Rt-1985-621
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1985-05-24 |
| Publisert: | Rt-1985-621 (188-85) |
| Stikkord: | Vold mot politiet, Lovanvendelse og straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 24. mai 1985 i l.nr. 87 B/1985 |
| Parter: | Førstestatsadvokat Anstein Gjengedal, aktor mot A (forsvarer h.r.advokat Ole Jakob Bae): |
| Forfatter: | Backer, Skåre, Holmøy, Langvand, Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §127, §228, §326, Løsgjengerloven (1900) §17 |
Kst. dommer Backer: Stavanger byrett avsa 30. januar 1985 dom med denne domsslutning:
«1. A, født xx.xx.1949, dømmes for overtredelse av straffeloven §127, 1. jfr. annet ledd, straffeloven §228 første ledd, straffeloven §326 første ledd nr. 2 og drukkenskapsloven §17 sammenholdt med straffeloven §63 første ledd, til en bot til statskassen stor kr. 5000 - fem tusen kroner - eller hvis boten ikke betales/inndrives 10 - ti - dager fengsel.
2. A dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale erstatning til Erling Rossavik med kr. 337 - trehundreogtrettisju kroner - og til Terje Helland med kr. 30 - tretti - kroner.
3. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr. 1000 - ettusen - kroner.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens dom.
Statsadvokaten i Rogaland har anket over straffutmålingen. Etter hans mening har byretten uriktig lagt til grunn at straffeloven §127 annet ledd får anvendelse. Videre hevdes det at straffen under enhver omstendighet er for mild.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
Domfelte var sammen med sin hustru på vei hjem fra venner, da han like over midnatt utenfor sin bolig traff to politimenn. Disse var opptatt med å avhøre to ungdommer om en rapportert steinkasting mot biler. Domfelte, som var påvirket av alkohol, blandet seg inn i dette på en forstyrrende måte. Politimennene bad ham derfor iallfall et par ganger om å fjerne seg, hvilket han ikke var villig til. Av denne grunn førte de ham bortover mot politibilen uten at det var nødvendig med noen maktbruk. Domfelte grep imidlertid tak i en lyktestolpe og klamret seg til denne. Da han ble rykket løs fra lyktestolpen, falt domfelte oppå den ene av politimennene, og det utspant seg et håndgemeng. Under dette trykket domfelte to fingre inn i øyenhulen på den ene politimannen med den følge at han fikk bloduttredelser der. Videre spyttet han den andre politimannen flere ganger i ansiktet. Etter at domfelte var pågrepet, spyttet han i bilen på vei til politistasjonen en kvinnelig politiaspirant i ansiktet og kom med en rekke uttalelser som var krenkende for henne som kvinne.
Byretten har betegnet politimennenes opptreden overfor domfelte som en overreaksjon på at han ikke ville fjerne seg. Fra forsvareren har det for Høyesterett vært hevdet at politimennene burde ha avstått fra å rykke domfelte løs fra lyktestolpen, og at dette var en lite fornuftig handlemåte som satte igang en kjedereaksjon etter at domfelte hadde fått panikk.
Jeg finner det ikke nødvendig å gå nærmere inn på dette. Selv om politimennenes opptreden eventuelt måtte betegnes som uheldig eller kritikkverdig - slik byretten har lagt til grunn - er dette ikke tilstrekkelig til å bringe straffeloven §127 annet ledd til anvendelse. Denne bestemmelse krever at det må foreligge et utilbørlig forhold, og dette er noe mer enn at en situasjon er feilbedømt eller at man med en større grad av smidighet kunne ha unngått å sette saken på spissen. Jeg finner det klart at politimennenes forhold ikke kan karakteriseres som utilbørlig, og at §127 annet ledd således ikke kan anvendes.
Når det gjelder straffutmålingen, bemerkes at overtredelsen av straffeloven §127 første ledd normalt burde ha ledet til idømmelse av en ubetinget fengselsstraff. I det foreliggende tilfelle er saken imidlertid blitt nærmere tre år gammel, uten at dette kan legges domfelte til last. På denne bakgrunn finner jeg at det må være tilstrekkelig med en betinget fengselstraff, som settes til 30 dager. Ifølge byrettens dom tilkommer domfelte 1 dags fradrag for varetektsfengsel. Ved siden av den betingede fengselsstraff bør det idømmes en ubetinget bot av samme størrelse som den som ble idømt ved byrettens dom. Ved fastsettelsen av straffen anses overtredelsene av straffeloven §326 første ledd nr. 2 og drukkenskapsloven §17 som straffskjerpende omstendigheter etter straffeloven §63 annet ledd.
Det bør etter dette utformes ny domskonklusjon for så vidt angår punkt 1 i byrettens domsslutning, og jeg stemmer for denne dom:
1. A, født xx.xx.1949, dømmes for overtredelse av straffeloven §127 første ledd, straffeloven §228 første ledd, straffeloven §326 første ledd nr. 2 og drukkenskapsloven §17, jfr. straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd, til fengsel i 30 - tretti - dager med fradrag av 1 - en - dag for varetektsfengsel. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år. I medhold av straffeloven §52 nr. 3 idømmes A en ubetinget bot på kr. 5000 - fem tusen - kroner, subsidiært fengsel i 10 - ti - dager.
2. A dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale erstatning til Erling Rossavik med 337 - tre hundre og trettisju - kroner, og til Terje Helland med 30 - tretti - kroner.
3. A dømmes til å betale saksomkostninger for byretten til det offentlige med 1000 - ett tusen - kroner.
Dommer Skåre: Jeg er enig med førstvoterende.
Holmøy, Langvand og Christiansen: Likeså.
Av byrettens dom (byrettsdommer Eyvind Danbolt med domsmenn):
A er født xx.xx.1949. Han bor i - - -veien 13, X. Han er pubvert og oppgir sin årsinntekt til ca kr. 300000,-. Han er uformuende. Han forsørger hustru og 2 barn. Han har en påtaleunnlatelse fra 1964 og han er straffedømt 3 ganger, i 1972 for vinningsforbrytelser, i 1978 for promillekjøring og i 1980 for overtredelse av straffeloven §228 første ledd jfr. annet ledds 1. straffalternativ og løsgjengerloven §17. Straffen ble etter anke til Høyesterett satt til 30 dager fengsel som er sonet.
Ved beslutning av 20. mars 1984 har statsadvokaten i Rogaland satt A under tiltale ved Stavanger byrett til fellelse etter:
I. straffeloven §127 første ledd 2. straffalternativ - - -
ved at han
natt til mandag den 12. juli 1982 ca kl. 00.15 i - - -veien i X for å unngå å bli arrestert stakk høyre hånds finger inn i øyet på politibetj. Rossavik og var så voldsom at han måtte legges i bakken av Rossavik og politibetj. Terje Helland og påsettes håndjern,
II. straffeloven §228 første ledd - - -
ved at han
1. til tid og sted som nevnt under post I spyttet politibetjent Terje Helland flere ganger i ansiktet,
2. under innkjøring til Stavanger politikammer, etter å ha forholdt seg som til tid og sted under postene I og II/1 nevnt, spyttet politiaspirant Vera Breitve i ansiktet,
III. straffeloven §326 første ledd nr. 2 - - -
ved at han
til tid og sted som under post II/2 nevnt forulempet politiaspirant Vera Breitve med utilbørlig tilsnakk så som «se til å få den helvestes fittelukta ut av bilen» og skjelte henne ut med uttrykk som bl. annet «fittefille»,
IV. drukkenskapsloven av 31. mai 1900 §17 - - -
ved at han
etter forsettlig å ha drukket seg beruset til tid og sted som nevnt i postene I, II og III forholdt seg som der nærmere beskrevet. - - -
Retten legger følgende faktum til grunn for dommen:
Litt over midnatt, natt til mandag 12. juli 1982, ble politikonstabel Erling Rossavik og politioverkonstabel Terje Helland som hadde patruljetjeneste, bedt om å kjøre til - - -veien, idet det var kommet melding til politivakten om at noen ungdommer kastet sten på forbikjørende biler. Tjenestemennene kjørte til stedet og påtraff 2 ungdommer, B og C som den gang begge var 19 år gamle. Det er opplyst at disse hadde vært på hotell Y og de skulle hjem til B som bor i - - -veien 17 C. De hadde drukket noe øl, men mener selv at de ikke var særlig beruset. På en bussholdeplass et lite stykke fra B's hjem, traff C en bekjent. Han ble stående og snakke med ham, mens B ruslet videre. Herunder skal B ha kastet noen småstein tilbake mot C. B har benektet at han kastet sten på biler.
Da polititjenestemennene fant B, sto han like utenfor - - -veien 13. De forklarte B hvorfor de var blitt tilkalt. I mellomtiden kom C til stede. Politiet ville ha guttenes personalia. B har i retten forklart at han var opptatt av å forklare politifolkene hva som egentlig hadde skjedd, men at de var lite interessert i å høre hans forklaring. De ville ha opplysninger om personalia. Mens de sto der, kom tiltalte sammen med sin hustru. Disse hadde vært hos noen venner og sett på overføring fra Verdensmesterskapet i fotball. Tiltalte hadde drukket noen flasker pils og hans hustru hadde drukket en flaske vin. De har begge opplyst at de var i særdeles godt humør etter en vellykket aften. Tiltalte bor i - - -veien 13 som har inngang fra den gamle - - -veien, som etter omlegging av veien er blitt liggende som en liten blindvei. A og hans kone hadde tatt drosje hjem og gikk ut av denne oppe på selve veien og spaserte nedover mot sitt hjem. De ble nysgjerrige da de så politibilen og 2 politifolk som snakket med disse ungdommene. Fru A gjenkjente B som en av naboene. Akkurat hvordan samtalen ble innledet, er noe uklart etter bevisførselen i saken. Det er imidlertid på det rene at A temmelig raskt kom med et spørsmål i retning av om politifolkene var gatefeiere i karnevalsantrekk, samtidig som han klapset politioverkonstabel Helland på skulderen. Polititjenestemennene har forklart at de oppfattet dette som forsøk på en morsomhet. De tok ikke det særlig alvorlig. A blandet seg imidlertid inn i saken og gjorde det vanskelig for polititjenestemennene å gå videre med sine spørsmål til B og C. Politifolkene ba A om å gå fra stedet. Han nektet imidlertid det og han hevder selv at han sa at han så å si var på sin egen eiendom. Etter at A enda en gang var blitt oppfordret til å fjerne seg fra stedet, uten å etterkomme dette, ba politifolkene ham om å bli med bort til politibilen. De geleidet ham herunder en på hver side. Situasjonen var fortsatt for så vidt gemyttlig. Politikonstabel Rossavik har forklart at de ikke ventet noen reaksjon fra A og derfor bare holdt ham helt skjødesløst. A rev seg imidlertid løs fra dem og tok tak rundt en lyktestolpe og holdt seg fast. Fra dette øyeblikk av ble det alvor.
Politikonstabel Rossavik har forklart at de nå hadde bestemt seg for å få A med seg, og at han tok tak rundt tiltaltes brystkasse og rykket ham løs fra stolpen, med den følge at Rossavik falt på ryggen i gaten med A halvt over seg. Helland bøyet seg ned over dem og tok tak rundt nakken på A for å holde ham fast. Det oppsto et basketak mens de lå nede. Tiltalte har forklart at han på dette tidspunkt ble hysterisk og kjempet vilt imot. Han har gitt uttrykk for at han en gang tidligere har blitt innbrakt på politikammeret hvor han ble gitt en skikkelig omgang juling, og han var derfor livredd for å komme dit nok en gang. Tiltalte har forklart at han overhode ikke kan huske hva som foregikk fra han lå i bakken og til han kom til politikammeret.
Politikonstabel Rossavik har forklart at mens tiltalte lå nede trykket han 2 fingre inn i Rossaviks øyenhule, med den følge at han fikk bloduttredelser der. Politioverkonstabel Helland har forklart at mens han holdt tiltaltes hode, samlet tiltalte spytt og spyttet ham i ansiktet i alt 7 ganger. Av hensyn til den rapport polititjenestemennene må lage etter en slik episode, tellet Helland hvor mange ganger han ble spyttet i ansiktet.
En drosjesjåfør som kjørte forbi, ble oppmerksom på slagsmålet. Han rullet ned vinduet og politifolkene ropte til ham og ba ham tilkalle forsterkninger. Etter hvert kom der angivelig 4-5 politibiler samt en politimann på motorsykkel. Man fikk håndjern på tiltalte og han ble båret inn i cellebilen hvor han ble lagt på gulvet på ryggen.
Politiaspirant Vera Breitve var med i denne cellevognen. Tiltalte som da hadde på håndjern, sparket vilt rundt seg. Av den grunn satte politiaspirant Breitve seg på lårene hans. Tiltalte spyttet da ifølge hennes vitneforklaring «en klyse blod og snørr» som traff henne på kinnet like under øyet. Vera Breitve har forklart at tiltalte var iført en college-genser. Hun tok vrangborden på denne og la den over tiltaltes munn for å forhindre ham i å spytte flere ganger. Mens de kjørte innover mot politikammeret kom han med de ukvemsord som er gjengitt i tiltalebeslutningens pkt. III.
Tiltalebeslutningens pkt. I og II 1):
Etter de 2 polititjenestemennenes egne forklaringer, er det helt på det rene at gjerningsbeskrivelsen i tiltalebeslutningens pkt. I ikke er riktig formulert. Aktor har under hovedforhandlingen gitt uttrykk for at den korrekte gjerningsbeskrivelse etter hans mening ville være at tiltalte, for å unngå å bli arrestert, stakk høyre hånds fingre inn i øyenhulen på politikonstabel Rossavik og var så voldsom at han måtte holdes i bakken av Rossavik og politioverkonstabel Terje Helland og påsettes håndjern.
Retten finner bevist at tiltalte - etter at han var lagt i bakken - ved vold søkte å forhindre polititjenestemennene Rossavik og Helland i å arrestere ham, idet han ved slag og spark søkte å rive seg løs fra polititjenestemennene som holdt ham, og at han i den forbindelse også forsøkte å få Rossavik vekk ved å trykke fingrene inn i dennes øyenhule. Retten finner også bevist at tiltalte i denne forbindelse spyttet politioverkonstabel Terje Helland flere ganger i ansiktet.
Forsvareren har subsidiært anført at bestemmelsen i straffeloven §127 annet ledd må komme til anvendelse, idet Rossavik og Helland ved utilbørlig forhold har foranlediget A's opptreden. På bakgrunn av de krav man i nyere rettspraksis har stillet til politifolks opptreden, er det rettens oppfatning at tjenestemennene i dette tilfellet må sies å ha foranlediget A's forbrytelse ved utilbørlig forhold. Retten viser i den anledning til Høyesteretts uttalelser i dommer inntatt i Rt-1983-375 og Rt-1984-581.
Selv om det skulle være riktig at B hadde kastet småsten etter biler, er det helt på det rene at det var en ren bagatellsak polititjenestemennene var opptatt med da A blandet seg inn i samtalen. Han var beruset og oppstemt og vanskelig å bli kvitt. Han nektet å gå fra stedet til tross for at han fikk i ethvertfall 2 oppfordringer om dette. Fra det øyeblikk alvoret i situasjonen gikk opp for tiltalte, fikk han imidlertid ingen ytterligere sjanse til frivillig å forlate stedet. Polititjenestemennenes opptreden må karakteriseres som en overreaksjon. De glemte B og C og konsentrerte seg helt om tiltalte. Som Høyesterett uttaler i dommen inntatt i Rt-1983-375 må det til polititjenestemenn «stilles særlige krav til selvbeherskelse i forbindelse med deres tjenesteutøvelse. Selvbeherskelse er både en yrkesetisk plikt og en del av den faglige ferdighet som en politimann skal besitte».
Frem til tiltalte klamret seg til stolpen var situasjonen verken presset eller vanskelig. Fra da av synes det som om polititjenestemennene mistet kontrollen over både seg selv og situasjonen, slik at tiltalte - hvis eneste brøde hadde vært at han ikke frivillig ville forlate stedet - ble dradd løs og kastet i bakken. A's senere opptreden må etter rettens mening sees i lys av det velkjente psykologiske fenomen at aggresjon skaper aggresjon og at tiltalte fikk panikk som følge av polititjenestemennenes plutselige, og etter rettens mening, unødvendig voldsomme reaksjon, da han ikke frivillig ble med dem til politibilen. - - -