Rt-1985-927
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1985-09-04 |
| Publisert: | Rt-1985-927 (308-85) |
| Stikkord: | Skattebetalingsloven av 21, november 1952 nr |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 4. september 1985 i l.nr. 128 B/1985 |
| Parter: | Statsadvokat Pål S. Berg, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ole A. Bachke jr.). |
| Forfatter: | Langvand, Bugge, Løchen, Endresen, Schweigaard Selmer |
| Lovhenvisninger: | Skattebetalingsloven (1952), Skattebetalingsloven (1952) §51, §4 |
Dommer Langvand: Romsdal forhørsrett avsa 15. mai 1985 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1922, dømmes for forseelse mot skattebetalingsloven §51 jfr. §4 til fengsel i 45 - førtifem - dager. Fullbyrdelsen av straffen utsettes etter straffeloven §52 flg. med en prøvetid på 2 - to - år. Videre dømmes han etter straffeloven §52 nr. 3 til en ubetinget bot til statskassen på kr. 5000 - femtusen 00/100 - kroner. Hvis denne boten ikke blir betalt inntrer en straff på 15 - femten - dager fengsel.»
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til forhørsrettens dom.
Politimesteren i Romsdal har anket dommen til skjerpelse av straffen.
Jeg er kommet til at anken bør forkastes.
Domfelte har i mange år drevet entreprenørforretning som personlig firma. Frem til 1. januar 1983 drev han firmaet sammen med en kompanjong. Fra nevnte dato har domfelte vært eneinnehaver. Firmaet gikk konkurs i mars 1985.
Forhørsretten har funnet domfelte skyldig i å ha unnlatt å sørge for at det ble foretatt skattetrekk for firmaets ansatte i perioden fra september 1983 til og med oktober 1984. Når det gjelder størrelsen av det trekkbeløp domfelte har unnlatt å innbetale, er dette i siktelsen oppgitt til kr. 508629, og forhørsretten har funnet det på det rene at det trekkbeløp domfelte har unnlatt å innbetale, er omtrent i denne størrelsesorden. Det er for Høyesterett opplyst at beløpet i siktelsen og det beløp forhørsretten har lagt til grunn, bygger på de ansattes bruttolønn i overensstemmelse med de forskriftsmessige oppgaver over bruttolønn og skattetrekk som var innsendt. Trekkbeløpene ble ikke innbetalt fordi firmaet manglet midler til dette. De enkelte arbeidstakere fikk utbetalt nettolønn, og det var et forholdsmessig skattetrekk i de faktiske utbetalte lønnsbeløp arbeidsgiveren pliktet å foreta. Etter dette må det foretas en reduksjon i forhold til det trekkbeløp som er lagt til grunn i siktelsen og som forhørsretten har bygget på. Det foreligger ingen beregning av det riktige trekkbeløp, men det er på det rene at det må foretas en betraktelig reduksjon i forhold til beløpet i siktelsen.
Når det gjelder den del av de skyldige beløp som senere er innbetalt, legger jeg, ut fra opplysningene i forhørsrettens dom, til grunn at domfelte har betalt ca halvparten av det beløp som er angitt i siktelsen. Vurdert på bakgrunn av det trekkbeløp som skulle betales av lønn som faktisk ble utbetalt til de ansatte, antar jeg at den vesentlige del av det skyldige trekkbeløp på tidspunkt et for siktelsen senere er betalt.
Ved avgjørelsen av om det bør reageres med ubetinget fengselsstraff i et tilfelle som det foreliggende, finner jeg, slik Høyesterett har gjort i tidligere saker, grunn til å se hen til de endringer som ble gjort i straffebestemmelsene i merverdiavgiftsloven i 1983. Jeg viser for så vidt til uttalelsene i Rt-1983-1118 og Rt-1983-1451 og til Høyesteretts dom avsagt 16. august 1985, l.nr. 123/1985. Jeg understreker at domfelte for hele den periode saken gjelder, har sendt inn forskriftsmessige oppgaver. Etter omstendighetene er jeg under noen tvil kommet til at det ikke er grunn til å endre forhørsrettens dom, verken når det gjelder fengselsstraffen eller den idømte bot. Med hensyn til botens størrelse, nevner jeg at domfelte nå er 63 år og har en vanskelig økonomi.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Bugge: Jeg er enig med førstvoterende.
Løchen, Endresen og Schweigaard Selmer: Likeså.