Rt-1986-953
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1986-09-24 |
| Publisert: | Rt-1986-953 (341-86) |
| Stikkord: | Konkurs |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 24. januar 1986 i l.nr. 18 K/1986 |
| Parter: | Min Stil A/S (advokat Trygve Merckoll) mot 1. Erling Nøkleby m.fl. (3 parter) (advokat Torgeir G. Hovind) og 4. Min Stil A/S' konkursbo (advokat Gunnar Stangebye). |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Skåre, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Konkursloven (1863) §133, Tvistemålsloven (1915) §373, §3, §384 |
Erling Nøkleby, Arthur Hurum & Co A/S, Nordseth A/S og Wilborg Bollerød begjærte 19. november 1985 overfor Oslo skifterett firmaet Min Stil A/S tatt under konkursbehandling i medhold av konkursloven §3. Wilborg Bollerød trakk senere sin begjæring tilbake. Det ble holdt rettsmøte til behandling av konkurskravet 9. desember 1985. Pr. denne dato var de tre konkursrekvirentenes krav mot Min Stil A/S henholdsvis kr. 4145,70, kr. 4593,05 og kr. 23482,70 inklusive renter.
Oslo skifterett avsa 12. desember 1985 kjennelse med slik slutning:
«Boet til Min Stil A/S, Prinsensgate 21, 0157 Oslo 1, tas under skifterettens behandling som konkursbo.»
Min Stil A/S ved sin prosessfullmektig, advokat Trygve Merckoll, har i rett tid påanket skifterettens kjennelse til Høyesterett. Anken gjelder bevisbedømmelsen, rettsanvendelsen og saksbehandlingen.
I ankeerklæringen gjøres gjeldende at Erling Nøklebys krav var betalt over bankgiro samme dag som skiftesamlingen ble holdt. Disponent Ronald Wold tilbød seg under rettsmøtet å betale de to andre rekvirentenes krav kontant. Det vises til at det i rettsboken er protokollert følgende:
«Med hensyn til kravene fra Arthur Hurum & Co A/S og Nordseth ville Wold foreta betaling nå. Det ble benektet at det var adgang til å fastholde konkurskravet når det var foretatt betaling. Wold hadde interesse av å betale de angjeldende krav med egne midler da han regnet med at Min Stil A/S ville klare seg.»
Det anføres videre at disponent Wold hadde hele beløpet med i kontanter til skiftesamlingen. Kontantene lå i en konvolutt på bordet og det ble klart tilkjennegitt at oppgjør ville bli foretatt. Min Stil A/S' prosessfullmektig under rettsmøtet, advokatfullmektig Else-Marie Merckoll, hadde tidligere samme dag tatt telefonisk kontakt med skiftedommeren og gjort oppmerksom på at de to kravene ville bli betalt før rettsmøtet. I rettsmøtet ble dette tilbudet gjentatt. Før rettsmøtet var avsluttet reiste advokatfullmektigen spørmål om på hvilken måte oppgjør skulle foretas, enten ved direkte utbetaling eller ved deponering i skifteretten. Til dette svarte skiftedommeren at det ikke var skifterettens oppgave å innkassere eller formidle betaling. Rettsmøtet ble deretter hevet til stor forundring for partene. Forvirringen var så vidt total at partene, etter at dommeren hadde forlatt rettsalen, inngikk avtale om utbetaling av de to konkursrekvirentenes krav. Avtalen gikk ut på at dersom konkurs ikke ble åpnet, skulle beløpet utbetales straks. I motsatt fall skulle avtalen bortfalle. Beløpet ble deponert hos advokat Merckoll.
Det anføres at det i skifterettens kjennelse er gitt til dels motstridende opplysninger om det som foregikk i rettsmøtet. I kjennelsen side 2 heter det: «Med hensyn til de øvrige to krav ble det anført fra saksøktes side at det ville bli foretatt betaling nå.» Senere på side 2 heter det så: «Disse krav er forfalte og noen full betaling har ikke funnet sted det retten vet. Dette presiseres slik at for Nøklebys krav er skjedd en delvis betaling, mens det for Hurums og Nordseths krav ikke er påvist noen som helst betaling.» Det anføres at kjennelsen her gir uttrykk for en misforståelse av situasjonen.
I anken opplyses det at den midlertidige bostyreren er orientert om det som er passert. I forståelse med en representant for skattefogden og en representant for kemneren i Oslo, er det besluttet å fortsette driften inntil det foreligger en avklaring av situasjonen. Bobestyreren har sørget for registrering og kontroll. Det tilføyes at det er få kreditorer i selskapet og at hverken skattefogden eller kemneren har penger til gode. Såvel skattetrekk som merverdiavgift er betalt i tide.
I ankeerklæringen anføres det også at det er Nordseth A/S ved Harald Nordseth som har satt i gang en aksjon for å få erklært Min Stil A/S konkurs, blant annet ved systematisk å kjøpe opp fordringer på firmaet. Aksjonen tar etter den ankende parts mening bare sikte på å overta de lokalene Min Stil A/S leier i Prinsensgate 21 i Oslo.
Etter den ankende parts oppfatning er protokollasjonen i rettsmøtet 9. desember 1985 bevis for at ankemotparten ble tilbudt kontant oppgjør. Dersom Høyesterett ikke gir sin tilslutning til dette, vil det bli begjært avholdt bevisopptak av Ronald Wold og advokatfullmektig Merckoll.
Når det gjelder rettsanvendelsen, må det være på det rene at tilbud om kontant oppgjør i det rettsmøtet som er berammet til behandling av en konkursbegjæring, er satt frem i tide. Dommeren burde derfor ha medvirket til at betaling kunne finne sted under rettsmøtet og ikke avvist dette med den begrunnelse at dette var utenfor skifterettens virkeområde. Dommerens fremgangsmåte anses i strid med gjeldende regler og av denne grunn må kjennelsen oppheves. - - -
Tre av ankemotpartene, konkursrekvirentene, gjør i tilsvar gjeldende at skifterettens kjennelse er riktig både når det gjelder saksbehandlingen og rettsanvendelsen. I tilsvaret er det gjort nærmere rede for bakgrunnen for konkursbegjæringen, og for forholdene omkring en tidligere konkursbegjæring som ble avslått av skifteretten. Det anføres blant annet at Min Stil A/S gjennom lang tid ikke har vært i stand til å gjøre opp for seg, og at selskapet klart er i underbalanse og illikvid. Påstandene om at det ligger andre motiver bak konkursbegjæringen faller på sin egen urimelighet.
De to konkurskravene ble ikke betalt hverken før rettsmøtet eller under rettsmøtet. Det ble ikke lagt frem noen konvolutt på bordet. Det ble sagt at Ronald Wold ville foreta oppgjør, og i den anledning uttalte Wold at han hadde pengene på seg. Det ble altså ikke foretatt noen betaling. Det er ikke grunn til å anta annet enn at Wold ga uttrykk for at han ville betale, men dette er vel noe han tidligere også har gitt uttrykk for overfor kreditorer, uten at dette har ført til resultater. Det var ikke overraskende at rettsmøtet ble hevet, ettersom betaling ikke var foretatt eller fremgangsmåte valgt som kunne likestilles med betaling.
Videre anføres blant annet at det følger av konkursloven §3 at boet skal tas under konkursbehandling dersom det foreligger underbalanse og illikviditet og denne er dokumentert. Dette er tilfellet i denne saken. - - -
I anketilsvar fra Min Stil A/S' konkursbo anfører den midlertidige bobestyreren at en betaling av kravene i den skiftesamlingen der konkursbegjæringen var til behandling, måtte føre til at begjæringen ikke ble tatt til følge, dette under den forutsetning at oppgjør ble foretatt av en tredjemann og at betalingen ikke senere kunne omstøtes, jfr. Brækhus «Utvalgte emner» (1969) 51. Imidlertid ser det ut som om et klart betalingstilsagn med kontante midler ikke kan ha foreligget, siden konkurs likevel ble åpnet. Det anføres at det er mulig at en tvil med hensyn til om det forelå et gyldig betalingstilbud før saken ble tatt opp til kjennelse, bør komme debitor til gode. Den midlertidige bostyrer finner likevel på vegne av konkursboet å måtte fastholde skifterettens kjennelse. - - -
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at skifterettens kjennelse må oppheves.
Skifteretten sier i sin kjennelse 12. desember 1985: «Med hensyn til de øvrige to krav ble det anført fra saksøktes side at det ville bli foretatt betaling nå.» Senere i kjennelsen uttaler retten at den ikke kan se at det foreligger noe klart forsøk på å foreta betaling som kunne ha avverget konkursen, og retten konkluderer med at forsøk på betaling som kunne ha avverget konkursen ikke har funnet sted. Fra rettsmøtet 9. desember 1985 er protokollert: «Med hensyn til kravene fra Arthur Hurum & Co A/S og Nordseth ville Wold foreta betaling nå.»
Det er ut fra skifterettens premisser vanskelig å se om retten har oppfattet det slik at det forelå et tilbud om betaling fra disponent Wold personlig. Utvalget bemerker i denne forbindelse at et tilbud om betaling som settes frem før kjennelse om konkurs er avsagt, og som ikke kan antas å være omstøtelig, må antas å kunne avverge at konkurs åpnes, jfr. Brækhus Konkursrett utvalgte emner (1969) side 51, jfr. også Brækhus Omsetning & Kreditt (1985) side 105 i forhold til konkurslovgivningen av 1984. Utvalget finner at skifterettens avgjørelse lider av tvetydigheter som hindrer prøvelse av anken, jfr. tvistemålsloven §384 annet ledd nr. 5 og bemerkninger i kjennelse tatt inn i Rt-1980-819. Det bemerkes i denne forbindelse at det kan oppstå spørsmål om å nekte anken fremmet etter tvistemålsloven §373 tredje ledd nr. 2. Skifterettens kjennelse må på denne bakgrunn oppheves i medhold av tvistemålsloven §373 første ledd nr. 2 jfr. §373 annet ledd og §384 annet ledd nr. 5, sammenholdt med konkursloven §133 første og annet ledd.
Saksomkostninger blir etter omstendigetene ikke tilkjent. - - -