Rt-1987-1030
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1987-09-09 |
| Publisert: | Rt-1987-1030 (293-87) |
| Stikkord: | Legemsfornærmelse, Strl |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 95/1987, snr 93/1987 |
| Parter: | (Aktor: statsadvokat Lars Frønsdal) mot A (Forsvarer: advokat Arne Meltvedt). |
| Forfatter: | Schei, Halvorsen, Endresen, Aasland, Schweigaard Selmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §288, §43, §228, §52, §53, §54, §60 |
Dommer Schei: Hadeland og Land herredsrett avsa 6 februar 1987 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1958, dømmes for overtredelse av straffeloven §228 første og annet ledd annet straffalternativ til en straff av fengsel i 120 - etthundreogtjue - dager.
Til fradrag i straffen går 13 - tretten - dager for utholdt varetekt, jfr. straffeloven §60.
A må erstatte det offentlige kroner 2.000,- - kronertotusen - i saksomkostninger."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dom.
Domfelte har anket over lovanvendelsen og straffutmålingen. Han gjør gjeldende at det var uriktig å domfelle etter straffeloven §228 annet ledds annet straffalternativ. Brorens død var ikke en forutseelig følge av slagene, jfr. kravet om dette i straffeloven §43. Med hensyn til vurderingen av forutse eligheten har domfelte særlig vist til en uttalelse til bruk for Høyesterett av professor dr. med. Bjørnar Olaisen.
Straffutmålingen er etter domfeltes mening blitt for streng uten hensyn til om domfellelsen etter straffeloven §228 annet ledds annet straffalternativ opprettholdes.
Anken over lovanvendelsen kan etter min mening ikke føre frem. Foranlediget av prosedyren bemerker jeg innledningsvis at Høyesterett må kunne prøve om herredsretten har lagt til grunn en riktig anvendelse av den spesielle aktsomhetsnorm etter straffeloven §43. Denne vurderingen må på vanlig måte skje på grunnlag av det saksforhold herredsretten har beskrevet.
De rettsmedisinsk sakkyndige for herredsretten, professor Olaisen og stipendiat Sidsel Rogde, uttalte i sin skriftlige rapport til herredsretten blant annet: "Døden antas å skyldes blødning i de bløte hjernehinner som følge av stump vold under venstre øre. Erfaringsmessig sees slike blødninger i forbindelse med hodeskader praktisk talt bare ved samtidig beruselse, og alkoholpåvirknigen må derfor antas å kunne disponere for fatalt forløp av en slik skade." Herredsretten la dette til grunn for sin avgjørelse. Den stumpe vold som forårsaket døden, ble utøvd ved at domfelte "slo med knyttet neve under venstre øre til avdøde". Slaget er i dommen beskrevet som "kraftig". I tillegg slo domfelte flere slag mot avdødes hode. Minst ett av slagene var med en flaske med pils i. Under henvisning blant annet til dette, til at professor Olaisen i retten uttalte at det var farlig å slå folk i hoderegionen og til rettens syn om at dette er en vanlig oppfatning blant folk flest, konkluderte den så med at det var forutseelig for domfelte at døden kunne inntre.
Jeg kan ikke se annet enn at herredsretterns anvendelse av straffeloven §43 er riktig. Herredsretten har foretatt den konkrete vurdering etter en omfattende bevisførsel. Blant annet praktiske hensyn setter grenser for hvor utpenslet beskrivelsen av saksforholdet kan gjøres. De sentrale momenter i hendelsesforløpet og faren ved slagene, er beskrevet og vurdert, og jeg finner ikke grunnlag for å tilsidesette herredsrettens konkrete skjønnsmessige vurdering.
Jeg tilføyer at for Høyesterett har domfelte lagt betydelig vekt på en uttalelse fra den ene av de sakkyndige for herredsretten, professor Olaisen. Det uttales blant annet her at dødelige blødninger forårsaket av stump vold mot hode og hals forekommer sjelden. Det er antydet ett til to dødsfall årlig i Norge med en slik årsak. Jeg har forstått det slik at Olaisen uttalte seg på tilsvarende måte for herredsretten. Herredsretten må ha tatt det i betraktning. Jeg kan likevel ikke se at dette viser feil anvendelse av straffeloven §43. Som påpekt av herredsretten utøvet domfelte vold mot avdødes hode, ut over det fatale slag under øret. Minst ett av slagene var med en flaske med væske i. Hele voldsutøvelsen - og ikke bare det slag som forårsaket døden - må tas i betraktning ved vurderingen etter straffeloven §43. Blant annet på grunn av dette er heller ikke dommen i Rt-1984-1325, som domfelte har påberopt seg, særlig parallell. Der hadde domfelte tildelt fornærmede kun ett slag med flat hånd mot høyre kinn. Under betydelig tvil er jeg kommet til at domfeltes anke over straffutmålingen bør tas til følge, slik at straffen gjøres betinget. Etter de opplysninger som er gitt for Høyesterett, må jeg legge til grunn at det var et godt forhold mellom avdøde og domfelte. Det har vært en sterk psykisk belastning for domfelte å ha forårsaket sin egen halvbrors død. Det er blant annet på grunn av dette sannsynlig at en ytterligere soning vil være en vesentlig større belastning for domfelte enn for andre som må sone etter en tilsvarende forbrytelse. Jeg legger ved straffutmålingen også vekt på at domfelte nylig har giftet seg, de venter barn i november, samt at domfelte og hans kone nylig har etablert seg på et småbruk. Av vekt ved straffutmålingen er det også at domfeltes kone - daværende samboer - var implisert i det hendelsesforløp som ledet opp til slagene mot halvbroren, idet domfelte handlet i sjalusi fordi han misoppfattet situasjonen. Dette og at avdøde var domfeltes halvbror, vil kunne gjøre ytterligere soning ekstra tungt også for domfeltes ektefelle og hans nære familie.
Jeg stemmer for denne dom
I herredsrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av straffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.