Rt-1987-368
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1987-03-19 |
| Publisert: | Rt-1987-368 (79-87) |
| Stikkord: | Fartsoverskridelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 36/1987, nr 13/1987 |
| Parter: | Aktor: kst statsadvokat Petter J Johnsen mot A (Forsvarer: advokat Ole Jakob Bae) |
| Forfatter: | Halvorsen, Endresen, Langvand, Justitiarius Sandene. Mindretall: Røstad |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §5, Straffeloven (1902) §52, §53, §54, §31 |
Dommer Halvorsen: Orkdal forhørsrett avsa 26 november 1986 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1968, dømmes for overtredelse av vegtrl. §31, jfr. §5, 1. ledd til en straff av fengsel i 2l - tjueen - dager. Fullbyrdelsen av straffen utsettes etter reglene i strl. §53, §54 med en prøvetid på 2 - to - år.
2. A, født xx.xx.1968, idømmes i medhold av strl. §52 nr. 3 en ubetinget bot på kr 2.000,- - totusen -, subsidiært 8 - åtte - dagers fengsel."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Politimesteren i Uttrøndelag har anket over straffutmålingen, idet han mener det burde ha vært idømt en ubetinget fengselsstraff.
Jeg finner at anken må tas til følge.
Forhørsretten har lagt til grunn at domfelte, med to kamerater som passasjerer, kjørte med en gjennomsnittshastighet av l20 km/t over en veistrekning på 460 meter i en midlertidig skiltet 60 km-sone. En så betydelig fartsoverskridelse må lede til ubetinget fengselsstraff med mindre det foreligger helt spesielle formildende omstendigheter.
Forhørsretten har videre bygget på at kjøringen fant sted på en moderne riksvei med meget god standard, som i dag på den aktuelle strekning er skiltet med 80 km/t. Det er ingen avkjørsler fra veien, og retten la videre til grunn at det var gode kjøreforhold og god sikt og ingen andre biler på veien da kjøringen fant sted. Forsvareren har sterkt fremhevet at det fremgår av dommen, at grunnen til at veistrekningen midlertidig var skiltet med 60 km/t var at det pågikk arbeid på veien på dagtid, idet den ikke var helt ferdig.
Jeg er ikke enig i forsvarerens betraktning her. Slik jeg forstår dommen, hadde ikke domfelte foranledning til å tro at skiltene ikke hadde noen aktuell funksjon, se Rt-1986-747.
Jeg kan etter dette ikke se at det er tale om slike spesielt formildende omstendigheter i denne sak at det er grunnlag for å gjøre fengselsstraffen betinget. Jeg tilføyer at jeg ikke deler forhørsrettens oppfatning om at siktedes relativt unge alder, 18 1/2 år, kan tillegges vekt i formildende retning. De hensyn som tilsier en streng straffutmålingspraksis i saker om grove fartsovertredelser, gjør seg ikke minst gjeldende overfor denne unge aldersgruppe, se bl a Rt-1980-1426.
Etter min mening må det idømmes en ubetinget fengselsstraff, og jeg finner at den passende kan settes til 18 dager. Når fengselsstraffen gjøres ubetinget bør boten falle bort.
Jeg stemmer for denne dom:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til ubetinget fengsel i 18 - atten - dager.
Dommer Røstad: Jeg er kommet til at anken ikke bør tas til følge, og vil til begrunnelse av mitt syn på saken bemerke:
Som nevnt av førstvoterende, består det straffbare forhold i at domfelte på riksvei hvor det var oppstilt skilt om fartsbegrensning, 60 km/t, holdt en fart etter gjennomsnittsmåling antatt til 120 km/t.
Forhørsretten har under sine bemerkninger om straffastsettelsen uttalt at et forhold som dette "ligger i grenseområdet for idømmelse av en ubetinget fengselsstraff". Jeg er ikke enig i dette. Etter fast rettspraksis skal det i utgangspunktet anvendes ubetinget fengselsstraff ved en så grov fartsoverskridelse. Denne reaksjon kan bare fravikes hvor det foreligger særegne omstendigheter, særlig knyttet til trafikkbildet.
Jeg tar mitt utgangspunkt i at kjøringen fant sted - slik det er beskrevet i dommen og også nevnt av førstvoterende - "på en moderne riksvei med meget god standard". Veien er i dag skiltet med 80 km/t. Skiltingen for redusert hastighet - 60 km/t - var, heter det videre i dommen, begrunnet i "at veien ikke var ferdig og det pågikk arbeid på dagtid". Den kjøring som dommen gjelder, fant sted på kveldstid etter ordinær arbeidstid. Dette moment må telle med i vurderingen av straffespørsmålet. Heri må videre inngå særegne omstendigheter som er understreket i forhørsrettens dom:
Kjøringen fant sted på en strekning hvor det ikke var noen avkjørsler; det var gode kjøreforhold og god sikt; det var ikke andre biler på veien da kjøringen fant sted.
Det er på en slik bakgrunn man må vurdere den tankeløshet domfelte har lagt for dagen ved sin klart uforsvarlige kjøring. Domfelte skulle - ut fra en situasjon som ikke avdekket noen faremomenter - demonstrere for noen venner bilens motor.
Etter min oppfatning er det her ikke tilstrekkelig grunn til å skjerpe den straff forhørsretten har fastsatt. Jeg tilføyer at det fremgår av forhørsrettens dom at domfelte om kort tid skal inn i det militære.
Jeg kan vanskelig anta at en dom på betinget fengsel kombinert med en ikke ubetydelig bot som må oppfylles kan ha en vesentlig en svakere effekt på denne lovbryter og i forhold til almennheten - herunder de alderskategorier som domfelte tilhører - enn den straff førstvoterende går inn for. Hertil kommer de mange vesentlige ulemper som vil være forbundet med en ubetinget fengselsstraff, i noen grad aksentuert i den nåværende situasjon med betydelige problemer ved kriminalitetsbekjempelse og straffullbyrdelse.