Rt-1987-1521
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1987-12-18 |
| Publisert: | Rt-1987-1521 (405-87) |
| Stikkord: | Vold mot politiet, Straffutmåling, Gjentagelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 142/1987, Snr 176/1987. |
| Parter: | Påtalemyndigheten (aktor: statsadvokat Petter J. Johnsen) mot A (forsvarer: advokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Røstad, Backer, Bugge, Christiansen, Schweigaard Selmer |
| Lovhenvisninger: | Løsgjengerloven (1900) §17, Straffeloven (1902) §127, §52, §53, §54, §63 |
Dommer Røstad: Hammerfest herredsrett avsa 29. juni 1987 dom med denne domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1966, dømmes for overtredelse av straffeloven §127 første ledd, 2 straffalternativ til en straff av fengsel i 36 -trettiseks- dager.
2. Fullbyrdelsen av straffen utsettes med en prøvetid på 2 - to - år, jfr. straffeloven §52-54.
3. Saksomkostninger ilegges ikke."
Domsslutningen mangler en henvisning til løsgjengerloven §17 og straffeloven §63 annet ledd. Domspremissene viser at domfeltes forhold av retten er antatt å rammes også av løsgjengerloven §17, og retten har bemerket at denne forgåelse vil bli bedømt etter regelen i straffeloven §63 annet ledd.
Dommen er avsagt under dissens. Rettsformannen stemte for at straffen ble gjort ubetinget.
Statsadvokaten i Troms og Finnmark har påanket dommen på grunn av straffutmålingen og fremholdt at fengselsstraffen burde ha vært gjort ubetinget. Det er i ankeerklæringen vist til at domfelte i mai 1986 var dømt for tilsvarende forgåelse - overtredelse av straffeloven §127.
Jeg er kommet til at anken ikke bør tas til følge.
Om saksforholdet vil jeg først bemerke:
Politiet tok hånd om domfelte da han var sterkt alkoholpåvirket og ikke kunne antas å ta vare på seg selv. Under innbringelsen har han bitt en politimann i baken og forsøkt å skalle en annen og sparket etter en tredje. Dette forhold må sees i sammenheng med at domfelte seks måneder tidligere var dømt for overtredelse av bl.a. straffeloven §127. Fullbyrdelsen av den dom ble avsluttet bare en måned forut for den forgåelse som ankesaken gjelder.
Disse forhold taler - etter mitt syn - sterkt for at det reageres med ubetinget fengsel, slik rettsformannen med støtte i rettspraksis voterte for i denne sak.
Saken har imidlertid enkelte særtrekk som jeg finner grunn til å fremholde.
Det er fremlagt erklæring i saken som viser at domfelte lenge har hatt betydelige psykiske problemer. Plagene økte etter den forgåelse han nå er dømt for. Plagene ble så kraftige at han måtte avbryte sitt arbeidsforhold som fisker. I januar/februar 1987 innså han at han trengte hjelp, både med hensyn til rusproblemer og mer grunnleggende problemer. Han tok kontakt med Ungdomspsykiatrisk Team ved Fylkessjukehuset i X. Det ble innledet et behandlingsopplegg. Som ledd i dette fulgte domfelte de råd og den veiledning man gav ham. Domfelte har holdt opp å bruke stoff og har sterkt begrenset forbruk av alkohol. Han har fått arbeid, som er viktig i hans rehabilitering. Domfelte har nå stabilisert seg, og han lever i fast samboforhold. Det er for Høyesterett opplyst at domfelte fortsatt er i ordnede forhold. Det foreligger ingen opplysninger om nye forgåelser fra hans side.
Disse momenter kan likevel ikke gi tilstrekkelig grunnlag for å fravike den faste praksis man har om straffastsettelse i saker av denne karakter.
Når jeg likevel er kommet til at anken bør forkastes, er det ut fra den noe særegne foranledning til domfeltes voldsanvendelse. Denne har - slik jeg bedømmer forholdet - klare likhetspunkter med sak omtalt i Rt-1985-1264.
Domfelte ble vekket opp der han satt sovende ute på gaten. Herredsrettens flertall fant at domfeltes handlinger skyldtes at han fikk panikk. "Grunnen til at han fikk panikk" - heter det videre i flertallets uttalelser - "var ikke bare at han var beruset. Panikken oppsto på bakgrunn av tidligere angstproblemer og beruselse, og at han tidligere hadde vært i slagsmål, og brått ble vekket av politiet. Han var derfor forvirret og fikk panikk." At han da befant seg i en forvirringstilstand, fremgår også av at han ropte "ikke drep meg". Jeg er således kommet til at domfeltes forvirringstilstand sammen med de øvrige særegne omstendigheter, kan gjøre det berettiget å anvende betinget fengselsstraff slik herredsrettens flertall gjorde.
Når fengselsstraffen gjøres betinget, bør domfelte ilegges en ubetinget bot. Denne kan passende settes til kr 3.000, subsidiært 10 dager fengsel.
Da herredsrettens domsslutning - som alt nevnt - er noe mangelfull, former jeg ny konklusjon.
Jeg stemmer for denne dom:
1. A, født xx.xx.1966, dømmes for overtredelse av straffeloven §127 første ledd annet straffalternativ og løsgjengerloven §17, sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 36 - trettiseks - dager.
2. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.
3. I medhold av straffeloven §52 nr. 3 idømmes A en ubetinget bot på 3.000 - tretusen - kroner, subsidiært fengsel i 10 - ti - dager.
Riktig utskrift bekreftes: