Rt-1986-145
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1986-02-07 |
| Publisert: | Rt-1986-145 (25-86) |
| Stikkord: | Straffeprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 7. februar 1986 i l.nr. 18 B/1986 |
| Parter: | Riksadvokatfullmektig Vidar Helgheim, aktor mot A (forsvarer advokat Ole A. Bachke jr.). |
| Forfatter: | Aasland, Bugge, Dolva, Langvand, Blom |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §283, Veitrafikkloven (1965) §22 |
Dommer Aasland: Fredrikstad forhørsrett avsa 18. november 1985 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1959, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 jfr. §22 annet ledd, til en straff av fengsel i 21 - tjueen - dager, som gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år, uten særlige vilkår, jfr. straffeloven §52 flg., samt ubetinget bot til statskassen på kr. 2000,- - kronertotusen -, subsidiært 6 - seks - dager fengsel.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Politimesteren i Fredrikstad har anket over straffutmålingen, og hevder at det burde ha vært idømt ubetinget fengselsstraff.
Forsvareren for Høyesterett har reist spørsmål om forhørsrettens dom må oppheves fordi det ikke forelå uforbeholden tilståelse av det subjektive vilkår for straff at domfelte forstod eller måtte forstå at det kunne bli politietterforskning på grunn av hans kjøring. Det er vist til avgjørelsen i Rt-1978-350.
Jeg ser først på dette saksbehandlingsspørsmålet, og finner ikke at det er grunnlag for opphevelse av forhørsrettens dom.
Etter protokollatet av den forklaring domfelte avgav for forhørsretten, heter det i rettsboken:
«På spørsmål om siktede erkjente seg straffskyldig etter siktelsen, uttalte siktede ingen ting. Siktede samtykket i at saken blir pådømt i forhørsretten hvis retten finner at betingelsene for dette er til stede.»
At siktede ikke positivt har erkjent seg straffskyldig, er ikke til hinder for at det kan foreligge en uforbeholden tilståelse slik at saken kan pådømmes i forhørsrett, jfr. således Rt-1971-489. Iallfall når siktede ikke direkte bestrider straffeskyld, må det være tilstrekkelig at det fremgår av hans protokollerte forklaring at de objektive og subjektive vilkår for straffbarhet foreligger. I denne saken kan jeg ikke se annet enn at så er tilfelle. Rett nok forklarte domfelte på spørsmål fra forsvareren «at han ikke tenkte over at det kunne ha betydning at han drakk innenfor 6-timers fristen». Men hans forklaring om selve hendelsesforløpet gir etter min mening fullt tilstrekkelig grunnlag for å fastslå at han måtte forstå at det kunne bli politietterforskning på grunn av kjøringen, og dermed at de subjektive straffbarhetsvilkår forelå.
Avgjørelsen i Rt-1978-350, som forsvareren for Høyesterett har vist til, gjaldt et tilfelle hvor siktede forklarte seg i et rettsmøte som ikke hadde til formål å behandle straffespørsmålet, uten å ha forsvarer og uten å være siktet etter vegtrafikkloven §22 annet ledd eller forklart straffbarhetsvilkårene etter denne bestemmelse. Saken atskiller seg således klart fra den foreliggende sak.
Jeg finner at påtalemyndighetens anke over straffutmålingen må tas til følge. Slik domfelte forlot sin bil, måtte det være ikke bare mulig, men høyst sannsynlig at det ville bli politietterforskning. Bilen stod slik at den helt sperret veibanen, om enn i en lite beferdet vei, og det var voldt skade på gjerdet mot den tilstøtende eiendom. At skaden ble voldt under forsøk på å få bilen løs, har i denne sammenheng liten betydning. Jeg tilføyer at ledningene til bilens tenningssystem var skåret over, og domfelte har i sin politiforklaring forklart at han gjorde dette for at det skulle se ut som om bilen var stjålet.
Før de forlot bilen, gav domfeltes passasjer uttrykk for at lensmannen eller eieren av gjerdet straks burde varsles. Domfelte unnlot imidlertid å gi noe slikt varsel, og drakk litt senere på kvelden to-tre halvlitere med pils.
Jeg kan på denne bakgrunn ikke se at det er grunnlag for betinget straff. Når fengselsstraffen gjøres ubetinget, bør boten falle bort.
Jeg stemmer for denne dom:
I forhørsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Bestemmelsen om å utsette fullbyrdelsen av fengselsstraffen går ut.
2. Boten faller bort.
Dommer Bugge: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Dolva, Langvand og Blom: Likeså.