Rt-1986-304
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1986-03-06 |
| Publisert: | Rt-1986-304 (63-86) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Gjenopptagelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 6. mars 1986 i l.nr. 362/1986. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Christiansen, Endresen, Backer |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §417, §170 |
Ved Eiker, Modum og Sigdal herredsretts dom av 2. november 1984 ble fem tiltalte straffedømt for forsikringsbedrageri (straffeloven §272 første ledd), brannstiftelse i - - -stua 17. mai 1983. To av de domfelte, A og B, begjærte fornyet behandling og ble straffedømt for det samme forhold ved Eidsivating lagmannsretts dom av 16. mars 1985. Begge påanket lagmannsrettens dom, og begge anker ble forkastet. A's anke gjaldt foruten straffutmålingen også saksbehandlingen. Avgjørelsen er inntatt i Rt-1985-764. Ved straffutmålingen la lagmannsretten til grunn at A var hovedmann. Han hadde bedt B være seg behjelpelig med gjennomføringen av planen om brannstiftelse. B kontaktet en av de øvrige medvirkere, C, som igjen kontaktet D og denne igjen E, som foretok selve brannstiftelsen. - - -
Advokat Jonas W. Myhre begjærte ved brev av 15. oktober 1985 gjenopptagelse til fordel for domfelte A i henhold til straffeprosessloven §414 nr. 2, og begjæringen ble tiltrådt av A ved erklæring av 17. oktober 1985. Begjæringen ble begrunnet med (1) at B nå sier seg å være hovedmann, altså at A ikke var oppdragsgiver, samt (2) at E nå sier at han ikke foretok brannstiftelsen, altså at brannen må ha en annen årsak. (Under lagmannsrettssaken gjorde B gjeldende at brannen ikke kunne være anstiftet av E.)
Eidsivating lagmannsrett forkastet begjæringen i henhold til straffeprosessloven §417 annet ledd, jfr. §416 annet ledd og avsa 21. oktober 1985 kjennelse med slik slutning:
«Begjæringen om gjenopptagelse forkastes.»
Kjennelsen ble avsagt av lagdommer Gripne som var fungerende lagmann under straffesaken, jfr. domstolsloven §12 annet ledd.
Advokat Jonas W. Myhre, på vegne av A, påkjærte i rett tid lagmannsrettens avgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. I kjæremålet heter det blandt annet:
«Hva gjelder saksbehandlingsfeil påpekes for det første at lagdommer Gripne på egenhånd, uten å ha forelagt saken for øvrige dommere ved lagmannsretten, selv har vurdert de påberopte nye bevis som «åpenbart betydningsløse», jfr. straffeprosessloven §417, annet ledd, hvilket har gitt den lovmessige hjemmel for at han som lagmannsrettens formann i straffesaken mot A, kunne treffe avgjørelsen alene, jfr. straffeprosessloven §416, annet ledd, og §170.
Tatt i betraktning den kritikk som var reist mot lagdommer Gripnes behandling av lagmannsrettssaken samt den generelle innvending som er reist mot nåværende lovs ordning og som er endret ved den nye straffeprosesslov, vil det bli gjort gjeldende at det her er skjedd en saksbehandlingsfeil ved at lagdommer Gripne alene avgjorde begjæringen. - - -»
Det er i kjæremålet vist til en kjennelse inntatt i Rt-1985-799, hvor lagmannsrettens kjennelse ble opphevet. Lagmannsretten hadde forkastet en gjenopptagelsesbegjæring i henhold til straffeprosessloven §417 annet ledd. - - -
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det er den tidligere straffeprosesslov som her får anvendelse.
Bestemmelsen i straffeprosessloven §417 annet ledd jfr. §170 gir rettens formann adgang til å forkaste en begjæring om gjenopptagelse når han finner at de påberopte kjensgjerninger eller bevis, er åpenbart betydningsløse.
Utvalget antar at det med rettens formann i straffeprosessloven §170 menes domstolens formann, i dette tilfelle førstelagmannen i Eidsivating. Slik er den tilsvarende bestemmelse i tvistemålsloven §166, slik den lød før lovendringen som trådte i kraft 1. januar 1986, blitt forstått.
Lagmannsrettens kjennelse er da truffet av dommer uten den nødvendige kompetanse, og kjennelsen må derfor bli å oppheve.
Kjennelsen er enstemmig. - - -