Rt-1987-1264 (1)
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1987-10-08 |
| Publisert: | Rt-1987-1264 (355-87) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 394 K/1987, jnr 172/1987 |
| Parter: | Marianne Aulie og Anne-Lill Øverbye (advokat Tor Vale) mot Lars Stoesen (advokat Knut Lindboe). |
| Forfatter: | Christiansen, Hellesylt, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §16, Tvistemålsloven (1915) §180, §404 |
I tvist om utkastelse på grunn av manglende betaling av husleie mellom Marianne Aulie og Anne-Lill Øverbye på den ene side og Lars Stoesen på den annen side avsa Oslo namsrett den 18. februar 1987 kjennelse med slik slutning:
"1. Begjæringen om utkastelse tas ikke til følge.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Namsretten la til grunn for avgjørelsen at Stoesen tidligere hadde betalt for meget i husleie, og at dette beløp oversteg det krav som utkastelsesbegjæringen bygget på.
Etter kjæremål fra Marianne Aulie og Anne-Lill Øverbye avsa Eidsivating lagmannsrett den 19. mai 1987 kjennelse med slik slutning:
"1. Namsrettens kjennelse stadfestes forsåvidt gjelder slutningens pkt. 1.
2. I saksomkostninger betaler Marianne Aulie og Anne-Lill Øverbye in solidum til Lars Stoesen 9.545 -nitusenfemhundreogførtifemkroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse."
Det nærmere saksforhold fremgår av namsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Marianne Aulie og Anne-Lill Øverbye har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. De viser til at lagmannsrettens kjennelse bygger på uriktig lovtolkning og lider av saksbehandlingsfeil.
Den fortolkning av tvangsfullbyrdelsesloven §16 som kom til uttrykk i avgjørelsene inntatt i Rt-1968-1350 og Rt-1980-1291 kan ikke oppfattes som en generell regel om at for meget betalt leie uten videre kan bedømmes som forskuddsleie, og ikke som et motkrav. For å kunne anse merleien som forskuddsleie trengs et særskilt rettsgrunnlag - som vedtak av husleienemnda eller selve leieavtalen. Husleienemndas vedtak har ikke gyldighet lenger tilbake enn til 1. september 1984 og noen avtale om at for meget betalt leie skal kunne ansees som forskuddsleie er ikke inngått.
Det fremgår heller ikke av lagmannsrettens kjennelsesgrunner om retten har vurdert hvorvidt leiekontrakten hindrer at betalt merleie ansees som forskudd på senere leieterminer. Det pekes her på at man ut fra leiekontraktens §2 kan fastslå at leien skal betales forskuddsvis for en måned av gangen. Den manglende vurdering hevdes å være en saksbehandlingsfeil som må lede til opphevelse av lagmannsrettens kjennelse.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt:
Begjæringen om utkastelse av Lars Stoesen tas til følge og de kjærende parter tilkjennes saksomkostninger for alle retter.
Subsidiært:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves og hjemvises til ny behandling, og de kjærende parter tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett."
Lars Stoesen har tatt til motmæle i kjæremålet og vist til at lagmannsrettens lovtolkning er overensstemmende med rettspraksis og juridisk teori.
For så vidt gjelder saksbehandlingsfeilen viser Lars Stoesen til at lagmannsretten har gjengitt de kjærende parters anførsler vedrørende leiekontraktens §2 og at dette indikerer at anførslene er vurdert. Kravet til begrunnelse av kjennelser er lempeligere enn kravet til begrunnelse av dommer. Selv når det gjelder dommer, kreves det ikke at retten skal vurdere de anførsler den ikke finner avgjørende for resultatet.
Lars Stoesen har nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Lars Stoesen tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalg nevner at lagmannsrettens avgjørelse er truffet etter kjæremål, og at kjæremålsutvalgets kompetanse følgelig er begrenset til prøving av lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking overensstemmende med tvistemålsloven §404.
Kjæremålet over lovtolkingen retter seg mot lagmannsrettens tolking av tvangsfullbyrdelsesloven §16. Lagmannsretten har uttalt at "ulovlig merleie (er) å betrakte som leieforskudd som kan bos opp med den følge at tvangsfullbyrdelsesloven §16 ikke er til hinder for at kravet gjøres gjeldende under tvangsfullbyrdelsen." Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsrettens uttalelse gir uttrykk for en feilaktig forståelse av tvangsfullbyrdelsesloven §16. Man presiserer at lagmannsretten har lagt til grunn at det foreligger for mye betalt leie som mer enn dekker det leiekrav som ligger til grunn for utkastelseskravet.
Heller ikke kjæremålet over saksbehandlingen kan føre fram. Lagmannsretten har referert de kjærende parters anførsel om at leieavtalen, særlig dens §2, er til hinder for at betalt merleie bedømmes som forskudd på senere forfalte leieterminer. I og med at det er på det rene at det her dreier seg om merleie som er betalt overensstemmende med utleierens krav, kan det ikke ses at lagmannsrettens unnlatelse av å gå nærmere inn på anførselen kan tillegges noen betydning.
Kjæremålet har ikke ført fram, og de kjærende parter må da pålegges å erstatte motpartens saksomkostninger etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd.
Saksomkostningene settes til 2.000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
SLUTNING:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Marianne Aulie og Anne-Lill Øverbye en for begge og begge for en til Lars Stoesen 2.000 - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.
Riktig utskrift: