere av tilskuerne, likeledes mot betaling.

Ved tiltalen er forholdet for dem begge henført under straffeloven §206 annet ledd. I spørsmålene til lagretten er det straffbare forhold for A's vedkommende beskrevet i to ledd, nemlig for det første, ved «en rekke ganger å ha hatt samleie med sin kone B til forlystelse for tilskuere mot betaling», og for det annet, ved «en rekke ganger å ha medvirket til at hans kone hadde samleie med andre personer mot betaling» - for begge ledds vedkommende i vinnings hensikt. For hustruens vedkommende er det straffbare forhold angitt slik: «ved . . . i vinnings hensikt en rekke ganger å ha hatt samleie med sin ektemann A til forlystelse for tilskuere mot betaling». For B's vedkommende har altså ikke hennes samleier med betalende kunder vært ansett som straffbare.

Lagmannen har i rettsbelæringen, som her er utførlig protokollert, gitt uttrykk for at de beskrevne handlinger rammes av straffeloven §206 annet ledd. Det gjelder så vel A's medvirkning til at hustruen hadde betalte samleier med andre, som det forhold at den ene av ektefellene hadde samleier med den annen i nærvær av betalende tilskuere. Etter lagmannens oppfatning hadde ektefellene ved disse samleier gjensidig utnyttet hverandres ervervsmessige utukt og også hverandres omgang i vinnings hensikt.

Denne lovforståelse er angrepet av begge de domfelte. Det gjøres gjeldende at ektefellenes samleier med hverandre under omstendigheter som nevnt ikke for noen av dem kan være straffbare etter den bestemmelse det gjelder. A bestrider også at hans medvirkning til hustruens samleier med andre personer rammes av bestemmelsen.

Jeg er kommet til at B's anke på dette punkt må gis medhold, og at A's anke må tas delvis til følge.

Det straffbare forhold er i §206 annet ledd beskrevet i to alternativer. Det ene er å fremme eller utnytte andres ervervsmessige utukt, det annet å fremme eller utnytte andres utuktige omgang. Etter siste alternativ kreves vinnings hensikt hos gjerningsmannen.

Jeg tar først for meg A's medvirkning til hustruens samleier med betalende kunder. Her er lagmannsrettens lovanvendelse etter min mening utvilsomt riktig. Hans medvirkning, slik den er beskrevet, har ikke hatt noe annet øyemed enn å fremme og utnytte hustruens utukt. Denne har vært drevet ervervsmessig og med vinning for øye så vel for henne som for ektemannen. Forholdet rammes dermed både av første og annet punktum i §206 annet ledd. Så langt må domfellelsen av A opprettholdes.

Vanskeligere blir det når vi kommer til det annet forhold, som gjelder begge de domfelte: deres innbyrdes samleier i nærvær av betalende tilskuere. Selve denne utuktshandling som hver av ektefellene her har foretatt, er ikke straffbar, med mindre den hadde vært utført som offentlig forestilling, jfr. straffeloven §211 første ledd bokstav a. Det er, som det har vært uttrykt, ikke prostitusjonen i seg selv, men prostitusjonens «bakmenn» lovgiveren har villet ramme ved bestemmelsene i §206 annet ledd, på samme måte som etter de tidligere bestemmelser i §202 og §203. Om dette viser jeg til Straffelovrådets innstilling av 17. mars 1960 6. Meningen har vært, heter det der, «å samle de ulike forbrytelser som direkte eller indirekte fremmer prostitusjon eller som gir anledning til økonomisk utnyttelse av andres utukt». §206 annet ledd krever derfor at den skyldige skal ha «fremmet» eller «utnyttet» en annens utukt eller utuktige omgang.

Noen slik kvalifisert medvirkning knyttet til den annen ektefelles utukt ved «live-showene» kan jeg ikke se at det ligger i den gjerningsbeskrivelse som lagmannsrettens dom bygger på. Handlingene har ikke for noen av de domfelte gått utover at de hver for seg har utført samleiene med ektefellen mot betaling fra de tilstedeværende. Dette forhold rammes etter min oppfatning ikke av bestemmelsene i §206 annet ledd. I den utstrekning deres aktivitet med henblikk på fremvisning av samleier med den annen ektefelle mot betaling hadde gått lenger enn til selve deltagelsen, ville nok forholdet kunne være straffbart som fremme eller utnyttelse av utukt. Men gjerningsbeskrivelsen er begrenset til selve deltagelsen. Noen utnyttelse eller fremme av kundenes utukt ligger det heller ikke i gjerningsbeskrivelsen.

De domfeltes forsvarere har påstått sine klienter frifunnet så langt angrepet på lagmannsrettens lovanvendelse fører frem. Jeg anser det riktigst at domfellelsen etter §206 annet ledd oppheves for B's vedkommende, og at den også oppheves for A for så vidt gjelder hans samleier med ektefellen i nærvær av betalende tilskuere.

6. Straffutmålingen

Både A og B hevder at lagmannsrettens straffutmåling er for streng. de har fremholdt at det i de seksuelle forhold med datteren C aldri har vært anvendt noen form for vold, tvang eller trusler, at hun så langt man i dag kan se, ikke er påført skader av fysisk eller psykisk art, og at det fortsatt består et nært og varmt forhold mellom henne og foreldrene. Lagmannsretten har etter deres mening ikke lagt tilstrekkelig vekt på dette.

B har videre pekt på at hennes incest-handlinger overfor datteren gjelder bare to enkeltstående tilfeller i 1982-1983, og på at det er belegg i den psykologisk sakkyndiges erklæring til lagmannsretten for at handlingene først og fremst er utslag av hennes følelsesmessige avhengighet av ektemannen.

Jeg antar at den straff lagmannsretten har fastsatt, bør reduseres noe for begge de domfelte etter det resultat jeg er kommet til med hensyn til domfellelsen etter straffeloven §206 annet ledd. For øvrig kan jeg i alt vesentlig tiltre lagmannsrettens straffutmålingsbemerkninger og dens vurdering av behovet for en streng reaksjon.

Misbruket av datteren blir det dominerende ved straffutmålingen for begge de domfelte. For A's del dreier det seg om grov seksuell utnyttelse av datteren gjennom en årrekke, fra hun var 13 år til forholdet ble avslørt i februar 1984, og under omstendigheter som til dels må virke særdeles støtende. Det er riktig at forholdet ikke synes å ha hatt det preg av tvang og voldsbruk som ofte følger incestforbrytelser mot mindreårige barn. Men det er ikke desto mindre datterens avhengighet av foreldrene som har vært utnyttet, og hvorvidt hun går fri for skadevirkninger, vil bare fremtiden kunne vise.

B's overgrep mot datteren har ikke samme omfang og er også av mindre graverende art. Men jeg er enig med lagmannsretten i at det må telle i skjerpende retning at hun har vært en del av miljøet rundt forbrytelsene.

Jeg finner at straffen for A bør settes til fengsel i 3 år, og for B til fengsel i 6 måneder.

7. Inndragning

Lagmannsrettens beslutning om inndragning av penger hos de domfelte, domsslutningens punkt I nr. 2 og II nr. 2, knytter seg til domfellelsen etter straffeloven §206 annet ledd og omfatter en del av den vinning som de domfelte antas å ha hatt ved de forhold som de her er kjent skyldige i.

Etter mitt resultat med hensyn til denne del av domfellelsen, må inndragningsavgjørelsen oppheves for B's vedkommende. Overfor A kan inndragning ikke skje av den del av vinningen som refererer seg til vederlag for utførelsen av samleiene med ektefellen. Den andel av fortjenesten som er tilflytt A som følge av hustruens samleier med andre, kan derimot, og bør etter min mening også, bli gjenstand for inndragning i medhold av straffeloven §34.

Hvor stor denne andel er, lar seg ikke fastslå med sikkerhet. Jeg antar imidlertid at beløpet skjønnsmessig kan anslås til minst kr. 50000, og at dette beløp bør inndras, jfr. straffeloven §34 annet punktum. De opplysninger som foreligger om A's økonomiske forhold, kan etter min mening ikke føre til at inndragningsbeløpet reduseres ytterligere.

A har vært holdt i fortsatt varetekt etter domsavsigelsen i lagmannsretten. Han tilkommer fradrag med i alt 360 dager i fengselsstraffen.

Jeg stemmer for denne dom:

1. Lagmannsrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt B er dømt for forbrytelse mot straffeloven §206 annet ledd, og for så vidt A er dømt for forbrytelse mot samme bestemmelse ved en rekke ganger å ha hatt samleie med sin ektefelle til forlystelse for tilskuere mot betaling.

2. Lagmannsrettens dom oppheves videre for så vidt B er dømt til inndragning av kr. 25000, domsslutningens punkt II nr. 2.

3. I lagmannsrettens dom gjøres for øvrig disse endringer: a) Straffen for A settes til fengsel i 3 - tre - år, med fradrag av i alt 360 - tre hundre og seksti - dager for varetektsfengsel.

b) Straffen for B settes til fengsel i 6 - seks - måneder, med fradrag av 28 - tjueåtte - dager for varetektsfengsel. c) Det beløp som skal inndras hos A i medhold av straffeloven §34, settes til 50000 - femti tusen - kroner.

Dommer Løchen: Jeg er enig med førstvoterende.

Aasland, Dolva og Michelsen: Likeså.

Av lagmannsrettens dom (lagmann Karl Solberg, sorenskriver Einar Raae og Kåre Fjærvoll): I. A, født xx.xx.1946, bopel: Y, sjåfør i selvstendig næringsvirksomhet, har førerkort i klasse I, gift i 1967 med B, har et barn i ekteskapet, datteren C, har avtjent verneplikt i Marinen, inntekt i 1983 ca kr. 79000,-, ingen formue, tidligere ikke straffedømt, men har en del bøter etter vegtrafikkloven,

er av statsadvokaten i Trondheim ved tiltalebeslutning av 7. august 1984 satt under tiltale ved Frostating lagmannsrett til fellelse etter

I. straffeloven §195 første ledds annet straffalternativ, - - -

ved en eller flere ganger i tiden 1979-7. november 1981 å ha hatt samleie med sin datter C, født xx.xx.1967, hjemme på bopel i Y og/eller andre steder,

II. straffeloven §195 første ledds første straffalternativ, - - -

ved flere ganger i tiden 1979-7. november 1981 hjemme på bopel i Y og/eller andre steder å ha hatt utuktig omgang med sin datter C, født xx.xx.1967, nemlig ved å føre sine fingre inn i hennes kjønnsorgan og beføle hennes bryster,

III. straffeloven §194, - - -

ved a. en rekke ganger i tiden 1979-februar 1984 på bopel i Y, hytte i Z og/eller ferieturer sydover å ha hatt utuktig omgang med sin datter C, født xx.xx.1967, nemlig ved samleie, ved å føre sine fingre inn i hennes kjønnsorgan og beføle hennes bryster, og/eller ved å la henne slikke hans kjønnsorgan, b. en gang mellom sommeren 1982 og høsten 1983 på bopel i Y å ha medvirket til at hans datter C, født xx.xx.1967, hadde utuktig omgang med sin mor B ved at disse to gjensidig slikket hverandres kjønnsorganer,

alt ved å utnytte C avhengighetsforhold som datter,

IV. straffeloven §196 første ledd, - - -

ved a. en rekke ganger i tiden 8. november 1981-7. november 1983 på bopel i Y, hytte i Z og/eller feriereiser sydover å ha hatt samleie med sin datter C, født xx.xx.1967, b. til tid og på sted som under post III b nevnt å ha forholdt seg som der nærmere beskrevet,

V. straffeloven §207, annet straffalternativ, - - -

ved til tid og på sted som under post III a nevnt å ha forholdt seg som der nærmere beskrevet,

VI. straffeloven §207, første straffalternativ, - - -

ved til tid og på sted som under post III b nevnt å ha forholdt seg som der nærmere beskrevet,

VII. straffeloven §206 annet ledd,

for å ha fremmet eller utnyttet andres ervervsmessige utukt eller i vinnings hensikt å ha fremmet eller utnyttet andres utuktige omgang,

ved i tiden 1978-februar 1984 på bopel i Y, på hytte i Z, i leilighet i - - -gaten 13 i X og andre steder, en rekke ganger å ha hatt samleie med sin kone B til forlystelse for tilskuere mot betaling, og en rekke ganger å ha medvirket til at hans kone hadde samleie med andre personer mot betaling, alt i vinnings hensikt,

VIII. straffeloven §258, jfr. §257, - - -

ved a. onsdag 22. februar 1984 ca kl. 20.00 å ha banet seg adgang til - - - A/S's lokaler i - - -gaten 3 i X ved å bryte opp og beskadige en dør, og fra lokalene borttatt ca 100 kg kjøttvarer og endel nøkler, b. onsdag 22. februar 1984 ca kl. 20.30 å ha banet seg adgang til - - - A/S's kjølelager i - - - vei i X ved hjelp av stjålne nøkler, og fra lageret borttatt ca 100 kg kjøttvarer,

IX. straffeloven §394 første ledds første punktum, - - -

ved i begynnelsen av august 1983 i - - - vei i X å ha tatt Kirsti Eidsvigs stjålne og forlatte Honda motorsykkel YA 2537 og bragt den til sin hytte i Z. II. B, født xx.xx.1945, bor: Y, født i Æ av g.n. foreldre, begge foreldre er senere avgått ved døden, gift med tiltalte nr. I i 1967 og har en datter med ham, er salgssjåfør i bakeribedrift, inntekt siste år ca kr. 65000,-, ingen formue, tidligere ikke straffedømt og ikke botlagt,

er av statsadvokaten i Trondheim ved tiltalebeslutning av 7. august 1984 satt under tiltale ved Frostating lagmannsrett til fellelse etter

I. straffeloven §194, - - -

ved a. sommeren 1982 i en campingvogn i Sverige å ha medvirket til at hennes datter C, født xx.xx.1967, hadde samleie med sin far, A, ved etter dennes anvisninger å filme samleiet, b. en gang mellom sommeren 1982 og høsten 1983 på bopel i Y å ha hatt utuktig omgang med sin datter C, født xx.xx.1967, ved at de gjensidig slikket hverandres kjønnsorganer,

alt ved å utnytte C's avhengighetsforhold som datter,

II. straffeloven §196 første ledd, - - -

ved a. til tid og på sted som under post I a nevnt å ha forholdt seg som der nærmere beskrevet, b. til tid og på sted som under post I b nevnt å ha forholdt seg som der nærmere beskrevet,

III. straffeloven §207, annet straffalternativ, - - -

ved til tid og på sted som under post I a nevnt å ha forholdt seg som der nærmere beskrevet,

IV. straffeloven §207, første straffalternativ, - - -

ved til tid og på sted som under post I b nevnt å ha forholdt seg som der nærmere beskrevet,

V. straffeloven §206 annet ledd,

for å ha fremmet eller utnyttet andres ervervsmessige utukt eller i vinnings hensikt å ha fremmet eller utnyttet andres utuktige omgang,

ved i tiden 1978-februar 1984 på bopel i Y på hytte i Z, i leilighet i - - -gaten 13 i X og andre steder, i vinnings hensikt en rekke ganger å ha hatt samleie med sin ektemann A til forlystelse for tilskuere mot betaling. - - -

Allerede i 1978 ble ektefellene enige om å annonsere i et ukeblad at de mottok kunder for å bivåne samleier. Det var åpenbart meningen at tilskuerne skulle betale for sitt nærvær. De tiltalte hevder at selv om vinningsmotivet sto sentralt, så foretok de dette for å inspirere personer med et forknytt syn på seksualitet. Alle de som kontaktet ektefellene etter annonseringene fikk svar og fikk anledning til å være til stede for å se ektefellenes samleievirksomhet mot betaling. Alt fant sted på bopel i Y, i en leilighet de disponerte i X, i en hytte de hadde i Z, på forskjellige hoteller i X samt også på andre steder i distriktet. I det vesentlige var det menn som var til stede, og det forekom at de under seansen onanerte til de fikk sedavgang. Men det forekom også at kvinner var tilskuere, muligens å lære for senere å kunne utnytte sin lærdom i tilsvarende virksomhet.

Etterhvert utviklet det hele seg, og ektefellene ble enige om at tiltalte B etter fullført samleie med sin mann, skulle stille seg til disposisjon for samleie med kundene mot nye vederlag, vanligvis minst kr. 500,- i tillegg, men ofte mer. Virksomheten ektefellene drev tiltok i omfang og ble først stoppet da tiltalte A ble pågrepet 22. februar 1984.

Av filmene som ble beslaglagt framgikk det at det hadde vært en omfattende seksuell aktivitet hvor også datteren var involvert ved samleie med sin far og også med utuktig omgang med sin mor.

Retten legger til grunn at den seksualitet som har preget i særegen grad denne familie, har vært utfoldet helt hemningsløst. De to tiltalte fant det således helt naturlig å ha samleie i deres datters nærvær, og etterhvert som C vokste til forekom det endog at tiltalte A mens C oppholdt seg i sengen først hadde samleie med sin kone og deretter med datteren mens moren var vitne til seansen. Angivelig for i ettertid å kunne se sin datters utvikling, tok de med passende tids mellomrom fotografier av C i naken tilstand, og av bildene fremgår at etter hvert som C utviklet seg til ung pike, ble fotografiene delvis fokusert til hennes kjønnsorgan. Tiltalte A begikk allerede tidlig seksuelle overgrep mot sin datter. Dette som tiltalte A kaller «kosingen» besto i at han befølte C over hele kroppen og på hennes kjønnsorgan og etter hvert ved også å stikke fingrene inn i hennes kjønnsåpning. Denne holdning fra tiltalte A's side utviklet seg raskt til at han hadde samleie med datteren. Det er vanskelig å tidfeste når det første samleie fant sted, men retten antar at hun var ca 13 1/2 år gammel, muligens noe yngre. Til å begynne med fant samleiene sted mere sporadisk, men etter hvert som tiden gikk økte hyppigheten av dem.

Det som på mange måter særpreger denne sak er at tiltalte nr. II B gjør filmopptak av sin manns samleie med deres felles datter, og at hun i egenskap av mor selv foretar utuktig omgang med sin datter mens tiltalte A filmer det hele. Dette fant sted på et tidspunkt da C fremdeles var en ubefestet ung pike og ca 14 1/2 år. Retten legger imidlertid til grunn at det var tiltalte nr. I A som tok initiativet til dette, men på den annen side har ikke tiltalte B hatt motforestillinger.

Når det gjelder straffutmålingen finner retten at det må skjelnes mellom de to tiltalte. Det er tiltalte nr. I A som åpenbart er hovedmannen og som ganske tidlig begynte å begå sine overgrep overfor datteren C. Han fortsatte hemningsløst sine overgrep mot datteren gjennom et lengre tidsrom.

Når det gjelder B, legges til grunn at hun tross sin normale intellektuelle utrustning ikke har grepet inn på noen måte til tross for sitt kjennskap til det passerte, men endog har utført utuktig omgang med datteren og medvirket til sin manns aktivitet.

Ut over det som fremgår av hendelsesforløpet, finner retten i skjerpende retning å måtte legge sterk vekt på at det er nødvendig med en streng reaksjon overfor den som misbruker barn som er under modning. Spesielt gjelder dette ens egne barn som under oppvekst og modning åpenbart står i et sterkt avhengighetsforhold til sine foreldre. Seksuelle handlinger av den karakter det her er tale om, og spesielt ved at tiltalte A etter tur har hatt samleie med henholdsvis hustru og datter, virker særdeles støtende og det kunne være en alvorlig hindring for et sunt og naturlig samliv innen familien.

Det legges også vekt på at C bare var en jentunge på anslagsvis 10-12 år da de første overgrep fant sted.

I formildende retning vites intet særskilt å anføre bortsett fra at B etter rettens vurdering har vist mindre skyld, idet hun åpenbart har vært redd for å miste sin mann, og derfor ikke har hatt vilje og evne til å motsette seg noe av det som skjedde. Det nevnes som et moment ved straffutmålingen at C ikke synes pr. i dag å ha hatt fysiske eller psykiske problemer på grunn av det hun har vært utsatt for. Det er videre på det rene at det ikke er brukt vold eller trusler overfor henne. - - -