Rt-1986-976
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1986-09-19 |
| Publisert: | Rt-1986-976 (351-86) |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 19. september 1986 i l.nr. 360 K/1986 |
| Parter: | Geir Madland (advokatfullmektig Per Arne Larsen) mot John Madland (advokat Egil Prestmo). |
| Forfatter: | Michelsen, Holmøy, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §54, Arveloven (1972) §19, Arveloven (1972) |
Ektefellene Garmann og Helene Madland overdro ved kjøpekontrakt 9. mars 1981 sin boligeiendom Peder Claussensgt. 27 i Stavanger til barnebarnet Geir Madland. Skjøte på eiendommen ble utstedt samme dag av Garmann Madland, som hadde hjemmelen til eiendommen, og skjøtet ble også tinglyst samme dag. Ektefellene Madland var da henholdsvis 81 og 79 år gamle.
Garmann Madland døde 24. april 1984, og Helene Madland sitter i uskiftet bo.
Ved stevning 28. oktober 1985 reiste John Madland, sønn av ekteparet Madland og onkel til Geir Madland, søksmål mot Geir Madland med påstand om at kjøpekontrakten skulle kjennes ugyldig. John Madland gjorde gjeldende at salget av eiendommen var ugyldig fordi det var en dødsdisposisjon som krevde testaments form, og at salget krenket pliktdelsregelen i arveloven. Geir Madland påstod seg frifunnet.
Etter hovedforhandling avsa Stavanger byrett 26. mai 1986 kjennelse med slik slutning:
«1. Sak nr. 256/85 A VI avvises. - - -»
Byretten fant at saksøkeren ikke hadde den nødvendige rettslige interesse, jfr. tvistemålsloven §54.
John Madland påkjærte byrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett, som 17. juli 1986 avsa kjennelse med slik slutning:
«Byrettens kjennelse oppheves. - - -»
- - -
Geir Madland har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han gjør gjeldende at lagmannsretten har tolket regelen om rettslig interesse uriktig, og han viser til byrettens begrunnelse for å avvise saken. Hovedregelen i privatrettslige forhold er at den rettslige interesse må være aktuell, jfr. Rt-1954-958. Dersom overdragelsen fra Garmann og Helene Madland til Geir Madland kjennes ugyldig, vil eiendommen gå inn i det uskiftede bo, og John Madland vil da riktignok være beskyttet av gaveforbudet i arveloven §19. Han vil imidlertid ikke være beskyttet om Helene Madland vil selge huset og forbruke formuen. Faste eiendommer kan under uskifte fritt selges til full pris, og gjenlevende ektefelle kan bruke opp vederlaget før uskifteboet skiftes. Arvingene kan protestere mot dette, og de kan ha en forventning om å få en del i eiendommens verdi, men noen aktuell rettighet i så måte foreligger ikke. Lagmannsretten har uriktig foretatt en utvidende tolking av regelen om rettslig interesse i strid med tidligere rettspraksis. - - -
John Madland har i tilsvar gjort gjeldende at lagmannsrettens avgjørelse er riktig. I kjæremålet er det anført at avgjørelsen i Rt-1954-958 innebærer at en rettslig interesse alltid skal være en «aktuell rettslig interesse». Kjæremålsutvalgets bemerkninger om aktuell rettslig interesse i Rt-1954-958 er etter det motparten kan forstå, en presisering av at søksmålsbetingelsene må foreligge på søksmålstidspunktet. Dette er utvilsomt riktig, og det er alminnelig enighet om det. Hvor lagmannsrettens rettsforståelse svikter i forhold til det som kommer til uttrykk i avgjørelsen fra 1954 er ikke presist utviklet av den kjærende part, og motparten finner det derfor ikke hensiktsmessig å kommentere dette nærmere. - - -
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
I det videre kjæremål som her foreligger, kan Høyesteretts kjæremålsutvalg bare prøve om lagmannsretten har lagt en uriktig tolking av en lovforskrift til grunn for sin avgjørelse.
Saksøkeren i saken - nå motparten ved kjæremålet til Høyesteretts kjæremålsutvalg - har gått til søksmål for å få kjent ugyldig den overdragelse av fast eiendom hans foreldre har foretatt. Det gjøres fra saksøkerens side gjeldende at han som livsarving må kunne få underkjent foreldrenes rettshandel fordi det er en dødsdisposisjon som krever testaments form og er i strid med pliktdelsreglene. Det hevdes videre at den er ugyldig på grunn av bristende forutsetninger. Retten til å kreve disposisjonen underkjent må etter saksøkerens mening kunne gjøres gjeldende selv om lengstlevende av foreldrene sitter i uskiftet bo.
Kjæremålsutvalget kan under disse omstendigheter ikke se at lagmannsretten har tolket tvistemålsloven §54 uriktig når den har funnet at saksøkeren har den tilstrekkelige tilknytning til søksmålet, og at vedkommende part må kunne få dom for den materiellrettslige pretensjon han bygger sitt søksmål på.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjæremålsutvalget er enig i lagmannsrettens omkostningsavgjørelse. Det videre kjæremål har imidlertid vært forgjeves, og den kjærende part må pålegges å erstatte motparten omkostningene for utvalget. Beløpet finnes passende å kunne settes til 1000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig. - - -