Rt-1985-612
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1985-05-24 |
| Publisert: | Rt-1985-612 (186-85) |
| Stikkord: | Mønsterrett og markedsføringsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 24. mai 1985 i l.nr. 85 B/1985 |
| Parter: | A/S Pyrox (advokat Jan Ohldieck - til prøve) mot Ole A. Lindanger (høyesterettsadvokat Alf Øgland). |
| Forfatter: | Skåre, Holmøy, Langvand, Backer, Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Markedsføringsloven (1972), Markedsføringsloven (1972) §1, §9, Mønsterloven (1970) §5 |
Dommer Skåre: A/S Pyrox fikk i 1972 mønsterbeskyttelse for en elektrisk tørkehylle, som i saken er betegnet T.H.100. Tørkehyllen var utviklet av ingeniør Ole A. Lindanger, som var ansatt i Pyrox til 1972. Hans rettigheter til tørkehyllen ble allerede i 1971 overdratt til Pyrox.
Pyrox utviklet senere tørkehyllene G.H.80 og 110, som ble godkjent av NEMKO i oktober 1976. Disse hyllene erstattet T.H.100.
Lindanger utviklet i 1972-76 selv en tørkehylle, som han i 1978 lot markedsføre under betegnelsen «Gobi». Pyrox protesterte mot markedsføringen av denne hyllen. Det ble hevdet at «Gobi» var i strid med den mønsterrett Pyrox fikk i 1972 - en mønsterrett som også måtte omfatte hyllene G.H.80 og 110. Videre ble hevdet at Lindanger handlet i strid med markedsføringsloven §1 og §9.
Tvisten ble brakt inn for Bergen byrett, som 26. oktober 1982 avsa dom med slik domsslutning:
«Ole A. Lindanger dømmes til å stanse sin omsetning av tørkehyllen «Gobi», med øyeblikkelig virkning.
Ole A. Lindanger dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale A/S Pyrox en erstatning stor kr. 75000 - syttifemtusen - kroner.
Saksomkostninger idømmes ikke.»
Ole A. Lindanger påanket dommen til Gulating lagmannsrett, som 7. juli 1983 avsa dom med slik domsslutning:
«1. Ole A. Lindanger frifinnes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke, verken for byrett eller lagmannsrett.»
Om saksforholdet for øvrig og partenes anførsler for de tidligere instanser viser jeg til byrettens og lagmannsrettens domsgrunner.
Pyrox har påanket dommen til Høyesterett. Anken gjelder bevisbedømmelsen og lovanvendelsen. I anledning av ankesaken er partene og fire vitner avhørt ved bevisopptak ved Bergen byrett. De omstridte hyller har vært vist i Høyesterett. Det er ikke lagt fram nye dokumenter, og saken står i samme stilling for Høyesterett som for lagmannsretten.
Den ankende part - A/S Pyrox - har i det vesentlige anført:
G.H.80 og 110 er videreutviklinger av T.H.100. Det er slik likhet mellom hyllene med hensyn til idé og utforming at også G.H.80 og 110 omfattes av mønsterbeskyttelsen for T.H.100.
Gobi-hyllene er praktisk talt identiske med de mønsterbeskyttede hyllene. Lengdene er de samme. Alle har langsgående rør med samme ytre diameter. Gobi-hyllene har siden 1980 hatt samme brunfarge som de mønsterbeskyttede hyllene. Watt-styrken er den samme, og de har tilnærmet like festeanordninger. Forskjellen er bare at Gobi-hyllen ikke har plastdeksel på vangene, at den ikke har bryter og at G.H.80 og 110 er utstyrt med en rist. Denne risten er imidlertid et tilbehør som ikke får betydning for den sammenligning som må foretas mellom selve hyllene.
Det må legges vekt på at det dreier seg om særegne produkter. De tekniske ideer som ligger til grunn for Pyrox-hyllene, kan benyttes av konkurrerende foretak, men hyllene kan uten vanskeligheter gis et utseende eller en form som skiller dem klart fra de mønsterbeskyttede hyller. Det må da kreves at konkurrenten benytter seg av disse variasjonsmuligheter. Situasjonen er en annen her enn i Rt-1959-533, der det ble lagt vekt på at artikkelen etter sin art gav små muligheter for utforming av varianter.
Markedsføringen av Gobi-hyllen er under enhver omstendighet i strid med markedsføringsloven §1 og §9. Den sistnevnte bestemmelse forutsetter at det foreligger en forvekslingsfare. Dersom forvekslingsfare ikke finnes å foreligge, må Lindangers handlemåte være i strid med kravet i §1 første ledd om at næringsdrivende skal opptre i samsvar med god forretningsskikk. Det er en feil at lagmannsretten ikke særskilt vurderte forholdet til §1 første ledd.
Ved vurderingen av forholdet til markedsføringsloven må legges vekt på at Lindangers hylle først kom på markedet i 1978 - det vil si på et tidspunkt da G.H.80 og 110 hadde vært markedsført i 2 år. Fra Lindangers side foreligger det en etterligning ikke bare av den hylle han var med på å utvikle for Pyrox, men også av de nye hyller G.H.80 og 110. Senere endret han hyllenes farge og lengde og skapte derved ytterligere likhet med Pyrox-hyllene. Også i forhold til markedsføringsloven er det et poeng at Lindanger kunne ha brukt de tekniske ideer til å utforme et produkt som med hensyn til utseende skiller seg klart fra Pyrox-hyllene.
Fra Lindangers side foreligger det en urimelig nyttelse av Pyrox' innsats. Han har selv ikke hatt utgifter til markedsføring, og produksjonen har han satt bort til andre. Han så sin sjanse da det i 1978 ble kjent at Pyrox kanskje skulle nedlegge virksomheten.
Lagmannsretten tar feil når den finner at det ikke foreligger noen forvekslingsfare, jfr. markedsføringsloven §9. Produktene er så like at en vanlig kunde lett tar feil. Bare Pyrox drev markedsføringstiltak, og det er en nærliggende fare for at kunder ved en feiltakelse kunne komme til å kjøpe en Gobi-hylle i stedet for G.H.80 eller 110. Men selv om slik forvekslingsfare ikke foreligger, tilsier de momenter som er nevnt foran at Lindanger må anses å ha handlet i strid med god forretningsskikk.
Hvis det foreligger overtredelse av mønsterloven eller av markedsføringsloven §1 eller §9, er det også grunnlag for å kreve erstatning. Ut fra den omsetningssvikt som ble konstatert etter at Gobi-hyllene kom på markedet, ble det for byretten lagt ned påstand om at Lindanger skulle betale 400000 kroner i erstatning. Pyrox har imidlertid valgt å godta byrettens tapsberegning.
Den ankende part - A/S Pyrox - har nedlagt slik påstand:
«1. Ole A. Lindanger dømmes til å stanse sin omsetning av tørkehyllen «Gobi», med øyeblikkelig virkning.
2. Ole A. Lindanger dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale til A/S Pyrox en erstatning stor kr. 75000 - syttifemtusen - kroner.
3. Ole A. Lindanger dømmes til å betale saksomkostninger for alle retter.»
Ankemotparten - Ole A. Lindanger - har i det vesentlige anført:
Mønsterretten gjelder bare varens utseende. Det er en klar forskjell i utseende mellom T.H.100 og G.H.80 og 110. Lagmannsretten har derfor rett i at de to sistnevnte hyller ikke omfattes av mønsterretten, og at spørsmålet om inngrep i mønsterretten må avgjøres etter en sammenligning mellom T.H.100 og Gobi-hyllene. Lagmannsretten har utvilsomt rett i at det er slik forskjell mellom disse hyller at et mønsterinngrep ikke foreligger.
Ved anvendelse av markedsføringsloven er det uten betydning at Pyrox hadde opparbeidet et marked før Gobi-hyllen kom i handelen. Markedsføringsloven kan bare anvendes på den bevisste snylting på andres innsats, og den omstendighet at man utnytter et markedspotensiale, er ikke noe klanderverdig forhold. Om Lindanger ville utnytte det markedsmessige vakuum som syntes å kunne oppstå i 1978 da Pyrox hadde visse vanskeligheter, er det selvsagt ikke noe galt i dette.
Lagmannsretten har riktig lagt til grunn at Lindanger hadde sin hylle ferdig utviklet i januar 1976, det vil si ca et halvt år før Pyrox hadde utviklet og fått godkjent G.H.80 og 110. Gobi-hyllene skilte seg fra T.H.100 blant annet ved at den hadde fire og ikke fem rør i hyllen, foruten at vangene hadde fått en enklere og penere form. Den omstendighet at Lindanger valgte en annen farge enn Pyrox, viser at noen etterligningshensikt ikke forelå.
Det har sin naturlige forklaring at Lindanger senere endret lengden på Gobi-hyllene slik at de fikk samme mål som G.H.80 og 110, og at også strømstyrken ble den samme. Målene har sammenheng med standardlengden for de rør som brukes for produksjon av hyllen, og strømstyrken gir seg selv når lengden er fastlagt. Heller ikke lå det noen etterligning i at Lindanger gikk over til en brunfarge som ligner den farge som Pyrox bruker. Lindanger konstaterte ved egne undersøkelser at den farge han hadde valgt ikke falt i publikums smak, og fikk som råd å velge brunt, som også var standardfargen ved det verkstedet som produserte hyllen.
Under enhver omstendighet foreligger det ikke slik forvekslingsfare at markedsføringsloven §9 kan anvendes. Lindanger er enig i det lagmannsretten sier om dette.
Lindanger erkjenner et hvis mønsterloven eller markedsføringsloven finnes å være overtrådt, foreligger det grunnlag for å kreve erstatning. Pyrox har imidlertid ikke ført bevis for noe tap. Det betydelige fall i omsetningen som kunne konstateres i 1978, kan ikke skyldes det meget lave antall Gobi-hyller som ble solgt dette året.
Ankemotparten - Ole A. Lindanger - har nedlagt slik påstand:
«Ole A. Lindanger frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for alle tre instanser.»
Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten og vil bemerke:
Når det gjelder spørsmålet om forholdet til mønsterloven, er jeg enig i den begrunnelse som er gitt av lagmannsretten. Jeg er således enig i at mønsterbeskyttelsen for T.H.100 ikke omfatter G.H.80 og 110, og at Gobi-hyllene er så ulik T.H.100 at de ikke kan anses å krenke mønsterretten for denne hyllen. Når det gjelder de ulikheter med hensyn til utformingen av hyllene som er bestemmende for denne vurdering, viser jeg til lagmannsrettens domsgrunner.
Jeg er også enig med lagmannsretten i at Lindangers handlemåte ikke rammes av markedsføringsloven §9. Bestemmelsen gjelder bare etterligninger som medfører fare for forveksling med andres produkter, og på samme måte som lagmannsretten mener jeg at slik forvekslingsfare ikke foreligger. De hyller som i denne forbindelse må sammenlignes - Gobi-hyllene på den ene side og G.H.80 og 110 på den annen - er like med hensyn til antall rør i hyllen, ytre rørdimensjon, bredde, lengde og watt-styrke, samt tilnærmet like når det gjelder farge. De er imidlertid ulike når det gjelder utforming av vangene, blant annet har G.H.80 og 110 endestykker i plast av en annen farge enn selve metallkonstruksjonen. G.H.80 og 110 har dessuten bryter plassert på den ene vangen, mens Gobi-hyllene ikke har bryter overhodet.
Særlig vekt legger jeg imidlertid på at G.H.80 og 110 har et gitter over rørene som Gobi-hyllene ikke har. Pyrox har i prosedyren for Høyesterett karakterisert dette gitter som et tilbehør til hyllen som ikke skal tas i betraktning når forvekslingsfaren skal vurderes. Dette synspunkt er jeg ikke enig i. Riktignok ligger gitteret løst på selve hyllen. Det følger imidlertid alltid med ved salg, og i reklamemateriell og på emballasje er hyllene avbildet med gitter pålagt. Jeg er enig med lagmannsretten i at gitteret - sammen med de øvrige ulikheter jeg har nevnt - gir G.H.80 og 110 et annet utseende og helhetspreg enn Gobi-hyllene, og at det ikke foreligger slik forvekslingsfare som kreves etter §9. Jeg tilføyer at det heller ikke for Høyesterett er kommet fram opplysninger som viser at forvekslinger faktisk har funnet sted.
Jeg finner heller ikke grunnlag for å si at Lindanger har handlet i strid med god forretningsskikk, jfr. generalklausulen i markedsføringsloven §1 første ledd. De tørkehyller som ble utviklet av Pyrox, bygde på tekniske prinsipper som var kjent på forhånd. Det Lindanger har gjort, er å fremstille en tørkehylle som har et annet og enklere preg enn Pyrox-hyllene. Som jeg allerede har nevnt, foreligger det ikke forvekslingsfare, og jeg kan heller ikke se at det kan reises innvendinger mot selve markedsføringen. Den emballasje som Lindanger bruker, er klart forskjellig fra den som benyttes av Pyrox.
Anken har etter dette ikke ført fram, og i samsvar med den vanlige regel må Pyrox betale saksomkostningene for Høyesterett. Jeg finner imidlertid ikke grunn til å endre lagmannsrettens omkostningsavgjørelse.
Det er lagt fram omkostningsoppgave som viser at ankemotpartenes utgifter for Høyesterett beløper seg til 14000 kroner. Oppgaven legges til grunn.
Jeg stemmer for denne dom:
1. Lagmannsrettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for Høyesterett betaler A/S Pyrox til Ole A. Lindanger 14000 - fjorten tusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.
Dommer Holmøy: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Langvand, kst. dommer Backer og dommer Christiansen: Likeså.
Av byrettens dom (byrettsdommer Kåre Lassen): - - -
Retten legger etter bevisførselen for det første til grunn at saksøkte Ole Andreas Lindanger utarbeidet saksøkerens tørkehylle T.H.100, engang i løpet av tidsrommet 1. juni 1969-28. februar 1972 da han var ansatt funksjonær hos A/S Pyrox.
Norsk Elektrisk Materiellkontroll T.H.100 ble satt i produksjon i 1971-72, ble godkjent av «Nemko» den 19. januar 1971 og ble registrert som lovbeskyttet mønster den 8. september 1972. Saksøkte hadde da overdradd sine rettigheter som utarbeidende funksjonær til A/S Pyrox. Det er på det rene og uomtvistet at saksøkte ikke har hatt noen form for rettigheter i behold når det gjelder saksøkerens tørkehylle. Etter en periode med ansettelse i annet arbeid, startet saksøkte sitt eget firma i 1973.
Enn videre må det legges til grunn at saksøkte i 1975-76 utarbeidet sin modell «Gobi» for strømførende tørkehyller. Den for salgsmessig fremstilling nødvendige godkjennelse fra «Nemko» søkte han ikke om før den 9. mars 1978, og oppnådde så Nemkos godkjennelse den 7. september 1978. «Gobi» kom i produksjon høsten 1978, og kom på markedet fra 17. oktober 1978, og samme høst gikk en ny direktør for A/S Pyrox til aksjon for å få stanset fremstillingen og forhandlingen av «Gobi».
Når det gjelder A/S Pyrox' utgave nr. 2, G.H.80, ble denne godkjent av Nemko den 28. oktober 1976, altså praktisk talt to år tidligere enn den tilsvarende godkjennelse for «Gobi». En ytterligere, 3. «utgave» av G.H.80 ble godkjent av Nemko den 17. desember 1976.
Ved sin bedømmelse er retten for det første kommet til at G.H.80 - den tørkehyllen på saksøkerens hånd som saksøktes modell «Gobi» har størst likhet med, ikke kan ansees å gå inn under den beskyttelse som A/S Pyrox nyter i kraft av mønster-registreringen, en registrering som gjaldt selskapets modell T.H.100. De fremkomne opplysninger, herunder registreringsdokumentets avbilding og en iakttagelse av samtlige tvist-relevante modeller slik de i full størrelse er fremlagt i retten, har ført til den vurdering fra rettens side at G.H.80 ikke utelukkende er en bearbeidelse av den art at den omfattes av T.H.100's mønsterbeskyttelse. Den representerer et nytt mønster i forhold til den. Dette særlig fordi antall ribber er fire, mot T.H.100's fem, og fordi vangene, altså de tverrstykker i hver ende som begrenser tørkehyllens rør eller ribber, har helt rette sider i sin egen lengderetning når det gjelder den «videreførte» modell G.H.80, mens den opprinnelige (og mønsterregistrerte) modell T.H.100 har triangelartete vanger, nemlig vanger med skrå sidelinjer hva vangeflatens lengderetning angår. At bryteren, som er en bestanddel av begge disse Pyrox-modeller, er litt anderledes plassert i G.H.80 enn i T.H.100 kan derimot for sitt vedkommende ikke gjøre den førstnevnte ny i forhold til den andre. Denne detaljen har nemlig minimalt å si for det synsmessige helhetsinntrykk, i motsetning til hva ribbeantallet og enda mere vangenes fasong for sin del har.
G.H.80-modellen, som bevislig er det eneste A/S Pyrox forhandler nå, må altså i mønster-rettslig henseende ansees som ny i forhold til den modellen, T.H.100, som A/S Pyrox har fått registrert og dermed har mønsterbeskyttelse for. Som følge herav er det ikke nok til å foreligge en mønsterkrenkelse om saksøktes tørkehylle «Gobi» likner G.H.80, jfr. derom nedenfor. Det som det må spørres om her ved den mønsterrettslige påstanden fra saksøkerens side, er hvorvidt «Gobi» må ansees å være så lik modellen T.H.100 at den krenker denne beskyttede modell, eller hvorvidt så ikke kan sies å være tilfellet. Det er altså en direkte sammenlikning disse to modellene imellom som blir avgjørende for selve den mønsterrettslige vurderingen.
Dette spørsmålet finner retten det klart må besvares derhen at «Gobi» skiller seg vesentlig fra T.H.100 (mønsterloven §5) og derfor ikke krenker det mønsterbeskyttede. Nærmere dette finner retten det tilstrekkelig å si at «Gobi» er ulik saksøkerens opprinnelige hylle (eller rettere dennes mønstermessige forbilde) på de samme måtene som saksøkerens andre utgave, G.H.80 er det, og dessuten tilkjennegir ytterligere ulikhets-trekk. Til de sistnevnte hører blant annet at noen bryter overhodet ikke er å se - og heller ikke finnes - på Gobi-hyllen.
Etter dette kan retten fastslå at saksøktes tørkehylle ikke krenker det mønsteret saksøkeren nyter beskyttelse for. - - -
Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Lars Sollesnes, Bjarne Danielsen og ekstraord. dommer v/lagmannsretten, sorenskriver Dagfinn Breistein): - - -
Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn byretten.
Når det gjelder spørsmålet om rekkevidden av mønsterbeskyttelsen, har lagmannsretten i det vesentlige det samme syn som byretten. Mønsterbeskyttelse er meddelt for T.H.100. Når det gjelder G.H.80 - og G.H.110 - så adskiller disse seg vesentlig fra T.H.100, og mønsterbeskyttelsen finnes ikke å omfatte disse modeller. Det finnes således ikke å foreligge en bearbeidelse innen rammen av den gitte mønsterbeskyttelse. Lagmannsretten legger her særlig vekt på at antall ribber er fire mot tidligere fem og at «vangene» i betydelig grad har annen form og størrelse. Det legges også vekt på det gitter som kun forefinnes på G.H.80 og G.H.110. Spørsmålet om mønsterbeskyttelse må da bero på en sammenligning mellom T.H.100 og «Gobi». Lagmannsretten finner at det kan konstateres slike vesentlige forskjeller at mønsterbeskyttelse ikke foreligger. Det vises særlig til at det også her foreligger fire ribber samt at «vangene» har en vesentlig annen utforming og størrelse enn på T.H.100. For øvrig vises til byrettens begrunnelse.
Når det gjelder spørsmålet om overtredelse av markedsføringsloven, er lagmannsretten kommet til et annet resultat enn byretten.
Etter bevisførselen legges til grunn at Lindanger så tidlig som i januar 1976 var kommet frem til utformingen av det produkt han nå selger - selv om det senere ble gjort endringer når det gjelder størrelse og farge. Når det gjelder G.H.80 er det på det rene at dette produkt ble godkjent i oktober 1976 og markedsført kort tid senere. Dette tyder på produktskapning ved videreutvikling og forbedring av den opprinnelige T.H.100 - som Lindanger for øvrig selv hadde skapt da han var ansatt i Pyrox. Det forhold at såvel «Gobi» som G.H.80 har fire ribber kan ha sin naturlige forklaring i at en av ribbene i den opprinnelige T.H.100 ikke var strømførende. Det må også sies å være en naturlig videreutvikling at «vangene» måtte få en enklere og penere form. På den annen side er det påfallende at «Gobi» blir godkjent og markedsført fra 1978 i praktisk talt samme størrelse og watt-styrke som Pyrox sin tørkehylle. Selv om det er sammenheng mellom rørtykkelse, størrelse og wattstyrke, må dette i noen grad sies å tyde på etterligning. Det er også påfallende at Lindanger etter en tid gikk over til en brunfarge som er meget lik den som Pyrox hele tiden har nyttet. Lindanger har her anført at han har gått over til en standardfarge som hans produsent nytter til andre produkter, og fordi kundene hadde reagert negativt på den opprinnelige farge. Lagmannsretten finner det imidlertid ikke nødvendig å gå nærmere inn på spørsmålet om det foreligger etterligning, idet lagmannsretten er kommet til at vilkåret som gjelder fare for forveksling ikke er oppfylt.
Selv om antall rør og rørdimensjon er den samme, samt at bredde, lengde, wattstyrke og farge praktisk talt er lik, er det også betydelige forskjeller. Det vises til at «vangene» har forskjellig utforming og størrelse samt at G.H.80 har to farger på «vangene». G.H.80 har også et beslag for opphenging - samt selvlysende bryter - mens «Gobi» er uten dette. I tillegg til disse forskjeller finner lagmannsretten det meget vesentlig at tørkehyllen fra Pyrox leveres med gitter, mens «Gobi» ikke har slikt. Dette finnes å gi et vesentlig annet helhetsbilde av tørkehyllene. Når det gjelder spørsmålet om forveksling er det av betydning at alle tørkehyller fra Pyrox selges med gitter, og etter bevisførselen legges til grunn at hyllene presenteres overfor kundene med påmontert gitter - slik det for øvrig også fremgår av reklamemateriell og emballasje. Etter bevisførselen er det for øvrig ikke fremkommet opplysninger om forveksling. To vitner som har erfaring med salg av begge sorter tørkehyller, har opplyst at det ikke har registert forveksling.
Etter en samlet vurdering er lagmannsretten etter dette kommet til at det ikke kan sies å være fare for forveksling som er av praktisk og reell betydning. - - -