Rt-1987-1524
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1987-12-18 |
| Publisert: | Rt-1987-1524 (407-87) |
| Stikkord: | Fartsoverskridelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 144/1987, snr 148/1987. |
| Parter: | Påtalemyndigheten (aktor: statsadvokat Anne C. Buer) mot A (forsvarer: advokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Aasland, Backer, Christiansen. Mindretall: Schweigaard Selmer, Røstad |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §5, §31 |
Dommer Aasland: Nedre Romerike herredsrett avsa 19. mars 1987 dom med denne domsslutning:
"A, født xx.xx.1961, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 jfr. §5 jfr. Samferdselsdepartementets skiltforskrifter gitt 10. oktober 1980 jfr. skilt nr. 362 til en straff av fengsel i 14 - fjorten - dager.
A dømmes videre til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr. 2.000,- - kronertotusen -. Saksomkostningsbeløpet forfaller til betaling 14 - fjorten - dager etter at dommen er forkynt."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen, som er avsagt under dissens. En av meddommerne stemte for at fengselsstraffen ble gjort betinget.
Domfelte har påanket dommen på grunn av straffutmålingen. Jeg er kommet til at anken må forkastes.
Domfelte er funnet skyldig i fartsoverskridelse. I en sone hvor det gjaldt fartsbegrensning på 60 km/t er det funnet bevist at domfelte kjørte "med en hastighet av ca 110 km/t". Ved en så betydelig fartsoverskridelse skal det etter rettspraksis reageres med ubetinget fengselsstraff med mindre særegne omstendigheter skulle tilsi noe annet, jfr. uttalelse i Rt-1986-985 lnr. 108.
Etter mitt syn foreligger det ikke i denne sak slike særegne omstendigheter.
Fartsoverskridelsen skjedde i tettbygd strøk. Den fant sted en fredagskveld til en tid da det måtte regnes med at det kunne være myke trafikanter langs veien. At trafikkforholdene var gode, kan jeg ikke legge avgjørende vekt på.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Røstad: Jeg stemmer for at anken tas til følge, slik at den fastsatte fengselsstraff gjøres betinget, kombinert med en følbar bot. Hensett til domfeltes arbeids- og inntektsforhold, finner jeg at boten passende kan settes til kr 4.000.
Som førstvoterende tar jeg utgangspunkt i at det etter rettspraksis må foreligge særegne omstendigheter for å gjøre fengselsstraffen betinget ved en slik fartsoverskridelse som det her er tale om.
Etter mitt syn foreligger det i denne sak slike særegne omstendigheter.
Det er i herredsrettens dom opplyst at aktor for retten hadde vist til at kjøreforholdene og forholdene for øvrig var gode, og at det ikke var påstått at det var tale om noen uforsvarlig kjøring. "Farten som sådan" - uttales det for øvrig - "skapte ingen ytterligere problemer". Politiets rapport med anmeldelse av forholdet inneholdt også følgende bemerkning: "Det var tørr veibane, god sikt, liten trafikk, mørkt med veibelysning da forholdet inntraff."
Ut fra det trafikkbilde som forelå ved forgåelsen, mener jeg det er berettiget her å gi betinget fengselsstraff.
I spørsmålet om bruk av ubetinget fengselsstraff, finner jeg grunn til å bemerke:
I en tidligere sak - Rt-1987-368 - har jeg fremholdt at jeg vanskelig kan se at en dom med fastsetting av betinget fengselsstraff kombinert med en ubetinget bot av en viss tyngde - supplert med en administrativ beslaglegging av førerkort - kan ha en vesentlig svakere almenpreventiv effekt enn en ubetinget fengselsstraff. Jeg vil tilføye at den betingede del av reaksjonen i tilfelle som det foreliggende, ofte burde kunne tilføres positive elementer som den ubetingede fengselsstraff ikke i seg selv vil gi rom for. Jeg sikter med dette til et pedagogisk virkemiddel som gir muligheter for å pålegge lovbryteren en tids samfunnstjeneste. Denne vil kunne utformes i en ramme som overfor lovbryteren representerer en positiv lærepenge om faremomenter ved ubetenksom og uvettig kjøring som den vi her står overfor. I denne sak har det ikke vært reist spørsmål om å anvende betinget fengselsstraff med samfunnstjeneste som særvilkår.
Rettsordenens strengeste virkemiddel mot lovbrudd, ubetinget fengselsstraff, bør - hos oss slik det også er lagt til grunn i anerkjent internasjonal kriminalpolitikk - forbeholdes lovbrytere med en markert kriminalitetslegning og kriminalitet av noen tyngde, med kvalifikasjon til art, grovhet og omfang. Slike synspunkter bør ikke overses i den situasjon vårt land nå er stilt overfor, med en økende kriminalitet av grov karakter og med presserende problemer såvel i selve kriminalitetsbekjempelsen som i fullbyrdelsen av fengselsstraff, med forsinket fullbyrdelse og særlige problemer under fullbyrdelsen.
Jeg stemmer således for at fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes og at domfelte ilegges en ubetinget bot på 4.000 kroner.
Riktig utskrift bekreftes: